Golfbane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Golfbaner er som regel meget velstelt og ligger som estetiske perler i landskapet.

Golfbanen er det området på hvilket man utøver aktiviteten golf.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

(Dette avsnittet må utvilsomt forbedres.)

I henhold til teorien om at golf oppsto i Skottland ble aktiviteten først utøvet på sanddynene helt ute ved kysten. Disse områdene ble gjerne brukt som beiteområder for sauer, og gjeterne skal ha vært de første som grov små hull i bakken og spilte mellom disse ved hjelp av en trestokk og en ball.

Forskjellige typer[rediger | rediger kilde]

Linksbaner[rediger | rediger kilde]

Selv om linksbaner er vanligst i Storbritannia, finnes de også andre steder. Denne banen ligger i Florida.
Se utdypende artikkel: links (golfbane).

Dette er den eldste typen golfbane og ble først utviklet i Skottland, golfens sannsynlige hjemland. Linksbaner ligger ved kystområder, på sandet jordsmonn og ofte blant sanddyner, med få vannhindere og få (ofte ingen) trær. Dette gjenspeiler både naturen i landskapet der spillet oppstod og det faktum at banearkitekter på den tiden hadde begrensede midler til rådighet, samt at graving måtte gjøres for hånd og derfor ble holdt til et minimum.

Utfordringene ved golf på linksbaner kan deles i to. For det første: banenes egen natur, som ofte karakteriseres av ujevne fairwayer, tykk rough og små, dype bunkere. For det andre, på grunn av beliggenheten ved kysten, er mange linksbaner preget av sterk vind. Dette påvirker spillestilen og favoriserer golfere som kan spille lave, presise slag. Fordi mange linksbaner består av ni hull som spilles utover kysten i én retning og ni hull som spilles innover i motsatt retning, må spillerne ofte streve med motsatt vindretning i hver halvdel av runden.

Linksbaner er mest vanlig i Storbritannia, spesielt i Skottland, og Irland. The Open Championship spilles alltid på links, og dette skiller den fra de andre major-turneringene, som holdes i USA. Det finnes også noen linksbaner i andre land, inkludert baner i USA som Pebble Beach Golf Links i California (Stillehavet) og Whistling Straits i Wisconsin (Michigansjøen).

Parkbaner[rediger | rediger kilde]

Skogsbaner[rediger | rediger kilde]

Hullene[rediger | rediger kilde]

Green med vannhinder i bakkant.

En golfbane har alt overveiende 18 hull og par 72. Det vil si at en dyktig golfspiller med 0 i handicap antas å ville bruke 72 slag på en runde. Dette tilsier et gjennomsnitt på fire slag per hull, men på de aller fleste baner varierer man lengden på hullene såpass at man har hull med forskjellig par-verdi. Den mest vanlige fordelingen er fire par 3-hull, fire par 5-hull og ti par 4-hull på banen.

Disse er igjen likt fordelt mellom de første ni hullene, som kalles front nine, eller ut på norsk, og de siste ni hullene, back nine eller inn. Det er ikke uvanlig at spillere av og til spiller kun ni hull, noe som tar cirka to timer, i stedet for en full 18-hullsrunde på fire timer eller mer.

Par 4[rediger | rediger kilde]

Par 4-hullene er dem man vanligvis finner flest av på en golfbane. Man har som regel minst ti og enkelte steder så mange som tolv av dem på en par 72-bane. De er gjerne mellom 250 og 450 meter lange. Ideelt sett skal man på et slikt hull bruke ett utslag til fairway, ett slag inn på greenen og to putter. Green in regulation på et par 4-hull er altså to slag.

Par 3[rediger | rediger kilde]

Enkelte par 3-hull kan være godt over 200 meter lange.

Par 3-hullene er kortere, sjelden lengre enn 225 meter for herrer. Her er det meningen at man skal slå ballen inn på greenen på utslaget, og det er derfor ikke vanlig at fairway er i spill på et slikt hull. Hvis man imidlertid har spesielt lange hull, eller hull med mye vann, kan det finnes en fairway som et alternativ for spillere som ikke våger å forsøke å slå inn på greenen på første slag. I tillegg til eller i stedet for vann er det også vanlig å ha flere sandbunkere rundt greenen på slike hull.

Det er nesten utelukkende på par 3-hull at man kan få hole in one.

Par 5[rediger | rediger kilde]

Par 5-hullene er gjerne fra 400 til 550 meter lange. Green in regulation er på et slikt hull tre slag, og vil dermed favorisere spillere som slår langt, idet de kan komme frem på to slag. I større grad enn par 4-hull er par 5-hullene gjerne gjort vanskeligere ved bruk av doglegs, sandbunkere og vannhindre.

Par 6[rediger | rediger kilde]

På en håndfull baner i verden finnes også par 6-hull. Disse er imidlertid svært sjeldne, og bygges gjerne kun som en kommersiell gimmick. Strategisk spilles et par 6-hull som et langt par 5-hull, der det er gode muligheter for å komme inn på greenen på tre slag og bruke én putt for å få eagle. I praksis er det kun på par 6-hull at det er mulig å få en kondor.

Alternativer[rediger | rediger kilde]

Driving range[rediger | rediger kilde]

En driving range er et treningsområde som finnes ved de fleste golfbaner, eller som er etablert og drives uavhengig og ikke nødvendigvis i nærheten av en golfbane. Området brukes til oppvarming eller til å trene på sving- og slagteknikk.

En driving range består av en rekke utslagssteder, enten på gress eller syntetiske matter, som er plassert ved siden av hverandre, og som alle sikter i samme retning. Derfra slår man ut på et rektangulært område som gjerne er 200–250 meter langt. Området er også tilstrekkelig bredt til at nybegynnere kan slå uten at ballen blir borte, og til at dyktigere spillere kan trene på spesialslag som draw og fade.

På treningsområdet bruker man egne driving range-baller. Disse er langt billigere og av langt lavere kvalitet enn vanlige golfballer. Derfor går de også gjennomsnittlig ti prosent kortere enn vanlige baller, samtidig som de spinner mindre og dermed ikke gir et helt korrekt bilde av hvordan et tilsvarende slag ville ha sett ut ute på golfbanen.

Innendørshall[rediger | rediger kilde]

I deler av verden der klimaet ikke gir mulighet for å spille golf utendørs hele året, er det blitt populært med innendørshaller. Disse er gjerne ombygde fabrikklokaler, flyhangarer eller andre store bygninger med store, åpne rom. I disse hallene finner man gjerne en driving range der man slår ut fra matter, i én eller flere etasjer, og mot et nett som befinner seg mellom fra 10 og opp til 100 meter unna, avhengig av hallens størrelse. Det er også vanlig at det er anlagt en puttinggreen og enkelte steder også et område for nærspill med sandbunker muligheter for å trene på chipping. I slike haller er det også vanlig at man har én eller flere simulatorer.

Simulator[rediger | rediger kilde]

En golfsimulator er et rom utstyrt med en datamaskin, en prosjektør, et lerret og fotooptisk utstyr som registrerer golfballens hastighet, retning og skru. Basert på denne informasjonen kalkulerer datamaskinen hvordan slaget ville ha blitt på en virkelig golfbane, og viser dette på lerretet. Spilleren slår fra forskjellige matter som skal simulere de forskjellige typer spilleflater på en golfbane: utslagssted, fairway, rough, bunker og green. De fleste simulatorer gir mulighet for å stille inn hva slags vær- og vindforhold man skal spille med, og man kan ofte velge mellom en rekke verdenskjente baner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

´´ Golf: Hovedartikkel · Portal · Kategori