Valdemar Atterdag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Valdemar IV Konge av Danmark og Norge |
|||
|---|---|---|---|
 Valdemar Atterdag gjengitt på et nesten samtidig kalkmaleri i Næstved St. Peders kirke |
|||
| Navn: | Valdemar Atterdag | ||
| Regjeringstid: | 1340 - 1375 | ||
| Født: | 1320 | ||
| Død: | 24. oktober 1375, Gurre slott | ||
| Foreldre: | Kristoffer II av Danmark | ||
| Ektefelle(r): | Helvig Eriksdatter av Slesvig | ||
| Barn: | Kristoffer av Danmark (død 1363) Margarete Valdemarsdatter (1345-1350) Ingeborg Valdemarsdatter (1347-1370) Margrete Valdemarsdatter (1353-1412) |
||
Valdemar Atterdag (Valdemar IV), (født ca. 1320, død 24. oktober 1375 på Gurre slott ved Helsingør) var konge av Danmark 1340-1375.
Etter at hans far Kristoffer II av Danmark ble drevet ut av landet i 1326, oppholdt Valdemar seg ved det keiserlige hoff i Sør-Tyskland, hvor han fikk en fyrstelig oppdragelse. Etter at Niels Ebbesen den 1. april 1340 myrdet Gerhard III av Holstein, «den kullede greve» ble det 22. april 1340 inngått et forlik i Spandau ved Berlin. Dette bestemte at Valdemar skulle være konge, og at landet nord for Limfjorden skulle tilfalle ham. Resten av Nord-Jylland fikk han mot å betale 35 000 mark sølv. Videre ble det avtalt at de tyske grevene skulle oppgi besittelsene Kalø, Horsens, Kolding og Ribe. Da Helvig, datter av hertug Erik II av Slesvig, i 1340 giftet seg med Valdemar, medbragte hun i medgift en fjerdedel av Nord-Jylland.
23. juni 1340 ble Valdemar valgt til konge på landstinget i Viborg. Han stod overfor en stor oppgave, nemlig å samle riket og betale kreditorene. Landet hadde da vært under holstensk herredømme siden 1332. I 1341 utstedte Valdemar et amnesti til alle som måtte ha forbrutt seg mot hans far eller resten av familien. I 1346 solgte han Estland, som hadde vært dansk siden 1219, til Den tyske orden for 10 000 mark sølv. Hans metoder var meget hårdhendte, og der var en del tilløp til opprør flere steder. Men i løpet av 4-5 år ble også Sjælland «innløst». De katolske biskoper støttet kongen og han la sitt hovedkvarter til Vordingborg som han gjorde til Danmarks største festning og flåtestasjon.
Da størsteparten av riket igjen var på danske hender, begynte Valdemar å involvere seg i forholdene i Nord-Tyskland. Han støttet sin svoger, markgreve Ludwig av Brandenburg i en konflikt med en bedrager, som hevdet å være den forlengst avdøde markgreve Valdemar. Bedrageren ble imidlertid støttet av den tyske keiser. I 1349 slo Valdemar bedrageren i et slag i Nord-Tyskland. Den hjemlige begeistring over kongens innblanding i de tyske forhold var behersket. I 1351 erklærte de holstenske grever som enda var i Danmark, sammen med en rekke jyske stormenn krig mot Valdemar. I 1353 ble det inngått forlik, og grevene fikk lov til å beholde deres panteslott på Fyn.
I 1357 brøt det igjen ut opprør blant de jyske stormenn, blant andre drost Claus Limbeck og marsk Palle Jonsen Munk og de holstenske grever. I 1357 vant Valdemar det avgjørende slag ved Broberg på Fyn. Kampene ble avsluttet først i 1360 ved fredsslutning på et danehoff. Her ble også en håndfestning («Landefreden») vedtatt og kongen måtte underskrive den.
