Massachusetts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 42°21′N 72°01′V

Massachusetts
Flagg Våpen
Basisdata
Hovedstad: Boston
Største by: Boston
Guvernør: Deval Patrick
Areal
- Totalt:
- Land:
- Vann:

27 336,21 km²
20 305,56 km²
7 030,65 km²
Befolkning:
- Tetthet:
3&506&6547629&6 547 629 (2010)
239,52 innb./km²
Innlemmet: nr: 6
år: 1788
Forkortelse: MA
Tidssone: UTC -5/-4
Kart over Massachusetts
Kart over Massachusetts

Massachusetts er en delstat i USA, i regionen New England. Boston er hovedstaden. Massachusetts er også kalt Utdannelsestaten, siden flere av verdens beste universiteter, blant annet Harvard og MIT, ligger der. Delstaten har en rik historie, siden det var her de første immigrantene fra «Mayflower» kom og at «The Boston Tea Party» fant sted her.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forskjellige algonkinske stammer slo seg ned i området før de europeiske bosetningene. I Massachusetts Bay-området bodde Massachusettene. Området nær Vermont og New Hampshire-grensene og i Merrimack-elvens dal var det tradisjonelle hjemmet til Pennacook-stammen. Cape Cod, Nantucket, Marthas Vineyard og det sørøstlige Massachusetts var hjemmet til Wampanoag som pilegrimene møtte. Helt i enden av Cape Cod bodde den nært beslektede Nauset-stammen. Mye av de sentrale delene og Connecticut-elvens dal var hjemmet til de løst organiserte Nipmuc-folkene. Berkshires var hjemmet til både Pocomtuc og Mahican-stammene. Utflyttede Narragansett og Mohegan fra henholdsvis Rhode Island og Connecticut var også tilstede.

Massachusetts Bay-kolonien ble oppkalt etter den innfødte befolkningen, Massachusettene, hvis navn betyr «et stort fjellsted» i referanse til et lite fjell som i dag er kjent som «Blue Hill» (lokalisert på grensen til Milton og Canton, rett sør for Boston). Massachusettene ble alle utryddet av en epidemi kort tid etter ankomsten til kaptein John Smith i 1614. Pilegrimene fra Humber-regionen i England etablerte sin bosetning ved Plymouth i 1620, da de ankom på Mayflower. Frem til 1691 da de ble slått sammen, var Massachusetts Bay-kolonien og kolonien Plymouth separate kolonier.

Massachusetts Bay Colony-perioden (1629–1686)[rediger | rediger kilde]

Pilegrimene ble snart fulgt av puritanere fra Themsen-regionen i England som etablerte Massachusetts Bay-kolonien. Selv om puritanerne kom til Massachusetts i leting etter religiøs frihet, var de ikke tolerante for andre religioner enn deres egen. Folk som Anne Hutchinson, Roger Williams og Thomas Hooker forlot Massachusetts og reiste sørover på grunn av puritanernes manglende religiøse toleranse. Williams endte opp med å grunnlegge kolonien Rhode Island og Hooker grunnla Connecticut. Kong Filips krig (16751676), den blodigste indianerkrigen i den tidlige kolonitiden, inkluderte betydelige kampanjer i Pioneer Valley og Plymouth-kolonien. Det tok mange år for koloniene i det sørlige New England å komme seg fra krigens ettervirkninger.

Provinsen New England (1686–1692)[rediger | rediger kilde]

I mai 1686 ble Massachusetts Bay-kolonien oppløst, da Joseph Dudley ble president av New England under en kommisjon etablert av kong Jakob II. Dudley etablerte sin autoritet senere i New Hampshire og King's Province (del av dagens Rhode Island), og beholdt denne posisjonen til sir Edmund Andros ankom for å bli den kongelige guvernøren i New England Dominion. Dudley fortsatte som medlem av guvernør Andros sitt råd.

Boston-kolonistene gjorde opprør da nyhetene om tronsbestigelsen til William og Maria ankom. Andros og hans embetsmenn ble holdt fanget på Castle Island og så sendt tilbake til England som fanger. Andros ble renvasket og ble guvernør i Virginia (1692–98).

