Pølsevogn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pølsevogn med egen motor i Kolding
Pølsevogn montert på en tilhenger i Sønderborg

Pølsevogn er en vogn hvorfra det servereres varme pølser i brød. Allerede før første verdenskrig var det pølsevogner på gaten i større tyske byer som for eksempel Berlin. Grunnlaget for denne spesielle restauranttype var oppfinnelsen av petroleumsbrenneren, som gjorde det mulig mobilt å oppvarme kar og beholdere.

Pølsevognen var opprinnelig en trekkvogn med en kobberkjele, som ble oppvarmet med en primusbrenner. Omkring kjelen var bygget en trekasse som inneholdt blant annet pølsebrød, som dengang var et rundstykke. Kassen, som var hvitmalt, var montert på et understell med to store hjul og trekkstenger.

Som de første i Danmark, gav Københavns borgerrepresentasjon den 4. mars 1920 tillatelse til å selge varme pølser på gaten. Tirsdag den 18. januar 1921[1] ble det solgt varme pølser i brød fra i alt seks mobile pølsevogner og siden bredte pølsevognene seg til resten av landet.

Særlig mellom 1950 og 1970 hadde pølsevognen sin storhetstid. Vognene ble større og mere moderne, men tapte fra 1970 markedsandeler til stasjonære hurtigmatrestauranter.

Pølsevognene står i dag i de fleste større danske byer. I 1970-årene var det omkring 700 pølsevogner i Danmark, men i dag er antallet nede på litt over 100. Noen pølsevogner har også endret utseende litt idet de er blitt stasjonære og er uten hjul. I København er antallet falt fra ca. 400 i 1950 til 93 i 2007[2] og 60 i 2010.[3]

Vognene var i gamle dager mere eller mindre drevet av selvstendige næringsdrivende, men i dag er de fleste overtatt av de store slakteriene som for eksempel Danish Crown.

En moderne pølsevogn har hjul under seg og er uavhengig av fast strøm- og vannforsyning, og hver 19. time lades den opp. Den har egen motor og kan pakkes sammen i løpet av 15 minutter. Pølsevognen kan også være en påhengsvogn, som ved flytting kan kobles til en bil med tilhengerfeste.

Det er kun København, Odense, Slagelse og Hørsholm kommuner som har fastholdt kravet om invaliditet, samt regelen om at vognene skal kjøres i garasje hver aften. I resten av landet er det nå mere eller mindre faste pølsekiosker som står for salget av varme pølser, det total salg er på omkring 116 millioner stk. i året. En moderne pølsevogn selger blant annet pølse i brød, kokte eller ristede wiener- og knekkpølser, franske pølser, hamburgere, brus og øl m.v.

Pølsevognen er også blitt en eksportvare, blant annet er det solgt over 100 til Russland og ca. 70 til Sverige.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allan Mylius Thomsen (1995). Cafe Fodkold ‑ Eventyret om den danske pølsevogn. Sommer & Sørensen. ISBN 87-90189-159. 
  • Indius Pedersen, En hotdog tak, BT 20/11-11.
  • Jacob Stenz, MJA.dk smasker sig igennem pølsepraktik, Midtjyllands Avis 28/2-11
  • Jesper Conrad, Mads Vangsø, Adam Duvå Hall, Skinkelingo. En pølsevognsparlør. DR Multimedia (2004) 80 sider.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ let. (18. januar 1921). «Varme Pølser paa Gaden». Politiken. s. 8. Besøkt 28. mars 2011. 
  2. ^ Anders Hjort (31. mai 2007). «Rød, ristet og knæk er truet på livet». Politiken. Besøkt 03.10.2010. 
  3. ^ «Pølsevognen har det svært». DR. 10. januar 2010. Besøkt 03.10.2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]