Christianshavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christianshavn med Vor Frelsers kirke i bakgrunnen.
Vor Frelsers kirke i nederlandsk barokk ligger i Sankt Annæ Gade 29 på Christianshavn. Kirken er særlig kjent for sitt spiralspir som er tegnet av Laurids de Thurah. Arkitekt på kirken var Lambert van Haven. Byggingen startet i 1682 og først 1749–1752 kom spiret på plass.
Gammel Dok innvies i 1739. Kobberstikk fra samme år av Barthélemy de La Rocque

Christianshavn er et kvarter i København og en del av bydelen Indre By[1] med ca. 10 000 innbyggere (2006).[2] Christianshavn ligger ved øya Amager, skilt fra det sentrale København ved sundet Inderhavnen og med adkomst fra sentrum via Knippelsbro. Mot sør og øst er bydelen skilt fra resten av Amager ved de tolv bastionene og vollgraven Stadsgraven fra 1692 samt mot Indre By av inderhavnen. Arsenaløen, Holmen og Nyholm mot nord hører også til bydelen. Christianshavn er forbundet med Sjælland med Langebro og Knippelsbro. Videre er Christianshavn forbundet med Amager via fire demninger; ved Langebro, over den gamle ravelinen hvor Amagerport opprinnelig lå og mot nord over Krudtløbsvej og Refshalevej. I tillegg er det to mindre gangbroer, Dyssebroen ved Christiania og en ikke navngitt bro ved Panterens Bastion. Christiania er en del av Christianshavn.

Historie[rediger | rediger kilde]

Christianshavn var opprinnelig en egen kjøpstad med eget rådhus i 1639–1674, men ble innlemmet i København i 1675 som Christianshavns Kvarter. Kjøpstaden ble oppretta som festningsby av Christian IV i 16171623 etter planer av Johan Semp[3] på et område på Amager overfor Slotsholmen som dengang var nærmest som en myr. Området var først ment som boligområde for nederlandske innvandrere, dernest som garnisons-eller båtmannsby. Byen endte opp som en alminnelig kjøpmanns-og håndverkerby.

Byen ble anlagt etter mønster av nederlandsk renessanse og ble forbundet med København via Knippelsbro. Store tomter ble stukket ut og torv, kanal og gater ble anlagt etter en rettvinklet, symmetrisk byplan og ble omgitt av graver og voller med bastioner. Det tok allikevel lang tid før byen for alvor ble bygget ut. Amagergade (opprinnelig Amagerstræde) var en del av den nye byen, og husene i gaten er blant de eldste som er bevart i byen.

I 1682 ble grunnstenen til Vor Frelsers kirke lagt ned. Kirken er tegnet av Lambert van Haven.

I løpet av 1700-tallet ble handelsplassene og industrien i området utvidet, særlig i den perioden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet som ofte kalles den florrisante perioden hvor København og Danmark opplevde stor vekst. Christianshavn ble i tillegg spart for de omfattende bybrannene som ødela store deler av København i 1728 og 1795.

På midten av 1730-tallet begynte man å grave ut et stort område mellom Strandgade og havneløpet. Her anla man en tørrdok som kjennes under navnet Gammel Dok.[4]Dokken ble innviet i 1739 og nedlagt først i 1919. Pumpehuset besto av en hestegang hvor to lag på 250 mann på skift i løpet av 2–3 døgn tømte bassenget som var 60 meter langt og 5–6 meter dypt. Inntil 1741 ble lensepumpingen utført av fanger som var dømt til straffearbeid på Bremerholm. Fra 1741 til 1784 ble det utført av Holmens matroser. Arbeidet var fysisk utmattende og meget upopulært. Fra 1784 ble det etablert et nytt pumpeverk med 8 hester av gangen i 3-skift; da tok lensepumpingen bare 20–24 timer. Det fungerte helt frem til 1850-årene da en dampdrevet pumpe overtok arbeidet.

Etter 1815 ble bydelens karakter som fattigkvarter stadig tydeligere og selv om Burmeister & Wains skipsverft og moderne masseproduksjon kom til på 1800-tallet, forble bydelen et av hovedstadens fattigste kvarterer med utpreget slumbebyggelse.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pr 1. januar 2007 endret Københavns Kommune bydelsinnelingen slik at Christianshavn og Indre By ble lagt sammen til én bydel med navnet Indre By
  2. ^ Folkeregisteropgørelse primo oktober 2006, s.5 Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ Christianshavns byplan Arkivert 10. juni 2012 hos Wayback Machine. fra Dansk Arkitektur Center
  4. ^ Gammel Dok fra Kulturarv.dk