Munk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Munk (fugl).
religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Munk

En munk (fra gresk monos, «alene») er en mann som har avgitt et løfte om å vie sitt liv til sin religion innenfor spesielle rammer. Munker finnes innenfor flere religioner, men uttrykket brukes spesielt mye innen kristendom og buddhisme, og tildels innen hinduisme og andre religioner.

Ordet, i den greske formen monakhos, ble opprinnelig brukt om kristne eremitter som viet seg til Gud.

Kristne munker[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange former for munkeliv. To hovedretninger er eremittilværelsen og koinobittilværelsen, det vil si å leve enten som eneboer eller i et klosterfellesskap. Munkene avlegger spesielle løfter, som både innenfor kristendommen og buddhismen inkluderer fattigdomsløfte, sølibats-løfte og lydighetsløfte.

Buddhistiske munker[rediger | rediger kilde]

Buddha stiftet munke- og nonneordner for sine disipler mens han levde for å videreføre læren (dharma) og for at munker og nonner skulle kunne virke som eksempler for lekfolk.

Reglene for munker og nonner er angitt i Vinaja Pitaka og aksepteres av de fleste skolene. Det finnes variasjoner og tillegg til disse levereglene.

Munker og nonner forlater sine familier, lever i sølibat og gir avkall på personlige eiendeler og verdslige forpliktelser. Tradisjonelt lever nonner og munker av donasjoner fra lekfolk. Mange gir opplæring i dharma, og enkelte munker og nonner arbeider også med veldedig virksomhet. Først og fremst skal munker og nonner arbeide aktivt med å bli kjent med sitt eget sinn for å få kontroll over sitt eget tanke- og følelsesliv slik at de kan dyrke frem sine positive egenskaper. Bønn og meditasjon brukes som virkemidler for å oppnå dette.

Munker og nonner nyter stor respekt blant lekbuddhister, og sangha er en av de tre juveler. Buddhister er takknemlige for at sangha har holdt læren levende gjennom 2500 år og fordi det regnes som beundringsverdig å vie livet sitt til å trene seg opp til å bli en buddha.

I mange tradisjoner er det fullt akseptert å vende tilbake til det verdslige livet etter å ha levet en tid som munk eller nonne. I Thailand har muligheten for å gå i kloster tradisjonelt ført til sosial mobilitet siden en munkeutdannelse har blitt ansett som en god bakgrunn for å få stillinger i det offentlige.

Hinduistiske munker[rediger | rediger kilde]

Hinduistiske munker vier seg til en av mange guder i religionens pantheon.

Konfucianske munker[rediger | rediger kilde]

Visse munker, som Shaolin-munker, en gruppe kinesiske konfucianere, blir trent fra barnsben av i kampsport og bruk av eksotiske våpen, og derfor blir ekstremt refleksive og raske.

Se også[rediger | rediger kilde]