Den kongelige kolonien Massachusetts (1692–1774)[rediger | rediger kilde]

Betydelige guvernører i denne perioden var Thomas Hutchinson, sir Francis Bernard og Thomas Gage. Gage var den siste britiske guvernøren i Massachusetts.

Revolusjonstidens Massachusetts (1760–1780-årene)[rediger | rediger kilde]

Massachusetts var den første kolonien som gjorde opprør mot britenes styre og satte dermed i gang den amerikanske revolusjon. 9. februar 1775 erklærte det britiske parlamentet Massachusetts for å være i opprør og sendte tropper for å gjenopprette orden i kolonien.

5. mars 1770 ble afro-amerikaneren Crispus Attucks fra Framingham drept (sammen med fire andre amerikanske kolonister) i en hendelse som ble kjent som Boston-massakren. Attucks er ofte regnet som det første omkomne i den amerikanske revolusjonen.

Flere tidlige revolusjonsslag fant sted i Massachusetts, inkludert slagene ved Lexington og Concord (hvor det berømte skuddet som ble hørt verden rundt ble avfyrt), slaget ved Bunker Hill og beleiringen av Boston.

Commonwealth of Massachusetts (1780–i dag)[rediger | rediger kilde]

Boott Mills, tekstilfabrikk, nå museum i Lowell.

En konstitusjonell konvensjon trakk opp en konstitusjon som ble skrevet hovedsakelig av John Adams, og folket ratifiserte den 15. juni 1780. I dag er grunnloven den eldste fungerende i verden. John Hancock ble den første guvernøren i Commonwealth of Massachusetts.

6. februar 1788 ble Massachusetts den sjette staten som ratifiserte Amerikas forente staters konstitusjon.

15. mars 1820 ble området Maine utskilt fra Massachussets som en følge av Missouri-kompromisset og ble den 23. staten i Amerikas forente stater.

I løpet av attenhundretallet ble Massachusetts ledende i den industrielle revolusjonen i USA. Bedrifter rundt Boston produserte tekstiler og sko og bedrifter rundt Springfield produserte verktøy og papir. [1] Økonomien gikk fra å være en hovedsakelig landbruksøkonomi til å bli en industriøkonomi, først ved hjelp av vannkraft og senere dampmaskiner som forsynte bedriftene, kanaldriften og senere jernbanedriften med energi.[2] I begynnelsen ble de nye industriarbeiderne hentet fra omliggende jordbruksstrøk, men senere besto de i stor grad av innvandrede grupper[3], først fra Irland[4], senere også fra land som Canada (Quebec), Polen[5],[6] Italia[7] osv.

I årene som ledet opp til den amerikanske borgerkrigen var Massachusetts et senter for progressive idéer og kampen for avskaffelse av slaveriet. Horace Mann gjorde Massachusetts skolesystem ti l en modell for hele USA.[8] Henry David Thoreau og Ralph Waldo Emerson ga store bidrag til amerikansk tekning.[9]

Industrien i Massachusetts kom inn i en nedgang på begynnelsen av nittenhundretallet da mange bedrifter flyttet ut. På 1920-tallet hadde konkurranse fra sørstatene og midt-vesten sammen med den store depresjonen ført til kraftig nedgang i de tre store industrigrenene i Massachusetts: tekstil, sko og mekanisert transport.[10] Nedgangen fortsatte til siste halvdel av århundret. Mellom 1950 og 1979 falt antallet personer i Massachusetts som var ansatt i tekstilindustrien fra 264 000 til 63 000.[11] Dette ledet til en stor flukt av gode jobber fra den vestlige delen av Massachusetts som ble sterkt rammet av de-industrialiseringen også på slutten av nittenhundretallet.[12]

I den østlige delen av Massachusetts ble økonomien etter 2. verdenskrig omformet fra tungindustri til en service- og høyteknologisk basert økonomi.[13] Offentlige kontrakter, private investeringer og forskningssentra ledet til en bedret situasjon for næringslivet med redusert arbeidsledighet og økte inntekter. Forstadsbebyggelse bredte om seg og på 1970-tallet den såkalte Route 128 korridoren full av høyteknologiselskaper som rekrutterte ferdigutdannede fra områdets mange eliteinstitusjoner innen høyere utdanning.[14]

Styresett og politikk[rediger | rediger kilde]

Styret av Massachusetts er som hos de andre delstatene delt inn i tre avdelinger : den utøvende, den lovgivende og den dømmende.