Nå rettet Valdemar sin oppmerksomhet mot Skåne som i 1332 kom i personalunion som selvstendig part med Sverige og Norge under Magnus Smek, etter at skåningene hadde drept de tyske pantherrer foran Lund domkirke. Kong Magnus ble presset av sin sønn, Erik, som selv ville være konge, og både far og sønn ba Valdemar om hjelp. Valdemar lovet generøst dem begge sin bistand. Da Valdemar rykket inn i Skåne, ga Magnus ordre til å overlate de skånske borgene til de danske tropper, og i løpet av kort tid vaiet Dannebrog, som Valdemar hadde gjort til riksbanner, over Skåne. Etter erobringen av Malmø og Helsingborg var Skåne - og især det innbringende sildemarked - atter en del av det samlede og gjenreiste danske riket. Kongens største inntekter på den tid var avgifter fra sildemarkedene ved Falsterbo og Skanør. Hvert år i september stevnet omkring 100 000 kjøpmenn fra hele Europa til Falsterbo. Tønnene med sild fra Øresund ble veid av kongens menn, avgiften ble betalt, og tønnene ble rullet om bord i skipene.
Valdemar fortsatte sine erobringer da han i 1361 inntok hansabyen Visby og erobret hele Gotland (som forble dansk til 1645). Krigstoktet på Gotland var usedvanlig blodig, også med samtidens målestokk. Tusenvis av dårlig utrustede bønder ble fanget og slaktet ned utenfor Visbys murer. Her ble de begravet i massegraver med en stor del av sitt utstyr. Visby, som var en av den tids rikeste byer, var særlig bebodd av tyskere, som handlet i Russland og tjente store penger. Men nå var det for meget for forbundet av nordtyske handelsbyer, Hansabyene, og de erklærte krig. I Vordingborg mottok Valdemar 77 krigserklæringer fra Hanseforbundet, som besto av byer i hele Europa. Kongen satte den gyldne gås på Vordingborgs Gåsetårn og uttalte: «77 høns og 77 gæs betyder intet....». Men her møtte Valdemar for første gang sin overmann. Etter noen innledende seire endte det med et stort nederlag hvor Valdemars eneste sønn, Christoffer, falt.
I 1368 måtte Valdemar flykte fra Danmark, og i mer enn ett år oppholdt han seg ved den tyske keiseren hoff. Mens han var der, avla han også besøk hos begge pavene, både i Roma og i Avignon. Valdemar fikk tillatelse til å reise til den hellige grav i Jerusalem og la seg slå til ridder av Den hellige grav. Dette var den høyeste ordenen en kunne få den gang. 24. mai 1370 måtte Danmark underskrive en ydmykende fredsavtale i Stralsund, hvor Hansabyene fikk Skåne i pant og fikk kontroll over sildemarkedet i Skåne i 15 år. Videre fikk de rett til å godkjenne valget av Valdemars etterfølger. I 1371 vendte Valdemar hjem til Danmark.
Etter dette nederlaget konsentrerte Valdemar seg om Slesvig, som var den siste del av riket som manglet. Slesvig ble ledet av den barnløse hertug Heinrich. Valdemar overtok flere store pantelen, bl.a. Als og Sundeved. I 1375 døde Heinrich, og hans enke overlot Valdemar Tønderhus. Det lyktes likevel ikke Valdemar å føre Slesvig helt tilbake til Danmark. Tilnavnet «Atterdag» menes å stamme fra plattysk, hvor «Ter Taghe» betyr hvilke dager!. Befolkningen ga ham også tilnavnet «Den onde» for hans hardhendte metoder.
Valdemar Atterdag er begravet i klosterkirken i Sorø akademi. Med hustruen Helvig hadde han seks barn, men bare ét av dem overlevde faren, Margrete I.
| Forgjenger: Ubesatt fra 1332, da Kristoffer II av Danmark |
Konge av Danmark |
Etterfølger: Olav Håkonsson |
