Jazzhus Montmartre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jazzhus Montmartre

Jazzhus Montmartre, det tidligere Montmartre, som lå i Store Regnegade i det indre København, var fra 1959 til 1976 sentrum for moderne jazz i Europa og plasserte med en rekke av jazzens mest prominente musikere på scenen, København som jazzens hovedstad på kontinentet. Fra 1976 holdt Montmartre til i Nørregade 41 og endret gradvis musikkprofil frem til 1989. Etter flere forskjellige eiere ble Montmartre stengt i januar 1995.

I mai 2010 ble Jazzhus Montmartre gjenåpnet på initiativ fra den danske jazzpianisten Niels Lan Doky og hans venn, mediemannen Rune Bech. Klubben ble gjenåpnet i de opprinnelige lokalene i Store Regnegade 19A i København med en internasjonal musikkprofil. En jazzcafé blir drevet av gruppen bak Michelin-restauranten Era Ora. Niels Lan Doky flyttet hjem fra Paris for å være musikksjef og utga i den forbindelse CD-en Return to Denmark.

På 1960- og 1970-tallet tiltrakk København seg spesielt amerikanske jazzmusikere. I Danmark fant de et pusterom, fjernt fra den hverdagen de kjente i USA med rasisme og dårlige arbeidsforhold. Blant de mange legendariske amerikanske musikerne som opptrådte på Jazzhus Montmartre var Dexter Gordon, Ben Webster, Stan Getz, Bud Powell og Oscar Pettiford. Flere av musikerne bosatte seg i Danmark og fikk en betydelig innflytelse på utviklingen av den danske jazzscenen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Niels-Henning Ørsted Pedersen var en av de mange musikere som spilte på Jazzhus Montmartre

Montmartre startet som jazzklubb i 1954, som Karl Emil Knudsens Club Montmartre. Den ble omdannet til café av arkitekt Anders Dyrup i februar 1959 og Stan Getz spilte der sammen med Oscar Pettiford, Jan Johansson og William Schiøpffe.[1] Herluf Kamp Larsen åpnet Jazzhus Montmartre nyttårsaften 1961. Det danske publikumet tok godt imot musikken og gjorde raskt Jazzhus Montmartre til et av Københavns mest populære spillesteder. I begynnelsen ble det spilt tradisjonell dixieland-jazz. Men stilen ble endret og alle avskygninger av jazzen ble presentert.

I en årrekke hadde Jazzhus Montmartre en fast rytmegruppe med Kenny Drew som pianist, Niels-Henning Ørsted Pedersenbass og Alex Riel bak trommene til å underholde gjestene. Denne trioen regnes stadig som en av Danmarks beste jazzensembler.

Flere av konsertene på Jazzhus Montmartre ble tatt opp og utgitt på plate.

Kay Sørensen (1938–1988), best kjent som JazzKay, gjenåpnet Jazzhus Montmartre den 15. september 1976 i nye lokaler i Nørregade 41 i København og videreførte tradisjonen fra det gamle jazzhuset med opptredener av de største navn innen jazzen. I begynnelsen i samarbeid med Arnvid Meyer fra Det Danske Jazzcenter. Fra 1. desember 1976 overtok musikksjef Niels Christensen bookingen av musikk.

Stedet åpnet også såvel for den mer eksperimentelle musikken som for pop-, rock- og folkemusikk samt musikk fra andre verdensdeler enn USA og Europa. Samtidig ble lokalet i nattetimene benyttet til «Nat Diskotek» som var trendsettende[trenger referanse] i sitt musikkvalg. Inntektene fra konserter med pop-, rock- og folkemusikk og fra utleie til eksterne arrangører var med på å stabilisere Montmartres økonomi, så det ble råd til å videreføre tradisjonen med jazz.

Kay Sørensen døde 14. august 1988 av en akutt hjerneblødning. Hans regnskapsjef Tina Brage og de to musikkonsulentene Niels Christensen og Lars Thorborg førte Montmartre videre. I forbindelse med arveoppgjøret ble klubben solgt og da Montmartre 1. april 1989 fikk nye eiere, forlot Tina Brage, Niels Christensen og Lars Thorborg spillestedet.

Montmartre ble videreført som tradjazz-sted under ledelse av klarinettisten Ole Gohn og trommeslageren Søren Houlind og med musikksjefer som Anders Chan-Tidemann, som utprøvde forskjellige musikkstiler. Montmartre måtte på grunn av manglende suksess stenge i 1993, og Copenhagen Jazz House som åpnet 2. oktober 1991, ble Københavns spillested for jazzen.

