Jonas Rein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jonas Rein
Jonas Rein fra Norsk Portræt-Galleri av Christian Tønsberg
Født30. jan. 1760[1][2]Rediger på Wikidata
Sunndal
Død21. nov. 1821[1][2]Rediger på Wikidata (61 år)
Bergen
BeskjeftigelsePrest, politiker, lyriker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
NasjonalitetNorge
Medlem avNorske Selskab

Jonas Rein (født 30. januar 1760 i ØksendalNordmøre, død 21. november 1821 i Bergen[3]) var en norsk prest, forfatter og eidsvollsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jonas Rein var født i Sunndal, der faren hans var sokneprest. Han studerte teologi fra 1777 og senere filosofi ved Københavns Universitet og i denne perioden var han aktivt med i Norske Selskab som var blitt stiftet i 1772.[4] Han ble cand. theol. i 1780.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

År 1781 var han huslærer hos en godseier i Buskerud, årene 1783-1785 bodde han i Drammen. Deretter bodde han en tid på Kongsberg og hos sin far på Jevnaker. År 1786 gav han ut skuespillet «Hagen og Axel». Året etter reiste han til København for å søke embete, både som prest og lærer. Her var ham i de kommende årene, som i studentiden, aktiv i Det Norske Selskab.

Minneplate over Jonas Rein i Nykirkens vegg

Prest[rediger | rediger kilde]

Etter hjemkomsten til Norge var han i noen år lærer og ble senere utnevnt til sogneprest i Nykirken i Bergen.

Rein ville gjerne bli dikter og fikk gitt ut flere dikt i danske tidsskrifter. I 1802 kom Samlede Digte i to bind ut i København.

Fra 1800 til 1809 var han sogneprest i Eidanger og Brevik i Telemark. Dette var den gangen et felles prestedømme, og Rein hadde egentlig søkt en prestestilling i Statsbygd i Trøndelag. Stillingen han fikk i stedet ble ansett for et bedre embete. Han bosatte seg på Eidanger prestegård, like ved Eidanger kirke. Han skal ha vært svært fornøyd med utnevnelsen til prest i Eidanger og Brevik, men mistrivdes de første par årene, fordi han lengtet til hovedstaden og strevde med sin diktergjerning. Etter hvert skulle imidlertid Grenlandsperioden bli en svært harmonisk tid for Jonas Rein, og danne grunnlaget for hans ry som predikant og taler. Imidlertid viste det seg at prestekallet i Eidanger og Brevik ga ham en anstrengt økonomi, og han søkte seg etter hvert til stillingen som prest i Nykirken i Bergen.[5]

Rein var medlem av RiksforsamlingenEidsvoll i 1814. Der var han 3. representant fra «Bergen Byes Deputerede», og hørte til de fremste i Selvstendighetspartiet.[6][7] Han var en av forsamlingens store talere, og talen 13. mai om Eidsvollsgarantien imponerte selv motstanderne. Han var også forfatter og medredaktør av Den Norske tilskuer fra 1817 til 1821.[8]

Etter Johan Nordahl Bruns død i 1816 innstilte regjeringen ham som ny biskop etter Brun, men kongen valgte å gi embedet til Claus Pavels.[3]

På en yttervegg på Nykirken i Bergen finnes en minneplate som blir bekranset hver 17. mai av sjefen i Nordnæs Bataillon. I 1882 ble en gate på Nygård i Bergen oppkalt etter ham. Jonas Reins gate i Oslo og Reins gate i Kongsberg er også oppkalt etter ham.[9] Det finnes også en Jonas Reins gate i Kristiansund.

Hans sogneprestbolig i Nykirkealmenningen 13 i Bergen er fortsatt bevart.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 707[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jonas_Rein[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914, side 707, digital utgave
  4. ^ A.H. Winsnes: Det norske selskab : 1772-1812, Aschehoug forlag 1924, bl.a. side 388 ff digital utgave
  5. ^ Nygaard, Knut; Rein, Jonas (1947). «Eidanger 1800-1809». Jonas Rein: en monografi. Oslo: Gyldendal. 
  6. ^ Biografisk informasjon om Jonas Rein , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
  7. ^ Jonas Rein fra Eidsvoll 1814
  8. ^ http://www.ub.uib.no/avdeling/spes/godbit99/tilskuer.htm Knut L. Espelid: Den Norske tilskuer
  9. ^ Gater og navn i Kongsberg Arkivert 21. desember 2013 hos Wayback Machine.
  10. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 391–395. ISBN 978-82-02-44564-5. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]