Nicolai Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nicolai Nielsen
Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum

Nicolai Nielsen (også skrevet Niels Nielsen) (født 3. mars 1777, død 10. juli 1854[1]) var en dansk-norsk prest, eidsvollsmann og stortingsmann.

Nielsen ble født i landsbyen Balbro på Fyn i Danmark, faren hans var smed. Han ble tatt opp som student i 1796 og ble cand. theol. i 1804. Noen år fra 1801 styrte han kystsignalstasjonen på Stevns klintSjælland. Fra 1807 var han sogneprest i Vardø, fra 1812 til 1821 samme embete i Ytre Holmedal i Sunnfjord. Perioden fra 1821 til 1835 var han sogneprest i Eid i Nordfjord, de siste fem år også prost i Nordfjord prosti. Til sist var han sogneprest i Borgund prestegjeld på Sunnmøre, hvor han døde i 1854.

I 1814 var Nielsen utsending fra Nordre Bergenhus amt til RiksforsamlingenEidsvoll, der han hørte til selvstendighetspartiet.[2][3] Han representerte samme amt på Stortinget i 1830, og var da medlem av militærkomiteen.

Nielsen ble valgt etter forslag fra biskop Johan Nordahl Brun, og forslaget skyldes nok at Nielsen hadde holdt en patriotisk preken etter Kielfreden. På Eidsvoll var han imidlertid taus. Hovedhuset på prestegården Bjerga i Fjaler består, selv om mye eksteriøret og interiøret er endret etter Nielsens sin tid.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 633
  2. ^ Biografisk informasjon om Nicolai Nielsen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
  3. ^ Nicolai Nielsen fra Eidsvoll 1814
  4. ^ Jørn Holme (red.) (2014). De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus. Oslo: Cappelen Damm. s. 413–415. ISBN 978-82-44564-5 .