Klemens I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Klemens I
Clemens I
Klemens I
Født Ukjent år
Roma
Død 97 (?)
-
Dåpsnavn Clemens
Valgt 88
Innsatt 88
Saligkåret Kort tid etter sin død
Helligkåret Kort tid etter sin død
Festdag 23. november
Forgjenger Kletus
Etterfølger Evaristus

Klemens I (død 97 ifølge noe usikre kilder) var pave fra 88 til 97. Han kalles ofte Clemens Romanus, Klemens av Roma, for å skille ham fra Klemens av Alexandria.

Klemens ble født i Roma omkring midten av 1. århundre. Tradisjonen forteller at han var sønn av en Faustinus. I sitt brev til korinterne (se nedenfor) bruker han sitater fra Det gamle testamente på en måte som har fått mange til å mene at han må ha vært av jødisk slekt. Det er store muligheter for at faren var en frigitt slave. Klemens ble oppdratt som hedning, men etter å ha hørt apostelen Barnabas preke ble han omvendt. Apostelen døpte ham og tok ham med til Peter, som skal ha utnevnt ham til sin etterfølger. I enkelte tidlige pavelister nevnes han som den andre pave, men man har kommet til at han var den fjerde.

Noen kirkefedre identifiserer ham med den Klemens som nevnes av Paulus i brevet til Filipperne, men dette var sannsynligvis en annen person; det er ingen tegn på at pave Klemens noen gang bodde eller virket i Filippi. På 1800-tallet identifiserte man ham med konsulen Titus Flavius Clemens, en fetter av Domitian, som i 95/96 ble henrettet for «ateisme», hvilket vil si jødisk eller kristen tro. De eldste kildene nevner ikke dette, og Klemens ser ut til å ha levd ett eller to år lenger. Det er også tvilsomt om han var av keiserlig familie.

Ifølge både Tertullian og Hieronymus ble han ordinert av Peter. Ifølge et av hans egne brev avslo han pavembetet etter Peters død, og derfor tok Linus over, etterfulgt av Kletus. Først i 88 aksepterte Klemens utnevnelsen til Romas bispesete.

Klemens skal ha vært ansvarlig for å innføre en klar seremoni for ferming, og han innførte bruken av ordet «amen» i seremonier.

På grunn av en sammenblanding med konsulen Clemens ble Klemens etterhvert regnet som martyr. Det virker dog klart at han ikke døde i Roma, men i eksil. En legende fra 300-tallet forteller at han ble dømt til tvangsarbeid i marmorbruddene ved KhersonnesosKrimhalvøya, og at han der utførte en rekke mirakler. Han skal tilslutt ha blitt bundet til et anker, og kastet på sjøen hvor han led martyrdøde. Det er ikke noe historisk grunnlag for denne legenden, men den har ført til at han er vernehelgen for blant annet sjøfolk og marmorarbeidere.

Kirken San Clemente i Roma er viet til Klemens, og hans relikvier skal være gravlagt under høyalteret. Under dagens kirke ligger en eldre kirke, som ble forlatt i 1108 da den sto i fare for å rase. Den ble kastet full av jord, og den nye ble bygget over. Under der igjen ligger romerske bolighus, og et av dem skal være huset Klemens bodde i som barn.

Brevet til korinterne[rediger | rediger kilde]

Klemens er særlig kjent for sitt brev fra menigheten i Roma til menigheten i Korint, kjent som første Klemensbrev. Det ble skrevet mellom 93 og 97, og fortalte om Peters opphold i Roma, Paulus' misjonsreise i Spania og de to apostlenes martyrdød. Brevet inneholder den første referanse til apostolisk suksesjon og legfolk. Bakgrunnen for brevet er at noen kristne i Korint hadde gjort opprør mot lederne i menighet. Brevet er det første eksempelet på at menigheten i Roma griper inn overfor en annen kirke. I Korint ble et godt mottatt, og menigheten leste det i flere år høyt i kirken, på linje med tekster fra Bibelen. Derfor ble det også vurdert om det skulle regnes som en del av Det nye testamente, men man kom tilslutt til at det var en viktig, men ikke guddommelig inspirert, tekst. Det er usikkert om brevet er autentisk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen:


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Kletus
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Evaristus