Holmens kirke
| Holmens kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Københavns kommune | ||
| Bispedømme | Københavns stift | ||
| Prosti | Holmens og Østerbro Provsti | ||
| Byggeår | 1563 ved Peter de Dunker - smien[1][2] | ||
| Endringer | 1619 - kirken | ||
| Kirkegård | Holmens kirkegård | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Renessansen | ||
| Arkitekt | Leonhard Blasius og Christian IV | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Prekestol av Abel Schrøder d.y. fra 1661 | ||
| Døpefont | 1. Smijernsdøpefont utført av Hans Ulriksen Svitzer fra ca. 1646 2. Hvit marmorfont av C.F. Stanley fra 1756 3. Font i sort marmor og sandsten av Ludvig Fenger fra 1872 | ||
| Alter | Altertavle av Abel Schrøder d.y. fra 1661 | ||
| Plasser | 1200[3] | ||
| Diverse | Orgelfasade av Lambert Daniel Kastens fra 1738 | ||
| Beliggenhet | |||
 Holmens kirke 55°40′36″N 12°35′01″Ø | |||
| Holmens kirke på Commons | |||
Holmens kirke ligger ved Holmens Kanal vis-à-vis Christiansborg slott i København. Kirken er sognekirke for både Bremerholmen/Gammelholmen, Slotsholmen og for sjøfolk, herunder Søværnet. Den er også hovedkirken i Holmens prosti.
Bygningen var opprinnelig en ankersmie fra 1563 bygget av Peter de Dunker på oppdrag av Frederik II. Den ble bygget om til kirke i 1619 under Christian IV. Det var blitt reist flere boliger for sjøfolk i området – de såkalte Skipperboderne – og man hadde behov for en kirke til.
I 1641 ble kirken utvidet til den korskirken man ser i dag. Det ble da fjernet et «tårn» fra kirkebygningen. Dette tårnet var reist ved sydvestgavlen for å skjule den for utsikten fra slottet.
Holmens kirke har vært spart for Københavns store branner og store deler av interiøret er det originale fra 1600-tallet; blant annet altertavlen og prekestolen som begge er treskjærerarbeider utført i 1661 av Abel Schrøder d.y. samt orgelfasaden fra 1738 som er Lambert Daniel Kastens verk.
I 1705 ble det føyet til et stort gravkapell til kirken. Kirken har fortsatt mange bevarte gravminner i form av epitafier, sarkofager, gravstener og kisteplater. De mest kjente er Niels Juel, Tordenskiold og C.F. Hansen.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
I middelalderen lå det en annen øy nord for Slotsholmen i København som ble kalt Bremerholm, i dagligtale bare Holmen.[4] På 1500-tallet ble det indre seilløpet fylt igjen slik at området teknisk sett ikke lenger var en øy. En kanal - Holmens Kanal - gikk fra Slotsholmskanalen omtrent fra den nåværende Børsbroen opp til der Det Kongelige Teater ligger nå. Sammen med Nyhavn ga den den ytre delen av området karakter av en halvøy. På denne halvøya anla Christian III et orlogsverft som ble synonymt med navnet Holmen.
Da orlogsverftet flyttet til Nyholm på Christianshavn, flyttet navnet Holmen med og Bremerholm ble deretter kalt Gammelholm, et navn som har gått litt ut av bruk. Holmens Kanal ble fylt opp på 1860–tallet, men navnet lever videre som gatenavn akkurat som Bremerholm gjør.
I årene 1562–63 bygget Frederik II en ankersmie til Holmen, som ble plassert på den andre siden av Holmens Kanal ned mot Slotsholmskanalen. Bygningen fikk en atypisk utformning ettersom det ble tatt hensyn til utsikten fra slottet på Slotsholmen. Den egentlige smien ble skjult bak en høyere utbygning kalt «tårnet». «Tårnet» fikk en gavl i italiensk stil mot slottet, utformet av kongens byggmester Peter de Dunker.[1] Tårnet huset dels Holmens smedmester, dels Mønten (til 1593). I 1617 ble det bygget en ny og større smie et annet sted på Holmen og den gamle ble benyttet som tollbod og navigasjonsskole.[5]
Den første kirken[rediger | rediger kilde]
I 1617 hadde Christian IV bygget boliger til orlogsflåtens folk i området mellom Sankt Nikolaj kirke og Holmen, de såkalte Skipperboderne. Befolkningstilveksten i området gjorde det nødvendig med en ny kirke og Christian IV fikk iverksatt at ankersmien ble innredet til kirke.
