Priština

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Priština
Приштина
Prishtinë

Kart over PrištinaПриштинаPrishtinë
Prištinas plassering i Kosovo

Provins Kosovo
Borgermester Isa Mustafa
Tidssone UTC+1
Areal 572 km²
Befolkning 198 214[1] (2011)
Høyde 652 moh
Nettside Nettside

Priština (albansk: Prishtinë[note 1]) er hovedstaden i Kosovo. Det gamle navnet på byen var Ulpiana. Prištinas innbyggertall er estimert til 500 000, hovedsakelig albanere. Det er også grupperinger av serbere, bosnjaker og sigøynere i byen. Folketellingen i 2011 viste 198 214 innbyggere.[1] UNMIK har sitt hovedkvarter i Priština, sammen med de fleste andre internasjonale organisasjoner som er i Kosovo.

Priština har sin eget lufthavn, «Aeroporti Ndërkombëtar i Prishtinës» som ligger ca. 20 km unna, i nærheten av byen Fushë Kosovë.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1200- og 1300-tallet var byen del av det serbiske kongeriket, og en av residensbyene til de serbiske kongene. Det historisk betydningsfulle slaget ved Kosovo Polje ble utkjempet på Kosovo-sletten rett utenfor byen.

Områdene Kosovo og Metohija, som hadde vært under tyrkisk okkupasjon siden slutten av 1300-tallet ble frigjort igjen under Balkankrigen i 1912-1913. Pristina ble da igjen en del av det serbiske kongedømmet.

Under andre verdenskrig ble Kosovo innlemmet i Albania, som støttet det fascistiske styret i Italia. Albania styrte da Kosovo og Metohija under ledelse av Italia frem til 1943, da den overordnede makten ble overtatt av Nazi-Tyskland. Under denne perioden skjedde det mange drap og deportasjoner, og store deler av den serbiske befolkningen ble fordrevet eller drept. Samtidig økte den albanske delen av befolkningen. Mellom 1953 og 1999 økte befolkningen i byen drastisk fra ca. 24 229 til nærmere 205 093. I 1953 bodde det 9 034 (37%) personer av albansk hærkomst og 7 951 (33%) av serbisk hærkomst i Pristina. I 1991 var det 161 314 (78,7%) albanere og 27 293 (13,3%) Serbere. Idag er det estimert at det er færre enn 100 serbere i byen.

Priština under Kosovokonflikten[rediger | rediger kilde]

I 1989 endret Slobodan Milošević grunnloven i Serbia, og minsket Kosovo og Metohija sin autonomi innenfor den serbiske føderale enheten. Samtidig ble demokrati innført og valg avholdt for første gang siden andre verdenskrig i Serbia inkludert Kosovo og Metohija. Den albanske befolkningen nektet å delta i offisielle anliggender som skolegang og universitet, ettersom de da måtte lære serbisk ved siden av albansk i skolen. Under ledelse av Ibrahim Rugova opprettet de da en egen «skyggeregjering» med LDK som det ledende partiet. De opprettet en parallell infrastruktur og tok barna ut av vanlig skolegang og organiserte egne «private» skoler som ikke tilbød offisiell utdanning. De nektet også å gå til serbiske leger, men ved større operasjoner og mere kompliserte sykdommer brukte de det gratis helsetilbudet som sentralregjeringen i Serbia tibød.

Fra 1992 begynte terrororganisasjonen Kosovas frigjøringshær (UÇK, Ushtria Çlirimtare e Kosovos på albansk) å bombe statlige bygninger og kidnappe og drepe mennesker. Frem til 1996 ble ikke dette slått ned på grunnet problemer i andre regioner i det tidligere Jugoslavia. Da det ble fred her, begynte statlig sikkerhetspoliti å gå mere aktivt inn i bekjempelse av terrororganisasjonen UCK, men det var vanskelig å skille vanlige personer fra terroristene, da disse ikke brukte uniformer.[2] [3] Priština var i all hovedsak rolig inntil 1998, da militæret angrep orgnanisasjonen. Nato angrep til slutt hele Serbia i tillegg til Pristina. Flere bygninger i sentrum ble bombet, blant annet hovedkvarteret for det serbiske politiet ved sports- og handlesenteret Boro i Ramiz. Store deler av den albanske befolkningen flyktet fra NATO-bombene, men vendte hjem etter krigen samtidig som albanerene drev ut serberne fra hele Kosovo og Metohija samt Pristina. FN anslår at ca. 70 000 serbere ble drevet fra sine hjem. De få (eldre og funksjonshemmede) som ble igjen, ble trakassert og utsatt for voldshandlinger av den albanske befolkningen. I 2005 er det mindre enn 100[trenger referanse] serbere igjen i byen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prishtinë og Kosovë er de (alminnelige) albanske ubestemte former, mens Prishtina og Kosova kun brukes i bestemt form. Disse må på albansk bare brukes i noen sjeldne tilfeller.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]