Fosfor
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Fosfor | |
| Fosfors plass i periodesystemet | |
| Basisdata | |
|---|---|
| Navn | Fosfor |
| Symbol | P |
| Atomnummer | 15 |
| Utseende | hvit/rød/svart/fargeløs |
| Plass i periodesystemet | |
| Gruppe | 15 |
| Periode | 3 |
| Blokk | p |
| Kjemisk serie | ikke-metall |
| Atomegenskaper | |
| Atomvekt | 30,97376 u |
| Empirisk atomradius | 100 pm |
| Kalkulert atomradius | 98 pm |
| Kovalent atomradius | 106 pm |
| van der Waal-radius | 180 pm |
| Elektronkonfigurasjon | [Ne] 3s2 3p3 |
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 5 |
| Oksidasjonstilstander | ±3, 4, 5 |
| Krystallstruktur | monoklinisk |
| Fysiske egenskaper | |
| Stofftilstand | fast stoff |
| Smeltepunkt | 44,2 °C |
| Kokepunkt | 277 °C |
| Molart volum | 17,02 · 10-6 m3/mol |
| Tetthet | Hvit: 1 877 kg/m3 Rød: 2 340 kg/m3 Svart: 2 670 kg/m3 |
| Hardhet | |
| Kritisk temperatur | |
| Kritisk trykk | |
| Kritisk tetthet | |
| Fordampningsvarme | 12,129 kJ/mol |
| Smeltevarme | 0,657 kJ/mol |
| Damptrykk | 20,8 Pa ved 294 K |
| Lydfart | |
| Diverse | |
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,19 |
| Spesifikk varmekapasitet | 769 J/(kg · K) |
| Elektrisk ledningsevne | (Svart) 1,0 · 10-9 S/m |
| Termisk ledningsevne | 0,235 W/(m · K) |
| Første ionisasjonspotensiale | 1 011,8 kJ/mol |
| Andre ionisasjonspotensiale | 1 907 kJ/mol |
| Tredje ionisasjonspotensiale | 2 914,1 kJ/mol |
| SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn. | |
Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P og atomnummer 15.
Innhold |
[rediger] Historie
Fosfor (fra gresk phosphoros - et gammelt navn på planeten Venus) ble oppdaget av den tyske alkymisten Hennig Brand i 1669. Han forsøkte å utvinne salter ved å destillere urin, og fant et hvitt stoff som brant med lys flamme og glødet i mørket. (Begrepet «fosforescens» brukes fremdeles om dette fenomenet, som er en form for luminescens.)
Fosfor ble fremstilt kommersielt (for fyrstikkindustrien) på 1800-tallet ved å destillere en blanding av oppmalte knokler, men denne prosessen ble avleggs da man i 1890-årene begynte å fremstille stoffet med en elektrisk smelteovn.
[rediger] Egenskaper
Fosfor er et grunnstoff som opptrer i flere forskjellige allotropiske former med forskjellige egenskaper. De vanligste er hvit fosfor og rød fosfor. Videre finnes skarlagenrød fosfor som fremstilles ved å la hvit fosfor blandet med karbondisulfid soltørke. En fjerde variant er svart fosfor som fremstilles ved å varme opp hvit fosfor under høyt trykk.
[rediger] Isotoper
Naturlig forekommende fosfor består utelukkende av den stabile isotopen 31P. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 33P med halveringstid 23,34 døgn og 32P med halveringstid 14,262 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 5 minutter, og de fleste mindre enn 1 minutt.[1]
CAS-nummer: 7723-14-0
[rediger] Forekomst
Siden fosfor lett reagerer med luft og andre oksygen-forbindelser finnes det ikke i ren form i naturen, men opptrer ofte i forskjellige mineraler- for eksempel i apatitt. Omkring 50% av verdens fosfor-forekomster finnes i de arabiske landene.
[rediger] Anvendelse
- Fosfor brukes i kunstgjødsel.
- Det er en viktig komponent i stålproduksjon.
- Det er mye brukt i pyroteknikk.
- Rød fosfor brukes i fyrstikkproduksjon.
- Fosfor brukes på innsiden av bilderør- og plasmaskjermer
[rediger] Miljøeffekt
Fosfor er et viktig næringsmiddel for planter, og siden både avføring og kunstgjødsel inneholder store mengder fosfor, kan dette føre til algeoppblomstring i innsjøer og vassdrag. Det begrensede stoffet for ferskvann er nettopp fosfor, og tilføres f.eks en innsjø store mengder fosfor over tid, kan algeveksten i innsjøen ble svært stor og deler av vannoverflaten kan se ut som tykk spinatsuppe. Dette gir dårlige levevilkår for fisk (pga oksygen blir brukt opp av algene), vannet blir ubrukelig som badevann og som drikkekilde både for dyr og mennesker. Det er derfor viktig at overgjødsling av landbruksarealer ikke forekommer og at fosfor blir renset fra kloakken før den slippes ut til innsjø eller vassdrag.
[rediger] Referanser
[rediger] Se også
| H | He | ||||||||||||||||||||||||||||||
| Li | Be | B | C | N | O | F | Ne | ||||||||||||||||||||||||
| Na | Mg | Al | Si | P | S | Cl | Ar | ||||||||||||||||||||||||
| K | Ca | Sc | Ti | V | Cr | Mn | Fe | Co | Ni | Cu | Zn | Ga | Ge | As | Se | Br | Kr | ||||||||||||||
| Rb | Sr | Y | Zr | Nb | Mo | Tc | Ru | Rh | Pd | Ag | Cd | In | Sn | Sb | Te | I | Xe | ||||||||||||||
| Cs | Ba | La | Ce | Pr | Nd | Pm | Sm | Eu | Gd | Tb | Dy | Ho | Er | Tm | Yb | Lu | Hf | Ta | W | Re | Os | Ir | Pt | Au | Hg | Tl | Pb | Bi | Po | At | Rn |
| Fr | Ra | Ac | Th | Pa | U | Np | Pu | Am | Cm | Bk | Cf | Es | Fm | Md | No | Lr | Rf | Db | Sg | Bh | Hs | Mt | Ds | Rg | Uub | Uut | Uuq | Uup | Uuh | Uus | Uuo |
| Alkalimetaller | Jordalkalimetaller | Lantanoider | Aktinoider | Transisjonsmetaller | Metaller | Halvmetaller | Ikke-metaller | Halogener | Edelgasser |