Frederik Schmidt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frederik Schmidt på et maleri av P. Meidell fra 1860. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum
Minnesmerke over Frederik Schidt og Christopher Hoen på Haug kirke i Hokksund

Frederik Schmidt (født 27. mai 1771, død 16. februar 1840) var en norsk/dansk teolog, dikter og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.

Schmidt var født i Asminderød i Danmark. Faren Christen Schmidt ble biskop i Akershus stift i 1773 og familien flyttet til Christiania. Schmidt studerte teologi i København og ble Cand.theol. i 1791. Han arbeidet deretter som fengselsprest i Christiania, sokneprest i Eiker og fra 1808 var han prost i Kongsberg. Schmidt var en typisk opplysningsteolog og opptatt av skolesak og fattigomsorg.

Han representerte Buskerud Amt ved riksforsamlingen på Eidsvoll og var medlem av konstitusjonskomitéen. Schmidt ble regnet til selvstendighetspartiet. Han var kanskje riksforsamlingens fremste husdikter. Schmidts mange hyllingsdikt til Christian Frederik gjorde han upopulær hos unionistene. I tillegg skrev han dagbok som har blitt en viktig kilde.

Han var også medlem av det første stortinget høsten 1814.

Scmidt flyttet til Danmark i forbitrelse over unionen med Sverige, men nok også i frustrasjon over at han ikke ble biskop i Bergen. I Danmark fikk han anerkjennelse som salmedikter.

Han gjorde også videre studier og fikk den teologiske doktorgrad i 1824. Han var innehaver av Dannebrogordenen.

Hans hjem i 1814, den storslåtte Eiker prestegård, ble revet i 1902.

Kilder[rediger | rediger kilde]