Nationalmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Det danske Nationalmuseet)
Gå til: navigasjon, søk
Nationalmuseet
Nationalmuseet
Nationalmuseet
Sted Prinsens palé i Ny Vestergade 10 i København
Museumstype Nasjonalmuseum
Direktør Per Kristian Madsen[1]

Koordinater: 55°40′28″N 12°34′30″Ø Nationalmuseet er Danmarks statlige, kulturhistoriske hovedmuseum og omfatter så vel dansk som utenlandsk kulturhistorie. Nationalmuseet holder til i Prinsens palé ved Frederiksholms Kanal i København. Bygningen museet holder til i ble oppført for kronprinsen som besteg den danske trone som Frederik V i 1746.

Utstillingene[rediger | rediger kilde]

Blant de utstilte gjenstandene fra Danmark er skatter fra vikingtokter, velbevarte moselik, gjenstander fra kirkens verden i Middelalderen og verdens største samling av gyldne altre. I tillegg kan man også se Danmarks eldste mynter, våpen og smykker fra jernalderen, funn fra jegerstenalderens boplasser, bronsealderens blåseinstrumenter – lurene, egyptiske mumier og 4 000 år gamle greske marmorfigurer.

Solvognen er et bronsealderfunn i bronse og gull og datert til eldre bronsealder, ca. 1400 f.Kr. Solvognen ble funnet på Nordsjælland i 1902.[2]
Egtvedpiken i ekekisten sin på Nationalmuseet. Egtvedpiken fra ca. 1 360 f. Kr. var en ung pike mellom 16 og 18 år som ble gravlagt i dagens Egtved i Danmark og er et av de best bevarte arkeologiske funn fra bronsealderen. Graven ble oppdaget i 1921 etter å ha ligget urørt i rundt 3 300 år.
Gundestrupkjelen er et offerfunn som ble funnet ved Gundestrup på Nord-Jylland i 1891. Kjelen er laget av sølv, er ca. 1 m i diameter og består av 13 relieffplater som en gang har vært sammenhengende. Kjelen kan dateres til mellom 300 f.Kr.–300 e. Kr.[3]
Hjortspringbåten er et treskip fra jernalderen funnet i Hjortspring Mose på Als i 1921. Båten stammer fra cirka 350 f.Kr. og var en del av et stort våpenoffer i selve myren. Båten er en krigskano som kunne bære 24 mann med våpen, har en lengde på 19 meter og veier 530 kilo.
Kopier av gullhornene. Hornene ble funnet ved Gallehus ved Møgeltønder i henholdsvis 1639 og 1734. I 1802 ble de stjålet og smeltet om, men på bakgrunn av tegninger er det laget kopier som er stilt ut på Nationalmuseet.

Blant de utenlandske samlingene kan man se amuletter fra Grønland, kultgjenstander fra Amerika før Christoffer Columbus, verdens eldste malerier som forestiller Amerikas befolkning, drakter og pynt fra prærieindianerne, en japansk samurai-drakt eller indiske gudinner.

I tillegg til de permanente utstillingene har museet også ofte særutstillinger.

Samlingenes historie[rediger | rediger kilde]

Samlingene har sin opprinnelse i Kongens kunstkammer som ble grunnlagt av Frederik III rundt 1650.[4] Kunstkammeret besto av en stor samling av kunsthåndverk, malerier, etnografiske gjenstander, våpen og oldsaker. På et senere tidspunkt kom kunstkammeret fra Gottorp til og Det kgl. Mønt- og Medaillekabinet.[4] I 1807 ble det opprettet en «kgl. Kommission til Oldsagers Opbevaring» og et Oldnordisk Museum ble åpnet på loftet over Trinitatis kirke i 1819.[4]

I 1832 ble oldsakene flyttet til større og bedre lokaler på Christiansborg. Kort tid etter den nye grunnloven i 1849 hvor kongens samlinger var blitt overtatt av staten besluttet man å samle det hele i Prinsens palé. Navnet Nationalmuseet har samlingen hatt siden 1892.[4]

Etter hvert har man også sprengt rammene i dette bygget slik at Nationalmuseet i dag utgjør en lang rekke avdelinger, blant annet Frihedsmuseet, Frilandsmuseet, hele Brede Værk, Nationalmuseets klunkehjem og Lille MølleChristianshavn.

Kjente kulturgjenstander i museet[rediger | rediger kilde]

Solvognen er et bronsealderfunn i bronse og gull og datert til eldre bronsealder, ca. 1400 f.Kr. Solvognen ble funnet på Nordsjælland i 1902.

Gundestrupkjelen er et offerfunn som ble gjort ved Gundestrup på Nord-Jylland i 1891. Kjelen er av sølv, er ca. 1 m i diameter og består av 13 relieffplater som en gang har vært sammenhengende. Den er datert til mellom 300 f.Kr.–300 e.Kr.

Egtvedpiken fra ca. 1 360 f. Kr. er permanent stilt ut på museet. Hun var en ung pike på mellom 16 og 18 år som ble gravlagt i dagens Egtved og er et av de best bevarte arkeologiske funn fra bronsealderen. Graven ble oppdaget i 1921.

Huldremosekvinnen er et annet moselik. Hun ble funnet i Huldremosen på Djursland i 1879. Liket stammer fra et tidspunkt mellom 160 f.Kr. og 340 e.Kr. og var iført et skinnslag av fåreskinn og et skjørt vevet av naturfarvet ull. Før hun ble lagt i myren har den høyre armen hennes blitt skåret nesten helt av.[5]

Hjortspringbåten er et treskip fra jernalderen funnet i Hjortspring Mose på Als i 1921. Båten stammer fra cirka 350 f.Kr.

Gullhornene ble funnet ved Gallehus ved Møgeltønder i henholdsvis 1639 og 1734. I 1802 ble de stjålet og smeltet om, men på bakgrunn av tegninger er det laget kopier som er stilt ut på Nationalmuseet. De originale hornene har blitt datert til det 5. århundre; slutten av romersk jernalder.

Referanser[rediger | rediger kilde]