Georg Sverdrup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Georg Sverdrup
Georg Sverdrup
Georg Sverdrup
Født 25. april 1770
Laugen i Nærøy, Nord-Trøndelag
Død 8. desember 1850 (80 år)
Frydenlund i Oslo
Yrke professor
Stortingsrepresentant
18181820
Stortingsrepresentant
18241826
Valgkrets Christiania
Eidsvollsmann
Valgkrets Christiania

Georg Sverdrups grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Georg Sverdrup (født Jørgen Sverdrup 25. april 1770Nærøy i Nord-Trøndelag, død 8. desember 1850 i Christiania) var en norsk statsmann som blir husket som et fremtredende medlem av RiksforsamlingenEidsvoll. Han oppholdt seg hele 9 år i København, og ble utensaminert som filolog med embetseksamen fra Københavns Universitet i 1798. Han ble professor i gresk samme sted fra 1805, ved Universitetet i Oslo fra 1813, og professor i filosofi 183141.

Sverdrup var ansvarlig for stiftelsen av det første norske universitetsbiblioteket. Universitetet i Oslo ble opprettet i 1811, men på grunn av napoleonskrigene kunne han ikke motta de 50 000 bøkene, som da befant seg i København, tiltenkt det norske universitetsbiblioteket. Det tok ennå et år før regjeringen skaffet tilstrekkelige lokaler til samlingen, og biblioteket stod ferdig først i 1828, med totalt 90 000 bind. Sverdrup var universitetsbibliotekar fra 1813 til 1845.

Sverdrup deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814, hvor han gjennom overbevisende argumentasjon sikret at Christian Frederik ikke tok norsk kongetittel etter arveretten, men i stedet besluttet å gjennomføre valg til det som i april ble Eidsvollsforsamlingen. Han representerte Christiania ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og var en ledende person i selvstendighetspartiet. Han var medlem av konstitusjonskomiteen under forhandlingene og fungerte som Riksforsamlingens president 17. mai 1814. Sverdrup ble valgt til stortingsrepresentant for periodene 181820 og 182426.

Sverdrup og Herman Wedel Jarlsberg hadde vært sentrale i å skape et eget norsk universitet, men sto på Eidsvoll i spissen for hver sin fløy. John Petter Collett skriver i universitetshistorien at denne splittelsen preget ettertiden: «Splittelsen skulle i mange år fremover sette sitt preg på det norske samfunn, og den skulle få avgjørende innvirkning på universitetet, like lenge som motstanderne fra Eidsvoll, Sverdrup og Wedel, var i live, ja også ut over deres levetid.»[1]

I 1992 ble det bestemt at det skulle bygges et nytt universitetsbibliotek for humaniora og samfunnsvitenskapBlindern. Bygget, som åpnet i 1999, fikk navnet Georg Sverdrups hus, oppkalt etter Georg Sverdrup.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sitert av Andreas Skartveit, Dag og Tid, 6.juli 2012, s.18.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]