Mathias Sommerhielm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mathias Sommerhielm. Tilhører Eidsvoll 1814.
Mathis Sommerhielms Serafimskjold.

Mathias Otto Leth Sommerhielm (født 22. august 1764 i Kolding, Danmark, død 15. november 1827 i Stockholm, Sverige) var en dansk advokat som ble norsk statsminister.

Han var giftet seg første gang i 1791 med Frederikke Dorothea Sehested. I 1800 giftet han seg for annen gang, nå med Henriette Hermine Fugleberg. I 1819 ble han enkemann for annen gang. Og i 1823 giftet han seg for tredje gang, nå med den svenske grevinne Christine Marie Lewenhaupt.

Sommerhielm tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i København 1782. Han ble prokurator i samme by 1786. 1789-1797 var han assessor i den norske Overhoffretten. I 1797 ble Overhoffretten opphevet. Fra 1797 til 1801 var han så assessor ved Akershus Stiftsoverrett. I 1801 ble han generalauditør i Norge. I denne egenskap var han med på å få Torkild Gåsdelen dødsdømt og henrettet i 1803. Fra 1803 av var Sommerhielm deputert i kommissariatskollegiet. 1809-10 medlem av regjeringskommisjonen i Norge.

Fra 1810-1814 av var han amtmann i Smaalenene. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Fra 1814 var Sommerhielm medlem av Regjeringsrådet/statsrådet og sjef for 3. departement (justissaker). Ved Riksforsamlingen var han sammen med Trondhjems stifts biskop Peder Olivarius Bugge og Akershus stifts biskop Bech med i en komite uavhengig av Riksforsamlingen som gjennomgikk representantenes adresser og fullmakter. [1]

Fra 11. november 1814 i det første Wedel-ministeriet var han i perioder justisminister og førstestatsråd, og representerte et svensk-vennlig og konge-vennlig element i denne.[trenger referanse] Fra 9. juli 1822 frem til sin død var han norsk statsminister i Stockholm.

Sommerhielm fikk den svenske Serafimerordenen i 1823. Hans våpenplate som ridder henger fortsatt i Riddarholmskyrkan, Stockholm. På platen er malt skjoldet fra det våpenet som faren Otto M. von Sommer var blitt adlet med i 1764 da han fikk slektsnavnet Sommerhielm. Skjoldet er delt av blått og rødt med i 1. felt tre sølv liljer og i 2. felt en gull krone med tre blad og to perler. Hans valgspråk er på et bånd over skjoldet: «Semper idem» (alltid den samme).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Utgave ved Arnet Olafsen og Kr. Birch-Reichenwald (1914). Riksforsamlingens forhandlinger. 2: Adresser og fuldmakter. Kristiania: Grøndahl & Søns Boktrykkeri. s. 1.