Nicolai Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nicolai Nielsen
Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.
Fra DigitaltMuseum

Nicolai Nielsen (også skrevet Niels Nielsen) (født 3. mars 1777, død 10. juli 1854[1]) var en dansk-norsk prest, eidsvollsmann og stortingsmann.

Nielsen ble født i landsbyen Balbro på Fyn i Danmark, faren hans var smed. Han ble tatt opp som student i 1796 og ble cand. theol. i 1804. Noen år fra 1801 styrte han kystsignalstasjonen på Stevns klintSjælland. Fra 1807 var han sogneprest i Vardø, fra 1812 til 1821 samme embete i Ytre Holmedal i Sunnfjord. Perioden fra 1821 til 1835 var han sogneprest i Eid i Nordfjord, de siste fem år også prost i Nordfjord prosti. Til sist var han sogneprest i Borgund prestegjeld på Sunnmøre, hvor han døde i 1854.

I 1814 var Nielsen utsending fra Nordre Bergenhus amt til RiksforsamlingenEidsvoll, der han hørte til selvstendighetspartiet.[2][3] Han representerte samme amt på Stortinget i 1830, og var da medlem av militærkomiteen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 633
  2. ^ Biografisk informasjon om Nicolai Nielsen Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv
  3. ^ Nicolai Nielsen fra Eidsvoll 1814