Ankersmien ble bygget om til kirke uten at det i første omgang medførte endringer i bygningens grunnplan. Kirken ble innviet av biskop Hans Poulsen Resen 5. september 1619.[5]
Bygningen hadde en viss likhet med en landsbykirke med det høyere tårnet som «kirketårn» i den ene enden, men tårnet var ikke en del av kirken og klokkene var plassert i en takrytter på den motsatte siden.
Hvordan den første kirken var innredet er man usikker på. Altertavlen må antakelig ha vært plassert ved veggen inn mot tårnet da det ikke var andre muligheter. Det var en dør i den motsatte enden og en dør ut mot Skipperboderne (dengang Størestræde, nå Holmens Kanal), som kaltes den store kirkedør.
Korskirken[rediger | rediger kilde]
Utsnitt fra Peder Hansen Resens kart over København fra 1674.
Fra Det Kongelige Bibliotek
Kirken ble snart for liten og allerede i 1640 ble det besluttet å bygge den ut til en korskirke.[6] Tårnet ble inndratt til kor og resten av bygningen ble bygget opp i samme høyde. De to nye tverrgående armene ble litt kortere enn de langsgående. Leonhard Blasius var byggmester for kirken.[6]
Den opprinnelige tårngavlen blir kalt Vestgavlen selv om den vender nærmest mot sydvest. De andre gavlene blir følgelig kalt Nordgavlen, Østgavlen og Sydgavlen (se planskissen). Kirkens fire armer har også egne navn; Korgangen, Kaptajnsgangen, Skippergangen og Urtegårdsgangen.[6] De tre nye gavlene ble utformet i samme stil som vestgavlen mot slottet, men ikke helt like.
Veggene er av teglsten på et høyt fundament av granittblokker. De nye korsarmene ble bygget i gul mursten, som er mindre enn tårnets munkesten. For å få et ensartet utseende på bygningen, ble muren malt med kalkfarve i gule og røde vannrette striper, og etterpå ble det malt hvite «mørtelstriper» for å få det til å likne mursten. At de vannrette gule og røde stripene tilsvarer oldenborgernes våpen er neppe en tilfeldighet.
Det var innganger i hver av de tre nye gavlene, men dén i nordgavlen var hovedinngangen. Portalen fra 'den store kirkedør' i den første kirken ble flyttet ut i gavlen og forsynt med et større toppstykke. Det opprinnelige utseende av toppstykket er ikke helt klart, da kildene divergerer, men det var større, enn det er i dag. I de nye korsarmene ble det montert tre vinduer i gavlen og i hver sidemur, med ensartet avstand. Korarmen avviker fra dette mønsteret, antakelig fordi vindusåpningene fra tårnet er bevart. Vinduene var 10 alen høye og 2 alen brede (ca. 6,3 m x 1,25 m), rundbuede og med jernsprosser. Karmene var uten sandstenspynt. I gavlene er det visse avvik fra skjemaet, bl.a. betinget av portalene. I de nye gavlene er det ytterligere tre mindre vinduer i gavltrekanten, med samme bredde og plassert i samme rytme som hovedvinduene.
Taket var opprinnelig skifertekket og midt over korsskjæringen ble det montert et klokkespir i to etasjer med klokkene i den nederste. Dette spiret har gitt anledning til en del problemer i tidens løp ettersom takets trekonstruksjon ikke var sterk nok til å bære vekten. I 1698 og igjen i 1793 ble konstruksjonen forsterket, men først i 1930, da det fikk en jernkonstruksjon, ble sammensynkingen stoppet. Spiret sitter derfor i dag 60 cm lavere enn da det ble bygget.
Senere endringer[rediger | rediger kilde]
De store bybrannene i 1728 og 1795 gikk utenom Holmens kirke og bombardementene i henholdsvis 1658 og 1807 tilføyde bygningen minimale skader slik at kirkens grunnleggende form er den samme i dag som da den ble bygget.
