Podgorica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Podgorica
Подгорица
PodgoricaПодгорица

Flagg

Våpen

Kart over PodgoricaПодгорица
Podgorica kommunes plassering i Montenegro

Land Montenegro Montenegro
Status By og kommune
Tidssone CET
Areal 1 441 km²
Befolkning 169 132 (2003)
Bef.tetthet 117,37 innb./km²
Politikk
Borgermester Miomir Mugoša
Nettside Nettside

Podgorica (kyrillisk: Подгорица) er hovedstaden i Montenegro. Fra 1000-tallet kjenens byen som Birziminium. I middelalderen er den kjent som Ribnica, og dagens navn stammer fra 1326. Under Jugoslavia-perioden fra 1946 til 1992 het byen Titograd, oppkalt etter Jugoslavias statsleder Josip Broz Tito.

Rådhuset.
Fil:MilleniumBridgeNight.jpg
Millennium Bridge over elven Moraca.
Podgorica Stadion.

Podgorica ligger på Zetasletten (Cemovsko Polje) ved elven Moraca der denne løper sammen med Zeta. Byen ligger 20 km nord for Moracas utløp i Shkodërsjøen. Byen Podgorica har 136 472 innbyggere (folketelling 2003), og det bor totalt 169 132 mennesker i kommunen. Om lag 22% av landets befolkning bor i byen.

Podgorica består av Podgorica kommune, og to bydelsforvaltninger (Urban municipalities, Градске општине, Gradske opštine), nemlig Bydel Golubovci og Bydel Tuzi. Hele kommunen er videre inndelt i 57 lokale distrikter (local communities, мјесне заједнице, mjesne zajednice), hvor innbyggerne deltar i lokalt styre av visse funksjoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtidens Doclaea lå 3 km nordvest for dagens Podgorica, og hadde 3-10 000 innbyggere under Romerriket. Omkring år 1000, i den serbiske perioden, ble Birziminium dannet på stedet der Podgorica nå ligger. Huset Nemanjić anerkjente den viktige handelsveien her ved elven Ribnica, og grunnla en befestet by i ufredstidene som hersket. Bysants var en konstant trussel i disse årene.

Det serbiske dynastiet styrket byen som handelssenter, og den kalles Podgorica i arkiver i Kotor fra 1326. Etter den ottomanske invasjonen bygde tyrkerne en stor borg her i 1474, og byen motstod alle angrep. Tyrkerne styrte byen i 404 år, den ble ikke integrert i Montenegro før ved Beerlinkonferansen i 1878.

I 1902 fikk byen sin første industribedrift – en tobakksfabrikk – og 1904 fikk Podgorica sin første sparebank – den senere Podgorička bank. Folketallet i mellomkrigstiden var om lag 13 000, byen var da hovedstad i Banat Zeta i kongeriket Jugoslavia. Under andre verdenskrig ble byen hardt rammet av bombing og krigshandlinger, helt til byen ble frigjort av partisanene den 19.desember 1944.

Transport og økonomi[rediger | rediger kilde]

Sør for byen ligger Aerodrom Podgorica, en internasjonal lufthavn med ruter til blant annet Frankfurt am Main og Wien. Det går jernbane til Serbia i nord via Bijelo Polje, og til den montenegrinske byen Niksic i nordvest. Mot sør går jernbanen til Bar med jernbanetunnel under Rumijafjellene.

Podgorica har et privatisert aluminiumsverkKombinat Aluminijuma Podgorica (KAP) – som foredler bauxitt fra gruver i storbyen Niksic i nordvest. Det fraktes med godsjernbane som det er planer om å elektrifisere og bruke til passasjerdrift. Aluminiumsverket er største bedrift i Montenegro, og kritiseres for å forurense jordsmonent på Zetasletten.

Tre utenlandsk-eide teleselskaper har hovedkvarter i Podgorica – tyske T-Mobil Montenegro, norske Promonte (100% eid av Telenor), og serbisk-eide M-Tel.

Det dyrkes vindruer i Podgorica, og på sletten er vinkollektivet AD Plantaže mest kjent. De produserer både hvit og rød vin av god kvalitet.

Universitetet i Montenegro har et komplett studietilbud innen humanistiske, samfunnsvitenskaplige og naturvitenskaplige fag, samt egen business- og jus-utdanning. I 2005 ble det startet også opp undervisning i medisin.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]