Anne Linnet overtok Jazzhus Montmartre i 1993, men solgte det videre til en diskotekkjede

Sangerinnen Anne Linnet, som var en av Kay Sørensens venner i musikklivet, kjøpte Montmartre i 1993. Etter en omfattende ombygning gjenåpnet stedet med en oppdatert musikkprofil. Med Peter Torp som musikalsk leder ble det primært satset på rock, disco og nye sjangre som blant annet techno, house og hiphop. Publikum kom imidlertid ikke, og Anne Linnet kontaktet tidligere musikksjef Niels Christensen, som tiltrådte august 1993. Etter en langsom start kom Montmartre igang igjen. I forbindelse med intern uro fratrådte Niels Christensen i august 1994, og representanter fra Roskilde-festivalen, forskjellige københavnske bookingbyråer samt fra byens undergrunns- og festmiljø ble ansvarlige for booking av musikk. Montmartre fikk et generøst tilskudd fra Københavns kommune og linjen med den nyere, eksklusive og undergrunnspregede musikken fortsatte. Men visjonene holdt ikke, og Nørregade-Montmartre stengte endelig i januar 1995.

Anne Linnet solgte Montmartre til den jyske diskotekskjeden Crasy Daisy, og etter flere eierskifter huser adressen fra våren 2007 diskoteket Bombay.

Da Palle Mikkelborg i 2005 utga dobbeltalbummet To Whom It May Concern: Greatest, var den ene CD-en Entrance – The Montmartre Recordings 1982 tilegnet JazzKay for hans store innsats for kreativ jazz.

Men jazzen er her stadig. Copenhagen Jazz House, ledet av Lars Thorborg har videreført arven efter Montmartre, og hvert år er København vert for Copenhagen Jazz Festival.

I 2004 ble Jazzhus Montmartre gjenåpnet i Store Regnegade i to dager, og flere av de gamle musikerne fikk mulighet til å treffes, snakke og frem for alt spille med representanter for de yngre arvtagerne innen jazzen. Den danske jazzmusikeren Niels Lan Doky tok da opp dokumentarfilmen Between a Smile and a Tear, som dokumenterte dette.

I 2010 gjenåpnet jazzpianisten Niels Lan Doky og hans venn, entreprenøren Rune Bech, Jazzhus Montmartre på det opprinnelige stedet i Store Regnegade 19A. Lan Doky flyttet da fra Paris til København for å ta jobben som musikksjef, mens Rune Bech er direktør.

Utvalgte musikere[rediger | rediger kilde]

Utenlandske kunstnere som har opptrådt på Jazzhus Montmartre
Herbie Hancock var blant de kjente utenlandske navnene på Jazzhus Montmartre.
Danske jazzmusikere
På scenen i Nørregade
Art Blakey blant dem som spilte på jazzhuset.

Film og bøker om Jazzhus Montmartre[rediger | rediger kilde]

Utvalgte utgivelser[rediger | rediger kilde]

Dexter Gordon spilte inn flere jazzalbum på Jazzhus Montmartre.
  • Adams/Pullen Quartet feat. John Scofield Live at Montmartre (Timeless)
  • Blast: Blast! (Tuba)* Dollar Brand: African Piano
  • Dollar Brand: Ancient Africa
  • Don Byas: 30th anniversary album
  • Niels Lan Doky: Live at Montmartre (Storyville)
  • Bill Evans: Jazzhouse
  • Bill Evans: You're gonna hear from me
  • Maffy Falay & Sevda: Live at Jazzhus Montmartre
  • Stan Getz & Kenny Barron: People Time
  • Dexter Gordon: Body and soul
  • Dexter Gordon: Ladybird in Music
  • Dexter Gordon: Live at the Montmartre Jazzhus
  • Dexter Gordon: The Montmartre Collection vol. 1 & 2
  • Johnny Griffin: Live at Jazzhus Montmartre
  • Roland Kirk: Kirk in Copenhagen
  • Bob Rockwell: No Rush (SteepleChase)
  • Kirk Roland: Live in Copenhagen 1963
  • Page One: Beatin' Bop Live (Stunt)
  • Oscar Pettiford: My little cello
  • Quest (David Liebman, Richie Beirach, Ron McClure, Billy Hart): Midpoint
  • Stuff Smith: Live at the Montmartre
  • Stuff Smith Quartet: Swingin' stuff
  • Clark Terry & Ernie Wilkins: Live At Montmartre Copenhagen 9 jun 1975
  • Cecil Taylor: Innovations
  • Cecil Taylor: What's new
  • Three Step: Three Step (Olufsen)
  • Ben Webster: Live At The Jazzhus Montmartre
  • Ben Webster: Saturday night at The Montmartre
  • Ben Webster: Stormy Weather
  • Ben Webster: Sunday morning at The Montmartre

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]