Massachusetts har en lang politisk historie; tidlige politiske strukturer var blant annet Mayflower Compact fra 1620, de to adskilte Massachusetts Bay og Plymouth koloniene og den samlede kolonien Province of Massachusetts. Massachusetts grunnlov som ble utformet av John Adams ble vedtatt i 1780 da den amerikanske uavhengighetskrigen var i gang, fire år etter konføderasjonsartiklene var utformet og åtte år før USAs nåværende grunnlov ble vedtatt i 1788. Det er den eldste grunnlovene i verden som fortsatt er i bruk.[15]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Resultater fra presidentvalg
År Republikansk Demokratisk
2008 36% 1,105,908 62% 1,894,067
2004 37% 1,070,109 62% 1,803,801
2000 33% 878,502 60% 1,616,487
1996 28% 718,107 62% 1,571,763
1992 29% 805,049 48% 1,318,662
1988 46% 1,194,635 53% 1,401,416

Massachusetts er blant de mer liberale statene i USA. Begge plassene i senatet og alle de ti plassene i representantenes hus besittes av demokrater. Senator John Kerry fra Massachusetts stilte til presidentvalget i 2004. Den andre senatoren, Ted Kennedy, bror av tidligere president John F. Kennedy, døde 25. august 2009 og til allmenn overraskende vant Scott Brown fra Republikanerne det suppleringsvalget som ble avholdt over Kennedys senatsplass. Dermed tok republikanerne tilbake noe av demokratenes hegemoni i delstaten, og sikret seg det 41. mandatet og dermed negativt flertall (filubustermandat) i Senatet.

Ved valget i 2006 gjenerobret demokratene guvernørembetet, som hadde vært republikansk de siste 16 årene. Tidligere statsadvokat Deval Patrick er delstatens første svarte guvernør. Demokratene har stort flertall i begge kammer av delstatsforsamlingen; 35-5 i førstekammeret og 141-19 i andrekammeret.

Fylker[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over fylker i Massachusetts

Massachusetts har 14 fylker (counties).

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Bureau of the Census estimerte at befolkningstallet i Massachusetts var 6 587 536 den 1. juli 2011, en økning på 0,61% fra folketellingen i 2010.[16]

Befolkningsutviklingen i Massachusetts 1790-2010
År
1790
  
378 787
1800
  
422 845
1810
  
472 040
1820
  
523 287
1830
  
610 408
1840
  
737 699
1850
  
994 514
1860
  
1 231 066
1870
  
1 457 351
1880
  
1 783 085
1890
  
2 238 947
1900
  
2 805 346
1910
  
3 366 416
1920
  
3 852 356
1930
  
4 249 614
1940
  
4 316 721
1950
  
4 690 514
1960
  
5 148 578
1970
  
5 689 170
1980
  
5 737 037
1990
  
6 016 425
2000
  
6 349 097
2010
  
6 547 629
Kilde: 1910-2010[17]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall verdi  % av BNP År. kilde
BNP 337,6 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 5,0% 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 11,1% 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 45.877 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Biblioteket ved Harvard Business School

Massachusetts var med Massachusetts Education Law of 1647 den første delstaten som krevde at kommunene skulle ansette en lærer eller etablere skole.[18] Horace Mann, grunnlegger av Westfield State University, arbeidet på attenhundretallet for reformer som kom til å legge grunnlaget for mye av dagens offentlige skolesystem.[19][20] Massachusetts er delstaten med USAs eldste grunnskole (The Mather School, 1693), den eldste videregående skolen ((Boston Latin School, 1635)[21], den eldste internatskolen (The Governor's Academy, 1763), det eldste universitetet (Harvard University, 1636)[22] og det eldste universitetet for kvinner ((Mount Holyoke College, 1837).[23]

