Gustav Peter Blom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gustav Peter Blom
Gustav Peter Blom
Portrett av Gustav Peter Blom
Født 4. juli 1785
Holmsbu i Hurum
Død 28. oktober 1869 (84 år)
Drammen
Yrke Sorenskriver og amtmann
Parti Unionspartiet
Eidsvollsmann
Valgkrets Jarlsberg grevskap
Stortingsrepresentant fra Drammen
1830–1832, 1833–1835, 1836–1838, 1839–1841, 1842–1844 og 1848–1850
Amtmann i Buskerud
1831–1857

Gustav Peter Blom på et maleri av Hedevig Lund fra 1853. Tilhører Eidsvoll 1814.

Gustav Peter Blom (født 4. juli 1785, død 28. oktober 1869) var sorenskriver i Nordre Jarlsberg og medlem av RiksforsamlingenEidsvoll i 1814 hvor han representerte «Holmestrand, Jarlsberg Grevskab». Blom tilhørte slekten Blom fra Hurum, og var far til forfatteren Hans Ørn Blom (1817–85).

Fra 1831 til 1857 var Blom amtmann i Buskerud og i flere perioder stortingsrepresentant fra Drammen.

Blom var fra Hurum i Buskerud. I yngre år var han i 3 ½ år i Haderslev i Slesvig for å lære seg språk. Faren hadde planlagt at sønnen skulle fortsette i hans handelsvirksomhet, noe sønnen viste seg lite lysten til. Blom tok juridisk embedseksamen i 1807 og ble året etter sorenskriver i Nordre Jarlsberg. I 1810 kjøper han Reggestad gård i Våle i nåværende Re kommune av sin svigerfar. I 1826 ble han byfogd og byskriver i Drammen for deretter å ta over som amtmann i 1831. Reggestad selges og deles i 1834. I dag går E 18 gjennom eiendommen. Det eneste fra Bloms tid som eidsvollsmann er lysthuset og alleen opp til gården. Lysthuset ble restaurert i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 med bidrag fra bl.a. Riksantikvaren, Norsk Kulturminnefond, fylkeskommunen og kommunen.

Politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

På Riksforsamlingen på Eidsvoll tilhørte Blom unionspartiet. Til Stortinget ble han valgt inn første gang i 1830, videre var han stortingsmann i 1833, 1836, 1836-37, 1839, 1842 og 1848. Både i 1830, 1833 og 1836-37 var han formann i næringskomiteen. I 1839, 1842 og 1848 var han formann i næringskomite nr 1. Ellers var han i 1830 formann i en komité om brannvesenet, i 1833 var han formann i matrikkelkomiteen og i 1839 i komiteen om navigasjonsloven.

Blom var medlem av hovedmatrikkelkommisjonen 1823-38 og reiste da landet rundt. Også andre kongelige kommisjoner var han medlem av. Han satt i sølvverkskommisjonen for Kongsberg både i 1833, 1846 og 1853. Andre kommisjoner der han var representert var en om bergsverksloven i 1837, om handelsloven i 1838 og om fattigvesenet i 1843. Han la ut på studiereise til Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike og England for å se på fattigvesenet der. Blom var så formann i kommisjonen om skogvesenet 1849-50, og i kommisjonen om sagbruksvesenet 1852. 1852 og 1852-53 var Blom medlem av interimsregjeringen.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Blom var en aktiv forfatter. Blant hans viktigste arbeider er Bemerkninger paa en reise i Nordlandene 1827 fra 1830, Das Königreich Norwegen, statisch beschrieben (1843) og Geschichte der Staatsveränderung Norwegens fra 1858. Det siste arbeidet kom ut på norsk i en større utgave i 1860.

Dagbok fra Eidsvoll[rediger | rediger kilde]

Blom var blant representantene på Riksforsamlingen som skrev dagbok og han kommenterte både forhandlingene og aktiviteter utenom nesten daglig.[1] 7. mai er siste nedtegnelse. Eli Fure skriver i boken Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til at: «Hans dagbok er omsvøpsløst syrlig og ironisk, tildels giftig.»[1] Dagboken er publisert i Historisk tidsskrift, 3. Række, bd.1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Eli Fure: Eidsvoll 1814: Hvordan grunnloven ble til, Dreyers Forlag 1989, side 345, ISBN: 82-09-10541-8 digital utgave

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]