Fosfor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fosfor
Fosfors plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Fosfor
Symbol	P
Atomnummer	15
Utseende	hvit/rød/svart/fargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe	15
Periode	3
Blokk	p
Kjemisk serie	ikke-metall
Atomegenskaper
Atomvekt	30,97376 u
Empirisk atomradius	100 pm
Kalkulert atomradius	98 pm
Kovalent atomradius	106 pm
van der Waal-radius	180 pm
Elektronkonfigurasjon	[Ne] 3s2 3p3
Elektroner per energinivå	2, 8, 5
Oksidasjonstilstander	±3, 4, 5
Krystallstruktur	monoklinisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	44,2 °C
Kokepunkt	277 °C
Molart volum	17,02 · 10-6 m3/mol
Tetthet	Hvit:  1 877 kg/m3 Rød:  2 340 kg/m3 Svart: 2 670 kg/m3
Hardhet
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	12,129 kJ/mol
Smeltevarme	0,657 kJ/mol
Damptrykk	20,8 Pa ved 294 K
Lydfart
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	2,19
Spesifikk varmekapasitet	769 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	(Svart) 1,0 · 10-9 S/m
Termisk ledningsevne	0,235 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	1 011,8 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 907 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale	2 914,1 kJ/mol
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P og atomnummer 15.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 3 Isotoper 4 Forekomst 5 Anvendelse 6 Miljøeffekt 7 Referanser 8 Se også

[rediger] Historie

Fosfor (fra gresk phosphoros - et gammelt navn på planeten Venus) ble oppdaget av den tyske alkymisten Hennig Brand i 1669. Han forsøkte å utvinne salter ved å destillere urin, og fant et hvitt stoff som brant med lys flamme og glødet i mørket. (Begrepet «fosforescens» brukes fremdeles om dette fenomenet, som er en form for luminescens.)

Fosfor ble fremstilt kommersielt (for fyrstikkindustrien) på 1800-tallet ved å destillere en blanding av oppmalte knokler, men denne prosessen ble avleggs da man i 1890-årene begynte å fremstille stoffet med en elektrisk smelteovn.

[rediger] Egenskaper

Fosfor er et grunnstoff som opptrer i flere forskjellige allotropiske former med forskjellige egenskaper. De vanligste er hvit fosfor og rød fosfor. Videre finnes skarlagenrød fosfor som fremstilles ved å la hvit fosfor blandet med karbondisulfid soltørke. En fjerde variant er svart fosfor som fremstilles ved å varme opp hvit fosfor under høyt trykk.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende fosfor består utelukkende av den stabile isotopen ³¹P. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er ³³P med halveringstid 23,34 døgn og ³²P med halveringstid 14,262 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 5 minutter, og de fleste mindre enn 1 minutt.^[1]

CAS-nummer: 7723-14-0

[rediger] Forekomst

Siden fosfor lett reagerer med luft og andre oksygen-forbindelser finnes det ikke i ren form i naturen, men opptrer ofte i forskjellige mineraler- for eksempel i apatitt. Omkring 50% av verdens fosfor-forekomster finnes i de arabiske landene.

[rediger] Anvendelse

• Fosfor brukes i kunstgjødsel.
• Det er en viktig komponent i stålproduksjon.
• Det er mye brukt i pyroteknikk.
• Rød fosfor brukes i fyrstikkproduksjon.
• Fosfor brukes på innsiden av bilderør- og plasmaskjermer

[rediger] Miljøeffekt

Fosfor er et viktig næringsmiddel for planter, og siden både avføring og kunstgjødsel inneholder store mengder fosfor, kan dette føre til algeoppblomstring i innsjøer og vassdrag. Det begrensede stoffet for ferskvann er nettopp fosfor, og tilføres f.eks en innsjø store mengder fosfor over tid, kan algeveksten i innsjøen ble svært stor og deler av vannoverflaten kan se ut som tykk spinatsuppe. Dette gir dårlige levevilkår for fisk (pga oksygen blir brukt opp av algene), vannet blir ubrukelig som badevann og som drikkekilde både for dyr og mennesker. Det er derfor viktig at overgjødsling av landbruksarealer ikke forekommer og at fosfor blir renset fra kloakken før den slippes ut til innsjø eller vassdrag.

[rediger] Referanser

[rediger] Se også

• Fosforbomber
• Fosfat
• Fosforsyre