Lagrette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lagrette er den norske betegnelsen på juryen som avgjør skyldspørsmålet i straffesaker som går for lagmannsretten. En lagrette består av ti personer, med like mange kvinner som menn. Lagmannsretten blir satt med lagrette i straffesaker hvor en person er tiltalt for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre mer enn seks års fengselsstraff. Det vil i praksis si i drapssaker, alvorlige narkotikaforbrytelser, alvorlige seksualforbrytelser og grove ran.

Lagrettens sammensetning[rediger | rediger kilde]

Vilkårene for å være medlem av lagretten er de samme som for å være lekdommer. Vanligvis er det personer som har en viss erfaring som lekdommere fra tingretten som blir valgt til å sitte i lagretten. Lagrettemedlemmene må velge en person som skal fungere som ordfører i lagretten, denne personen styrer møtene hvor lagretten skal avgjøre skyldspørsmålet og er den som leser opp svaret på om den/de tiltalte er skyldig(e) eller ikke.

Saksbehandlingen[rediger | rediger kilde]

Lagretten skal kun ta stilling til om den tiltalte er skyldig eller ikke, den skal ikke ta stilling til utmåling av straffen eller om tiltalte skal betale erstatning til fornærmede. For at tiltalte skal kunne straffes kreves det at flere enn seks av lagrettemedlemmene svarer ja på skyldspørsmålet. Hvor mange og hvem som har stemt for frifinnelse eller domfellelse blir ikke opplyst. Lagretten skal kun si «ja» eller «nei» på spørsmål om tiltalte er skyldig, og skal ikke gi noen begrunnelse for sitt standpunkt.

Dersom lagretten kommer til at tiltalte er skyldig, skal ordføreren samt tre andre medlemmer (som velges ut ved loddtrekning) gå sammen med de tre fagdommerne i lagmannsretten for å avgjøre hvilken straff den tiltalte skal dømmes til. Også et medlem av lagretten som har svart nei på skyldspørsmålet kan bli trukket ut til dette, og må i såfall legge til grunn at tiltalte er skyldig i behandlingen av straffespørsmålet.

Dersom lagretten kommer til at tiltalte ikke er skyldig, kan fagdommerene sette til side lagrettens avgjørelse dersom de enstemmig mener at den tiltalte klart er skyldig. Saken vil da bli behandlet på ny med såkalt forsterket meddomsrett hvor det deltar tre fagdommere og fire lekdommere. Ingen av dommerne kan ha vært med på den første behandlingen av saken. Dersom lagretten kommer til at tiltalte er skyldig, kan fagdommerene også sette denne avgjørelsen til side. Det kreves da at bare to av dommerne mener at det er klart at den tiltalte er uskyldig. Saken vil da på samme måte bli behandlet på ny med forsterket meddomsrett.

Skyldspørsmålet kan ikke ankes inn for Høyesterett. Dersom lagrettens avgjørelse blir stående, er skyldspørsmålet dermed som utgangspunkt endelig avgjort. Unntak fra dette kan forekomme dersom forsvareren får medhold i Høyesterett i at det er begått avgjørende saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling. Er dette tilfelle vil saken gå på nytt i lagmannsretten med forsterket meddomsrett på samme måte som der hvor fagdommerne i lagmannsretten setter lagrettens kjennelse til side.

Kritikk mot ordningen med lagrette[rediger | rediger kilde]

Det har de senere år kommet kritikk mot ordningen med lagrette i straffesaker for lagmannsretten. Den sterkeste innsigelsen har vært at lagretten ikke begrunner sine avgjørelser, og man vet derfor ikke hva som ligger bak svaret som lagretten gir. Den manglende begrunnelsen medfører at man ikke kan føre kontroll med at lagretten har lagt en riktig forståelse av rettsreglene eller bevisene til grunn.

Justisdepartementet har nylig sendt ut et høringsnotat om reduksjon av bruken av lagrette i straffesaker.[1] Fra departementets side har det særlig vært pekt på at det i mange sedelighetssaker har funnet sted frifinnelser som fagdommerne har satt til side. Dette medfører at hele saken må opp til ny behandling, noe som igjen fører til kostnader for samfunnet. Også for fornærmede og tiltalte kan dette være en ekstra belastning. Det er derfor blitt tatt til orde for at denne typen saker bør gå med forsterket meddomsrett første gang de behandles i lagmannsretten. Ellers har det vært vektlagt at det er den straffen det vil være aktuelt å idømme i saken som bør være avgjørende for om saken skal gå med lagrette, og ikke som i dag den øverste strafferammen som gjelder for handlingen(e).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Høringsnotat fra Justisdepartementets lovavdeling: «Hurtigere behandling av straffesaker»