Carl Stoltenberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Carl Stoltenberg
Carl Stoltenberg
Carl Peter Stoltenberg
Født 28. januar 1770
Våle
Død 13. november 1830 (60 år)
Tønsberg
Yrke Forretningsmann
Parti Selvstendighetspartiet
Eidsvollsmann
Valgkrets Tønsberg
Stortingsrepresentant
1814, 1815–1817 og 1824–1826

Carl Peter Stoltenberg (født 28. januar 1770 i Våle, død 13. november 1830 i Tønsberg) var en norsk forretningsmann og politiker. Han representerte TønsbergRiksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og var flere ganger innvalgt på Stortinget.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Carl Stoltenberg var sønn av sogneprest Mathias Stoltenberg (1725–1798) og Lucie Henriette Monrad (1734–1817). Han hadde tre brødre på farssiden som drev forretning, som alle døde i rask rekkefølge slik at Carl arvet familiens kjøpmannsvirksomhet som tyveåring. Han tjente seg opp en av Tønsbergs største formuer under Napoleonskrigene.

Han giftet seg 30. september 1797 i Botne med sin kusine Karen Mathea Krefting Bull. I 1799 ble han far til maleren Matthias Stoltenberg (1799–1871). I tillegg til å drive som både grossist og detaljist, utvidet han virksomheten til å bli skipsreder og eide andeler i andre partsrederi. Stoltenberg var gav store pengebidrag til opprettelsen av Universitetet i Oslo i 1811. Hans bolig lå i Nedre Langgate i Tønsberg. Huset ble revet på 1950-tallet.[1]

Under Riksforsamlingen på Eidsvoll satt han i finanskomiteen og tilhørte selvstendighetspartiet. Stoltenberg støttet Eidsvollsgarantien som skulle sørge for sanering av pengene gjennom nye riksbanksedler. 10. oktober 1814 var han medlem av deputasjonen som møtte Kristian Fredrik. Høsten 1814 ble han valgt inn som representant på det første overordentlige Stortinget, og måtte motvillig stemme for union med Sverige.

Stoltenberg var medlem av Stortinget fra 1815 til 1816 og satt i komiteene for finans-, skatte-, bank- og pengevesen og komiteen om bergverksloven og Kongsberg Sølvverk. I 1824 og satt i tollkomiteen, protokollkomiteen og komiteen om kjøpstadskatten.[2] Han deltok også i riksrettssaken mot statsråd Frederik Gottschalk von Haxthausen.

Han overtok 1819 majoriteten av aksjene i Vallø saltverk som drev med industriell saltutvinning fra sjøvann. På 1820-tallet ble han rammet av den økonomiske krisen i etterkrigsårene, og hans dødsbo i 1830 var konkurs.

Minnesmerker[rediger | rediger kilde]

I Tønsberg er Stoltenbergs gate og Stoltenbergparken oppkalt etter Carl Stoltenberg. 17. mai 1926 ble det avduket en relieff utført av billedhuggeren Carl E. Paulsen. På Stoltenbergs gravsted ble det den 17. mai 1901 avduket en bauta til minne om ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holme (red.), Jørn (2014). De kom fra alle kanter. Oslo: Cappelen Damm. s. 266–267. ISBN 978-82-02-44564-5. 
  2. ^ Biografisk informasjon om Carl Stoltenberg Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes politikerarkiv

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]