I Laurids de Thurahs Den Danske Vitruvius fra 1746 kan man på en tegning av kirkens grunnplan se tre utvendige trappetårn. Ett ved nordsiden av koret, ett i hjørnet mellom Urtegårdsgangen og Skippergangen og ett i hjørnet mellom Kaptajnsgangen og Skippergangen. Det førstnevnte kan fremdeles sees i den formen det fikk ved ombyggingen i 1872. Det antas å stamme fra korskirkens start og har til å begynne med vært kongens private adgang til kongestolen.
Fra Det Kongelige Bibliotek
Fra Det Kongelige Bibliotek
Under Frederik III ble kongestolen flyttet til hjørnet mellom Urtegårdsgangen og Skippergangen og trappetårnet her må deretter ha fungert som kongens private inngang. Det ble revet i 1834.
Da korurtegården ble anlagt i 1660 ble det reist et kapell med to gravkrypter langs korets nordside ut mot kanalen. Kapellet ble også benyttet som sakristi. Bygningen ble fjernet i 1872. I 1660-årene ble det laget et tilbygg utenpå sydportalen som ble kalt det nye kapel. Dette hadde også to gravkrypter, men dette fungerte sannsynligvis primært som vindfang og trappetårn til pulpiturene i Urtegårdsgangen. Bygningen sto frem til 1834.
I 1688 begynte arbeidet med å skifte ut skifertaket med kobber og dette arbeidet ble ferdigstilt i 1701.
I 1697 ble det bygget et kapell til Niels Juel i hjørnet mellom Korgangen og Urtegårdsgangen. Det var tegnet av Ernst Brandenburger. Etter at Juels store gravmæle ble stilt opp i 1709-10 i det store kapellet fra 1705, ble bygningen fjernet.
Det ble foretatt reparasjoner av både fundamentet og taket i 1747 og årene før. Innvendig ble det laget nye pulpiturtrapper og det ble gjort forandringer med stolene.
For å få mer lys inn i kirken ble de øverste vinduene i nord- og sydgavlen forlenget ned gjennom gesimsen i 1756. De ble tilbakeført til sin opprinnelig størrelse i 1872.
I 1763 var det meste av den originale røde og gule kalkfarven vasket av og alle murene inklusiv kapell og gjerdemur ble malt over med perlegrå oljefarve. Dette utseendet sto kirken med til 1872.
I 1770 ble det bygget et nytt sakristi på det stedet hvor Niels Juels gravkapell tidligere sto. Allerede i 1789 var treverket råtnet og bygningen ble revet ned igjen.
Etter bombardementet i 1807 ble det foretatt reparasjoner på tårnur og tak og i 1828-1829 ble det gjort en større reparasjon av kirkens ytre, men det foreligger ingen detaljer om disse arbeidene. Til gjengjeld er hovedreparasjonen i 1834-36 veldokumentert.
Som tidligere nevnt ble trappetårnet i hjørnet mellom Skipper- og Urtegårdsgang fjernet og erstattet av en dør som ga adgang til de nederste herskapsstolene. «Det nye kapel» ble også revet og erstattet av et vindfang med trapper til pulpiturerne i vestsiden. De fire vinduene i korets nordside samt et i Urtegårdsgangens vestside ble gjort mindre ved å heve rennen. Taket som var sunket ned på midten under vekten av spiret, ble hevet. Det medførte endringer både ved gesimsen under takkanten og ved gavltrekantenes volutter. Samtidig ble kobbertekkingen erstattet av sortglassert tegl.
I 1860-årene foretok man en omlegging av gatene rundt kirken og dette medførte endringer i kirkegårdens avgrensning og adgangsforholdene til kirken. Som følge av dette gjennomgikk kirken en større ombygging i 1871-72 under arkitekt Ludvig Fenger. Den gamle kirkegårdsmuren ble fjernet og det ble satt et støpejernsgitter rundt kirken og kirkegården, unntatt korurtegården. I korurtegården ble det bygget en ny større skriftestol langs Slotsholmskanalen forbundet til koret av en mindre bygning med presteværelser m.m. Bygningene ble utført i samme stil som det store kapellet. Korurtegårdens avgrensing mot den nåværende Holmens Kanal ble lukket med en ny mur med hoved- og sideportaler fra den gamle muren. Det ble også bygget et nytt trappetårn i korurtegården.
