Lars Andreas Oftedahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Andreas Oftedahl
Født19. mai 1781[1][2]Rediger på Wikidata
København
Død17. mars 1843[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelsePrest, politiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Lars Andreas Oftedahl også Lauritz Andreas Oftedahl (født 19. mai 1781 i København, død 17. mars 1843Fiskum i Eiker) var en norsk prest som var medlem av RiksforsamlingenEidsvoll.[3][4]

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Lars Larsen Oftedahl (1750–1827) og Ellen Evetoft (1758–1843). Faren Lars (sønn av Lars) var yrkesmilitær og ble forflyttet til Danmark der Lars ble født. I Nyborg gikk han 1790 på latinskole.[5] Faren ble forflyttet til Kristiansand der Lars ved Kristiansand katedralskole tok examen artium i 1796. Året efter fikk han som 16-åring jobb som "hører". Han ble cand.theol. i 1801 i København. Han fikk beste karakter.[trenger referanse]

Fast jobb[rediger | rediger kilde]

Lars var adjunkt i Kristiansand fra 1805 og sokneprest i Rennesøy i 1809. I 1807 hadde han giftet seg med Anne Norberg (1789–1867).

Mens han var her, ble han medlem av Riksforsamlingen i 1814 for Stavanger amt. Oftedahl hadde et svært sosialt sinnelag og nøt stor respekt i menigheten.[trenger referanse]

Han tilhørte Unionspartiet, nok av pragmatiske hesyn.Han tok sjelden ordet, bortsett fra i debatten om Eidsvollsgarantien, hvor han fremla et skriftlig motforslag sammen med Christen Mølbach. Det ble et munnhell på Eidsvoll at " man hører ofte Dahl (Carl Adolph Dahl), men aldri Oftedahl".

I 1817 ble han residerende kapellan i Kristiansand og Nicolai Wergelands etterfølger i Kristiansand. I 1825 ble han stiftsprost samme sted og i 1831 ble han sokneprest til Eiker. Han var også varamann til Stortinget for Kristiansand i 1827 og 1830. Oftedahl utga flere lærebøker, forklaring over Luthers katekisme og en bok om fattigvesenet. Han fikk senere Vasaordenen.

Oftedahls bolig i 1814 er Hauskje prestegård, som han selv fikk bygget i 1813. Den er i dag erstattet med en ny hovedbygning fra 1901.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 656[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Lauritz el. Laurentius Andreas Oftedahl, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Andreas_Oftedahl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Oftedal, Lauritz i Illustreret norsk konversationsleksikon, s. 1388, 1912.
  4. ^ Artikkel om Lauritz Andreas Oftedahl i Norsk biografisk leksikon
  5. ^ Lars Andreas Oftedahl i Dansk Biografisk Leksikon.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Eyvind Næss: Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 204 s. 361-362. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • (en) Lars Andreas Oftedahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata