Jaromar II av Rügen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jaromar II av Rügen (født ca. 1218, død 1260, på dansk også kalt Jarmer) var fyrste av Rügen og støttet erkebiskop Jakob Erlandsen i dennes strid med Kristoffer I av Danmark.

Etter biskopens fengsling herjet Jaromar i 1259 på Sjælland og gjennombrøt Københavns befestning på det sted hvor Jarmers Tårn siden ble oppført. Det menes også at han, sammen med biskopens bror, Anders Erlandsen, brente ned kongens LilleborgBornholm, hvor nesten 200 menn skal ha blitt drept.[1]

Året etter falt Jaromar i Skåne. Både han og Kristoffer Is dronning Margarete Sambiria var vendere fra Rügen.

Referanser[rediger | rediger kilde]