Daniel Frederik Petersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johan Daniel Frederik Petersen (født 21. desember 1757, død 24. september 1816[1]) var en norsk offiser og eidsvollsmann.

Petersen ble født i Christiania, der faren var zahlkasserer. Han ble offiser i 1783, og var deretter i tjeneste for Preussen. Deretter gikk han i tjeneste for Danmark-Norge, ble premierløytnant i slesvigske infanteriregiment i 1783. Han steg i gradene til kaptein ved det norske jegerkorps i 1788, og ble major i 2. akershusiske infanteriregiment i 1801. I 1807 ble han utnevnt til oberstløytnant, året etter til oberst og kommandør for sønnafjelske infanteriregiment. Han ble sjef for sønnafjelske infanteriregiment i 1811, og deltok i 1814 som visekommandant i forsvaret av Fredriksten festning, da som generalmajor. Samme år tok han avskjed fra tjenesten.

Petersen var våren 1814 representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 for sønnafjelske infanteriregiment.[2] Han var medlem av konstitusjonskomiteen, og hørte til selvstendighetspartiet.[3]

Han døde i Christiania i 1816.

Referanser [rediger]

  1. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 688
  2. ^ Biografisk informasjon om Daniel Frederik Petersen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
  3. ^ Johan Daniel Frederik Petersen fra Eidsvoll 1814