Murene på både kirke og kapell ble renset for tidligere overflatebehandlinger og kapellet kom til å fremstå i sine opprinnelige farver med rød blankmur og grå pilastre. Selve kirken med dens uensartede murer ble pusset rød med malte hvite furer. Ved den samtidige ombyggingen av Roskilde domkirke ble Christian IVs portal fra 1635 til overs og den ble satt på Holmens kirkes østgavl. Dermed overtok østinngangen rollen som den viktigste inngangen fra nordportalen. Vindfanget fra 1836 på sydgavlen ble fjernet og inngangen fikk en portal laget av deler av det gamle murgjerdet. I vestgavlen ble de tre store vinduene som lenge hadde vært delvis tilmuret lukket helt og erstattet av blendinger, som det sees i dag. Endringer i kirkens indre ved denne anledning behandles nedenfor under interiør.
I 1919 ble kirkens stenhuggerarbeider satt i stand og 10 år senere ble det hvelvede stukkloftet istandsatt, nødvendiggjort av nedsynkningen av spirkonstruksjonen. Spiret fikk ny jernkonstruksjon som støtte rundt dette tidspunkt.
Som forberedelse til tronfølgerbryllupet i 1967 gjennomgikk kirken en større renovering.
I 1984-85 ble vestgavlen satt i stand og malt på nytt. De øvrige fasadene synes også å ha blitt malt opp, kanskje også pusset opp i nyere tid.
Det store gravkapellet[rediger | rediger kilde]
På tross av kirkens dårlige økonomi ble det store gravkapellet langs kanalen på korets sydside føyet til i 1705. Antakelig hadde man håp om at inntektene fra begravelsene i kapellet ville bli større enn utgiftene. Bygningen er tegnet av stadsbyggmester Johan Conrad Ernst og skulle opprinnelig ha hatt tak med høy reisning slik som korskirken, men da raftene var reist oppdaget kongen at det ville ta bort noe av hans utsikt fra slottet til orlogsverftet og arkitekten fikk beskjed om å endre det til et flatt tak. Det har derfor medført at den frontispisen som utvilsomt var planlagt over midtrisalitten på vestfasaden måtte utelates.
På grunn av kanalenes ikke løp ligger kapellet vinkelrett på kirken og sydgavlen er også skåret skrått av slik at kapellets grunnplan er trapesformet med den lange siden (59 m) mot Slotsholmen. Kapellet er bygget som én stor sal hvor det er anlagt 36 krypter – 34 med samme størrelse i to rekker, pluss én større i hver ende med uregelmessig grunnplan. Adgangen til kryptene foregikk opprinnelig via lemmer i gulvet i salen og det var ikke planen at det skulle stå kister i salen. Det forandret seg imidlertid snart og allerede rundt 1710 kom gravkapeller til Niels Juel og Niels Benzon.
Fasaden mot Slotsholmen er delt opp med pilastre i 21 fag tilsvarende kryptsystemet (2 fag for hver endekrypt). Hvert fag har et stort vindu til salen og et mindre til krypten. Mellom disse er det en oval blending med malte sprosser som aldri har fungert som vinduer. De er formodentlig kun med for at fasaden skulle passe til den muren som dengang avgrenset kirkegården mot gaten på nordsiden (nåværende Holmens Kanal).
Kapellets langside mot kirkegården fikk ikke de opprinnelig planlagte vinduene til salen, men ble utstyrt med enklere blendinger. I sydgavlen var det vinduer, men ved innredningen av Juels kapell ble den skrå bakveggen rettet opp slik at det ble dannet et utilgjengelig rom bak disse vinduene, som ble blendet. I 1936 ble den andre siden av Benzons kapell forandret slik at salen nå er rektangulær. Rommet som ligger bak benyttes som redskapsrom.
I 1911 ble krypten bygget om under ledelse av Gotfred Tvede. Han anla en midtgang som avkortet kryptenes lengde og det ble satt inn en dør til den i kapellets sydgavl. Adgangslemmene i salen ble fjernet og hele gulvet dekket med fliser.
