Peter Ulrik Magnus Hount

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bauta ved Berg kirke i Halden over eidsvollsmennene John Hansen Sørbrøden og Peter Ulrik Magnus Hount som ble avduket 17. mai 1914.

Peter Ulrik Magnus Hount (født 1769 i Igens sogn på Als, død 17. juli 1815) var en dansk-norsk prest og eidsvollsmann.

Peter Ulrik Magnus Hount var sønn av residerende kapellan i Igens Jacob Hount (1731–1793) og Anna Elisabeth Hount (død 1776). Selv ble han i 1795 gift med Øllegaard Margrethe Jersin (1769–1829), datter av sogneprest til Voss Jacob Christian Jersin.

Rasjonalistisk prest[rediger | rediger kilde]

Da Hount var ett år gammel, flyttet foreldrene til Søgne i Norge. Han ble i 1783 elev ved Christianssands latinskole. Blant hans medelever var senere biskop Claus Pavels, som i sin Autobiographi omtaler ham som «den kjæreste af alle min tidligere Ungdoms Venner».[1] Han gikk ut av skolen i 1783, studerte ved Københavns universitet og tok attestas i 1791. Etter en tid som alumnus sammen med Claus Pavels ved Elers' Kollegium ble han i 1793 residerende kapellanVoss. Her arbeidet han for å forbedre fattig- og skolevesenet, men på grunn av sykdom så han seg nødt til å flytte til et sted med bedre klima. I 1800 ble han sogneprest til Moss, men flyttet allerede et par år senere til Berg. Her ble han prost i Nedre Borgesyssel. Hount var en utpreget rasjonalistisk prest, som forsøkte å danne sine sognebarn til nyttige samfunnsborgere. Sammen med trelasthandler J. S. Jørgensen stiftet han i 1810 Bergs Agerdyrknings- og Industri-Selskab.

Politisk løpebane[rediger | rediger kilde]

Hount fremtrådte som politiker etter krigen med Sverige 1808–09 med en artikkel i Tiden om «Norges retfærdige og billige Ønsker». Her la han frem ønsket om en egen norsk bank. I 1814 ble han valgt til medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll hvor han stemte med selvstendighetspartiet.

Tilbake i Smålenene opplevde han den svenske invasjon høsten 1814. Sammen med Carsten Tank overbragte han 7. august Carl Johans fredsforslag til det norske hovedkvarteret. På det overordentlige Stortinget ble han sett på med mistillit på grunn av sine forbindelser med den svenske kronprinsen. Mistilliten ble ikke mindre da Hount 7. januar 1815 ble ridder av Nordstjerneordenen. Han var innvalgt til Stortinget i 1815, men døde bare noen dager etter at det kom sammen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Claus Pavels: Autobiographi, s. 29. Christiania: J. W. Cappelens Forlag, 1866.

Kilder[rediger | rediger kilde]