Norges Grunnlov § 121

Paragraf 121 i Norges Grunnlov er Grunnlovens endringsregel. Den gir instruks om hvordan Stortinget kan endre, fjerne eller tilføye noe til Grunnloven. Paragrafen stiller opp både materielle og prosessuelle krav til hvordan endring skal utføres.

Paragrafen har blitt benyttet mange ganger siden Grunnloven ble vedtatt i 1814. Se oversikt over grunnlovsendringer.

Prosessuelle krav[rediger | rediger kilde]

Følgende prosessuelle krav må være oppfylt for at en endring, fjerning eller tilføyelse til Norges Grunnlov skal anses som gyldig:

Forslag om endring må fremsettes på første, andre eller tredje Storting etter et nytt valg. Det vil si at forslag til endringer ikke kan fremsettes siste året i en stortingsperiode
Forslaget skal ved fremleggelse også kunngjøres offentlig
Forslaget må godkjennes på første, andre eller tredje storting under neste stortingsperiode
To tredjedeler av Stortinget må stemme for endring (såkalt kvalifisert flertall).
To tredjedeler av Stortinget må være tilstede ved avstemning (dette følger av § 73)
Ved vedtak skal endringen underskrives av stortingspresidenten og stortingssekretæren og oversendes til Kongen for offentliggjøring. Kongen har ikke vetorett slik han har for vanlige lovvedtak etter § 78

Materielle krav[rediger | rediger kilde]

Følgende krav til grunnlovsendringens innhold må være oppfylt for at endringen skal være gyldig:

Endringen må ikke motsi Grunnlovens prinsipper
Endringen må ikke forandre konstitusjonens ånd

De materielle kravene gir ingen presise retningslinjer for hva som er innenfor kravene eller ikke. Ingen endringer av Grunnloven vedtatt av Stortinget har blitt ansett for å bryte med disse kravene.

Paragrafens nåværende tekst[rediger | rediger kilde]

Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges Grunnlov bør forandres, skal forslag derom fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei. Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik forandring.

En således vedtatt grunnlovsbestemmelse underskrives av Stortingets president og sekretær og sendes kongen til kunngjøring ved trykken som gjeldende bestemmelse i kongeriket Norges Grunnlov.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Paragraf 121 i Norges Grunnlov hos Lovdata

v d r Norges Grunnlov
Paragrafer	§ 1 § 2 § 3 § 4 § 5 § 6 § 7 § 8 § 9 § 10 § 11 § 12 § 13 § 14 § 15 § 16 § 17 § 18 § 19 § 20 § 21 § 22 § 23 § 24 § 25 § 26 § 27 § 28 § 29 § 30 § 31 § 32 § 33 § 34 § 35 § 36 § 37 § 38 § 39 § 40 § 41 § 42 § 43 § 44 § 45 § 46 § 47 § 48 § 49 § 50 § 51 § 52 § 53 § 54 § 55 § 56 § 57 § 58 § 59 § 60 § 61 § 62 § 63 § 64 § 65 § 66 § 67 § 68 § 69 § 70 § 71 § 72 § 73 § 74 § 75 § 76 § 77 § 78 § 79 § 80 § 81 § 82 § 83 § 84 § 85 § 86 § 87 § 88 § 89 § 90 § 91 § 92 § 93 § 94 § 95 § 96 § 97 § 98 § 99 § 100 § 101 § 102 § 103 § 104 § 105 § 106 § 107 § 108 § 109 § 110 § 111 § 112 § 113 § 114 § 115 § 116 § 117 § 118 § 119 § 120 § 121
Historisk	Bondeparagrafen Jesuittparagrafen Jødeparagrafen
Bakgrunn	Riksforsamlingen Christian Frederik Eidsvollsbygningen 17. mai (grunnlovsdag)