Kirkebygningen[rediger | rediger kilde]
Holmens kirke fremstår i dag stort sett i den form som den fikk ved renoveringen i 1872. Dette gjelder imidlertid ikke overflaten på murverket, som dengang ble renset av og pusset rødt med malte fuger. I dag står korsbygningen med en bemaling i en rød grunntone, men med enkelte stener malt i gule og fiolette nyanser. Vestgavlen fremstår i en blakket teglrød farve. Fugene er malt grå og vinduer og hjørner er markert med sandstensbekledning. Det store kapellet og de mindre tilbyggene står i sin opprinnelige blankmur.
Vinduene er i klart glass og i hovedsak jerninnfattet. Unntaket er de nederste vinduene i østgavlen som har sandstensinnfatning.
Takene på kirken og de mindre tilbyggene er tekket med sortglassert teglsten. Spiret er kledd med kobber i likhet med den lille takrytteren på taket til den store skriftestolen.
I innhakket mellom kapellet og Urtegårdsgangen er det satt opp en liten bygning som best kan betegnes som en arbeidsbrakke og som er forbundet til forrommet til den lille skriftestolen. Bygningen har flatt tak og er malt mørk fiolett. Den inneholder kordegnekontor og tekjøkken.
Selv om de to skriftestolene har beholdt sine betegnelser så benyttes de ikke som skriftestoler i dag, men i stedet som møtelokaler.
Interiør[rediger | rediger kilde]
Loftet er utformet som flatbuede tønnehvelv oppdelt i felter med ribber i stukk og med ornamenter i form av englefigurer og fruktklynger. Utseendet er grunnleggende uendret siden kirken ble bygget, men ornamentene har blitt reparert flere ganger i årenes løp.
Den vesentligste endringen i stukkaturene er utskiftningen i 1776 av ornamentet i korsskjæringen med et blomstermotiv. Det var tidligere et riksvåpen svært lik det som kan ses i Trinitatis kirke i København. Blomsterornamentet ble fornyet i 1929.
Korgitteret sto opprinnelig nedenfor trappen til koret og var ca. 250 cm høyt. Ovenpå det sto et antall trefigurer fra Abel Schrøder d.y.s verksted, hvorav kun fire profetfigurer kjennes med sikkerhet. De små figurene langs oppgangen til prekestolen kan muligens stamme fra korskranken. I 1834 ble gitteret flyttet opp ovenfor kortrappen og gjort lavere. Trefigurene ble flyttet opp på orgelskranken. To søyler fra korskranken ble anbrakt under altertavlen. I 1872 ble låsene i gitteret fjernet og gitteret ført ned ad trappen som gelendere. Profetfigurene ble satt tilbake på gitteret. I 1908 ble det foretatt endringer med gelenderne som ble utstyrt med hjørnestolper i form av hermer, den ene gammel, den andre en ny kopi. Slik sto det fortsatt i 1959, men siden da er det blitt endret til sin nåværende form hvor gitteret kan foldes tilbake og de kraftige gelendere med messingbalustre er avløst av noe mer enkle gelendere. Profetene står på orgelpulpituret foran den hvite veggen som danner organistkontor og korøverum bak orgelet.
Den seneste endringen av korgitteret har sannsynligvis skjedd samtidig med at gulvet i 1960-årene ble belagt med store grå fliser i ølandssten, hvor de gamle gravstener er innfelt. I korsskjæringen er det hugget inn en stor kompassrose designet av billedkunstneren Inge-Lise Kofoed.
I nordenden av Kaptajnsgangen ble det i 1969 hengt opp to malerier av Richard Mortensen, Norsk suite, på hver sin side av inngangen. I 1994 ble det hengt opp to gobeliner av Naja Salto, Skabelsen og Det ny Jerusalem, på hver sin side av inngangen i Skippergangens østende.
Pulpiturer og stoler[rediger | rediger kilde]
Da kirken ble utvidet til korskirke i 1640-årene ble den utstyrt med 3 pulpiturer rundt langs alle vegger bortsett fra på korgangens syd- og vestvegger. Det hele var understøttet av 36 jernsøyler som dog ikke var nok til å klare belastningen slik at pulpiturene med tiden kom til å henge inn mot midtgangen.