I 1852 ble Massachusetts den første delstaten til å innføre obligatorisk skolegang.[24] Massachussets er blant de delstatene som bevilger mest til den offentlige skolen, målt per elev.[25] På nasjonale prøver i USA ligger Massachusetts ofte helt på toppen eller nær toppen.[26]

Massaschusetts har 121 institusjoner innen høyere utdanning. Harvard University og Massachusetts Institute of Technology som begge ligger i Cambridge rangeres blant de aller beste universitetene i verden.[27] I tillegg til disse er flere institusjoner rangert blant de 40 beste på nasjonalt nivå: Tufts University, Boston College og Brandeis University.[28]

Når det gjelder såkalte Liberal arts college (spesialiserte på lavere studier innen klassiske fag) har Massachusetts også flere som er rangert helt i toppen på nasjonalt plan: Williams College, Amherst College og Wellesley College. Andre som plasserer seg blant de 40 beste er Smith College, College of the Holy Cross og Mount Holyoke College.[29]

Det offentlige University of Massachusetts (UMass) har fem campuser i delstaten, og den største, Amherst, har over 25 0000 studenter.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): Massachusetts: A Concise History, s. 129 og 211
  2. ^ Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): Massachusetts: A Concise History, s. 202
  3. ^ Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): Massachusetts: A Concise History
  4. ^ Peter Stevens:It was a Bitter Cup of Tea Then, and the Same is True Today Boston Irish Reporter, 6. mai 2011 hentet 8. august 2012
  5. ^ Poles in Massachusetts Rootsweb, Mass History, hentet 8. august 2012
  6. ^ Katharine Garstka: Occupations of Polish Immigrants to the U.S.Genealogy, suite 101, hentet 8. august 2012
  7. ^ Mass ImmigrationDante Alighieri Society of Massachusetts, hentet 8. august 2012
  8. ^ Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): The American Journey: A History of the United States s. 251
  9. ^ Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): The American Journey: A History of the United States s. 254
  10. ^ Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): Massachusetts: A Concise History s. 246
  11. ^ Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): Massachusetts: A Concise History, s.276
  12. ^ Robert Forrant og Jeffrey Muckensturm: Are Finance Control Boards the Answer to Job Loss, Shrinking Revenues, and Grinding Decline
  13. ^ Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): Massachusetts: A Concise History, s. 275-283
  14. ^ Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): Massachusetts: A Concise History, s. 284
  15. ^ John Adams and the Massachusetts Constitution Supreme Judicial Court, hentet 8.august 2012
  16. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (CSV). 2011 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. desember 2011. Besøkt 21. desember 2011. 
  17. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data - 2010 Census». 2010.census.gov. Besøkt 17. august 2011. 
  18. ^ Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B. (1982): American Educators' Encyclopedia, s. 313.
  19. ^ Dejnozka m. flere (1982) s. 311
  20. ^ Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): The American Journey – A History of the United States.
  21. ^ Eddy Ramirez: The First-Class State Usnews.com, 27.november 2007
  22. ^ Harvard Plans to Name First Female President New York Times, 10. februar 2007
  23. ^ Mount Holyoke Admissions InformationStudypoint.com, hentet 8. august 2012
  24. ^ Vicky Grocke:Compulsory EducationUniversity of Notre Dame, hentet 8. august 2012
  25. ^ Public Education Finances 2008 US Census Bureau, juni 2010
  26. ^ States That Spend The Most On Education24/7 Wall Street/Huffington Post, 3. juni 2011, oppdatert 31. juli 2011
  27. ^ World's top 100 universities 2012: their reputations ranked by Times Higher EducationThe Guardian, hentet 8. august 2012
  28. ^ National University Rankings U.S. News, hentet 8. august 2012
  29. ^ National Liberal Arts College RankingsU.S. News & World Report, hentet fra usnews.com 8. august 2012

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000). Massachusetts: A Concise History. Amherst, MA: University of Massachusetts Press. ISBN 1-55849-248-8. 
  • Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B.; (1982). American Educators' Encyclopedia. Westport, CT: Greenwood Press. ISBN 0-313-20954-5. 
  • Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998). The American Journey – A History of the United States. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall. ISBN 0-13-656562-X.