Peter Motzfeldt
Peter Motzfeldt (født 3. august 1777 på Stubban i Orkdal, død 1. april 1854) var kaptein og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han «Artillerie-Corpset». Han var også statsråd fra 1815 til 1837.
Han var sønn av infanterikaptein Ulrik Anton Motzfeldt (f. 1738) og Andrea Birgitte f. Bull (1738–1815). Da faren døde alt 1783, satt moren igjen i små kår. P. Motzfeldt kom da i huset hos sin onkel major Jacob Motzfeldt, som oppdro ham. 1792 kom han inn ved Artilleriakademiet i København og ble sekondløytnant i artilleriet med stasjon i Fredrikstad 1796. Derfra ble han sendt som premierløytnant til St. Thomas i Vestindia.
Her tilbragte han fem år, inntil engelskmennene erobret kolonien og han ble ført i krigsfangenskap til Reading. Han ble utvekslet og kom tilbake til Norge i april 1809. Her ble han sjef for en artilleriavdeling i Bergen, hvor sorenskriver Christie var en av hans venner. Sammen med ham var han medlem i den litterære klubben «Quodlibet».
I 1814 ble han valgt til en av Bergens representanter ved Riksforsamlingen, men ettersom han samtidig ble valgt også av artillerikorpset, inntrådte han etter Christian Frederiks bestemmelse som korpsets representant. I forsamlingen inntok han en fremtredende plass og viste seg som en ivrig tilhenger av Christian Frederik og motstander av unionen med Sverige. Som medlem av konstitusjonskomiteen tok han vesentlig del i grunnlovsarbeidet og var en av forsamlingens mest virksomme talere og arbeidere. Ved grunnlovens vedtagelse og kongevalget 17. mai var han forsamlingens visepresident.
Etter forsamlingens oppløsning vendte han tilbake til Bergen. Han møtte så igjen som representant for Bergen ved det overordentlige storting i oktober-november 1814. De fire bergenserne stemte da imot unionen med Sverige, men Motzfeldt ble likevel medlem av komitéen som skulle forhandle med de svenske kongelige kommissærene.
Etter valget av Carl XIII gikk Motzfeldt inn i den nye regjeringen 18. november. Han ble først medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm sammen med Christian Krohg. Da det første ordentlige storting kom sammen i Christiania 1. juli 1815, trådte han ut av statsrådsavdelingen og vendte tilbake til Norge, kanskje fordi Carl Johan ønsket at han skulle påvirke stemningen til fordel for forslaget til riksakt.
Motzfeldt reiste imidlertid videre til Bergen av helbredshensyn. Først 4. mai 1816 trådte han inn i den norske regjering og overtok Armédepartementet. I denne stillingen ble det hans første oppgave å gjennomføre en lov om hærens innskrenkning. 1818–19 var han igjen medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor han senere gjorde tjeneste enda fire ganger. 1822 overtok han det nye Revisjonsdepartementet, og 1825 var han under et opphold i Stockholm medlem av komiteen som forberedte Mellomriksloven av 1827.
På grunn av et kjøligere forhold til Carl Johan ønsket Motzfeldt seg etter hvert bort fra statsrådsposten, men det varte lenge innen han fikk ønsket oppfylt. Først i 1837, da sønnen U. A. Motzfeldt ble tilsidesatt av kongen i forbindelse med en professortittel ved universitetet, ba han om avskjed. Han ble så formann i den første Unionskomite 1839, men trådte ut 1840.
Resten av sitt liv levde han tilbaketrukket som privatmann i Christiania. Han var blitt gift 1804 med Erneste Birgitte Margrethe Stenersen (1789–1848).