I 1750-årene turde man ikke lenger benytte de gamle pulpiturene og de ble skiftet ut. De nye pulpiturene fikk 4 etasjer. Det hele var malt perlegrått etter tidens mode. De fleste av pulpiturplassene var lukkede losjer med vinduer, slik man kan se i Christians kirke på Christianshavn. I kirkens sydside var pulpiturene på øverste nivå åpne og disse var forbeholdt matrosene. Det ble også utført en ny kongestol med billedskjærerarbeider av Carl Frederik Stanley.
Ved renoveringen i 1834-36 ble vinduene i losjene fjernet og på øverste nivå i nordsiden ble losjene fjernet fullstendig slik at det ble mer symmetri i interiøret. Kongestolen fikk imidlertid beholde vinduene.
Ved den store ombygningen i 1872 ble det hele skiftet ut med et enkelt pulpitur langs alle sideveggene bortsett fra på korets sydvegg. Det er tegnet i renessanse av Ludvig Fenger. Kongestolen ble igjen plassert i korgangens nordside. Det ble også innredet nye vestibyler ved de tre inngangene med nye trapper opp til pulpituret. I endene av Kaptajns- og Urtegårdsgangen har man beholdt de to øvre pulpiturer og det øverste åpne kalles fremdeles Matrosloftet.
Ved ombyggingen til korskirke ble det utført nye stolestader med gavler skåret av Henrich Balche og selv om stolestadene har blitt endret flere ganger eksisterer de fortsatt. Gavlene var tidligere forsynt med klappseter, men de ble fjernet i 1834 og i 1872 ble gavlene smykket ut med pilastre slik at de passet til de nye pulpiturene.
Altertavler[rediger | rediger kilde]
I 1619 hadde kirken en altertavle i sen renessanse som sannsynligvis var utført av billedskjæreren Engelbret Melsted og dekorert av Helge maler. Tavlen sto sannsynligvis i vestenden av den første kirken opp mot tårnet og ble etter ombyggingen til korskirke anbragt i det nye koret. Her sto den til 1661 da den ble solgt til Grenaa kirke.
I 1661 ble den nåværende altertavlen installert. Den er utført og signert av Abel Schrøder den yngre. Tavlen fremstår i eketreets naturlige farve som den også har gjort opprinnelig, men fra 1739 til 1872 var den malt gul.
På baksiden av altertavlen er det malt en innskrift som forteller om forskjellige begivenheter i kirkens historie. Den synes å være påbegynt kort tid etter at tavlen ble stilt opp og har blitt oppdatert frem til 1702. Teksten starter med: "Vdi CHRISTIANI QUARTI Tiid / ANNO 1619 den 5 sept: Er dette sted Induiet til en kirke, Aff superintendenten Docter Hans Resen."
Prekestol[rediger | rediger kilde]
Man har ingen opplysninger om hvordan prekestolen så ut i den første kirken. I 1662 ble den nåværende prekestolen satt opp i korsskjæringens sydvestlige hjørne.[8] I likhet med altertavlen er den skåret av Abel Schrøder og står i eketreets naturlige farve, bortsett fra kongens monogram som er forgylt.
Prekestolen går fra gulv til tak og består av billedskjærerarbeider fra Mosesfiguren som understøtter kurven og opp til Kristusfiguren på toppen av den store lydhimmelen.[8]
Døpefonter[rediger | rediger kilde]
|
| |
C.F. Stanleys hvite marmorfont
|
Ludvig Fengers sorte marmorfont i store kapell
|
Man kjenner ikke til hvordan den første døpefonten så ut. I 1646 ble den imidlertid avløst av en smijernsfont som var utført av Holmens smed Hans Ulriksen Svitzer.[9] Fonten er malt, marmorert og med forgylte detaljer. Den er 117 cm høy.
I 1658 ble fonten bygget inn i en fontelukkelse, men i 1688 måtte den vike plassen for stolerekker og ble flyttet til Urtegårdsgangens sydøstlige hjørne ved Abel Cathrine von der Wischs grav. Her sto den til 1756 da den ble oppmagasineret. I 1853 fikk Nationalmuseet fonten, men i 1921 kom den tilbake til kirken og står nå i korsskjæringen.[9]
Det var i forbindelse med en flytting av dåpskapellet at man i 1756 skiftet ut smijernsfonten med en hvit klassisistisk marmorfont utført av C.F. Stanley. Den ble plassert i Urtegårsgangens sydvestlige hjørne ved David Dannels grav. Her sto den til 1872 da dåpsstedet flyttet igjen og man benyttet også denne gang anledningen til å skifte ut fonten. Stanleys døpefont ble gitt til Hvidovre kirke og i 1921 ble den overført til Sankt Nikolaj kirke i København. I dag står den igjen i sydenden av Urtegårdsgangen i det såkalte dåpskapellet og er den fonten som brukes ved dåpshandlinger.
Den nye fonten fra 1872 ble utført av billedhugger Otto Evens etter tegning av Ludvig Fenger, i sort marmor og sandsten.
På veggen over døpefonten i dåpskapellet henger Anton Dorphs maleri «Christus lader de smaa Børn komme til sig» fra 1877.[9]
Orgler[rediger | rediger kilde]
Den tidligste omtale av et orgel i Holmens kirke er fra 1646 da Nikolaj kirkes organist Johan Lorentz d.y. fikk tillatelse av kongen til å stille opp et orgel i kirken.[10] Alt tyder på at orglet var anbragt på samme sted som det nåværende.
I 1738 ble det stilt opp et nytt orgel med seks belger. Det ble levert av Lambert Daniel Kastens og det er dét orgels fasade som fremdeles ses i kirken. Orglet hadde 43 stemmer og klokkespill. Det ble reparert fire ganger på 1700-tallet, men uten at det ble endret ved disposisjonen.
I 1834-35 ble orglet reparert og bygget ut med fem stemmer av hofforgelbygger Ramus.
I 1870 ble det installert et nytt orgel bak Kastens fasade, som ble utformet av Daniel Köhne som nettopp var vendt hjem fra studier i Paris. Det ble utført etter høyromantikkens idealer og var et av landets første romantiske orgler. Instrumentet ble utvidet i 1910 av I. Starup. I 1924-25 og igjen i 1930 bygget Marcussen & Søn om orglet etter orgelbevegelsens nye idealer.
I 1956 bygget Marcussen & Søn et nytt orgel med 50 stemmer, fortsatt bak Kastens fasade. Dette orglet er bygget etter samme idealer som var gjeldende på Kastens tid.
I 2000 ble et seks stemmers flyttbart kororgel innviet. Det er bygget av Henk Klop og disponert på samme måte som man formoder at Lorentz orgel var.
Kirkeskip[rediger | rediger kilde]
Midt i korsskjæringen henger en modell av Niels Juels admiralsskip «Christianus Quintus». Modellens navn er «Pietate et justitia». Den er bygget på orlogsverftet i 1904 av Otto Dørge etter tegning fra 1697 og ble gitt til kirken av R.P. Troensegård.[11] [12]
På bilder fra 1959 i Danmarks Kirker kan man se to skipsmodeller, i henholdsvis Korgang og Skippergang. Det manglende skipet er en modell av «Holsteen», også hun utført av skipsbygger Dørge. Det ble hengt opp i kirken i 1928, men ble tatt ned i forbindelse med en renovering i 1983 og deponert på Orlogsmuseet. Modellen ble gitt til kirken av arkitekt E.W. Marston.[12]
Fane[rediger | rediger kilde]
I likhet med Københavns to andre militære kirker, Garnisons kirke og Kastelskirken har Holmens kirke også en kirkefane. Den henger ved det sydvestlige hjørne av Urtegårdsgangen, ved kapellet for frivillige falt i alliert tjeneste.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kirkens historie Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ Peter de Dunker fra Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Holmens Kirke fra Kirkehistorie.dk
- ^ Bremerholm Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine. fra Jens Fleischer: Kulturhistorisk opslagsbog
- ^ a b Kirkens historie-begynnelsen Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ a b c Christian IV Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ Inventar/om stolestadene Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ a b Prædikestolen Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ a b c d Døbefont Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ Orgler Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ Kirkeskibet Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine. fra Holmens Kirke
- ^ a b Kirkeskibet.dks register under bokstaven H Arkivert 27. januar 2012 hos Wayback Machine. fra Kirkeskibet.dk
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (da) Offisielt nettsted
- (en) Holmens Kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Holmens kirke – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||