Valdemar Atterdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Valdemar IV
Konge av Danmark og Norge
Valdemar Atterdag
Valdemar Atterdag gjengitt på et nesten samtidig kalkmaleri i Næstved St. Peders kirke
Navn: Valdemar Atterdag
Regjeringstid: 13401375
Født: 1320
Død: 24. oktober 1375, Gurre slott
Begravet: Sorø klosterkirke
Foreldre: Kristoffer II av Danmark og Eufemia av Pommern
Ektefelle‍(r): Helvig
Barn: Kristoffer av Danmark (død 1363)
Margarete Valdemarsdatter (1345-1350)
Ingeborg Valdemarsdatter (1347-1370)
Margrete Valdemarsdatter (1353-1412)

Valdemar Atterdag (Valdemar IV), (født ca. 1320, død 24. oktober 1375Gurre slott ved Helsingør) var konge av Danmark 13401375.

Etter at Valdemars far Kristoffer II av Danmark ble drevet ut av landet i 1326, oppholdt Valdemar seg ved det keiserlige hoffet i Sør-Tyskland, hvor han fikk en fyrstelig oppdragelse. Etter at Niels Ebbesen den 1. april 1340 myrdet Gerhard III av Holstein, «den kullede greve» ble det 22. april 1340 inngått et forlik i Spandau ved Berlin. Forliket gikk ut på at Valdemar skulle være konge og at landet nord for Limfjorden skulle tilfalle ham. Resten av Nord-Jylland fikk han mot å betale 35 000 mark sølv. Videre ble det avtalt at de tyske grevene skulle gi fra seg besittelsene Kalø, Horsens, Kolding og Ribe.

Da Helvig, datter av hertug Erik II av Slesvig, giftet seg med Valdemar i 1340, brakte hun med seg en medgift som utgjorde en fjerdedel av Nord-Jylland.

Samlingen av riket[rediger | rediger kilde]

23. juni 1340 ble Valdemar valgt til konge på landstinget i Viborg. Han sto overfor en stor oppgave, nemlig å samle riket og betale kreditorene. Landet hadde da vært under holstensk herredømme siden 1332. I 1341 utstedte Valdemar et amnesti til alle som måtte ha forbrutt seg mot hans far eller resten av familien. I 1346 solgte han Estland, som hadde vært dansk siden 1219, til Den tyske orden for 10 000 mark sølv. Hans metoder var meget hårdhendte, og der var en del tilløp til opprør flere steder. Men i løpet av 4-5 år ble også Sjælland «innløst». De katolske biskopene støttet kongen, og han la sitt hovedkvarter til Vordingborg som han gjorde til Danmarks største festning og flåtestasjon.

Valdemar Atterdags segl fra hans tid som junker
Valdemar Atterdags kongelige segl

Da størsteparten av riket igjen var på danske hender, begynte Valdemar å involvere seg i forholdene i Nord-Tyskland. Han støttet sin svoger, markgreve Ludvig av Brandenburg i en konflikt med en bedrager, som hevdet å være den forlengst avdøde markgreve Valdemar. Bedrageren ble imidlertid støttet av den tyske keiser. I 1349 slo Valdemar bedrageren i et slag i Nord-Tyskland. Den hjemlige begeistring over kongens innblanding i de tyske forhold var lunken. I 1351 erklærte de holstenske grevene som ennå var i Danmark, sammen med en rekke jyske stormenn krig mot Valdemar. I 1353 ble det inngått forlik, og grevene fikk lov til å beholde sine panteslott på Fyn.

I 1357 brøt det igjen ut opprør blant de jyske stormenn, blant andre drost Claus Limbeck og marsk Palle Jonsen Munk og de holstenske grevene. I 1357 vant Valdemar det avgjørende slag ved Broberg på Fyn. Kampene ble avsluttet først i 1360 ved fredsslutning på et danehoff. Her ble også en håndfestning («Landefreden») vedtatt og kongen måtte underskrive den.

Skånemarkedet[rediger | rediger kilde]

Valdemar Atterdags rettertingssegl

Nå rettet Valdemar sin oppmerksomhet mot Skåne som i 1332 kom i personalunion som selvstendig part med Sverige og Norge under Magnus Smek, etter at skåningene hadde drept de tyske pantherrer foran Lund domkirke. Kong Magnus ble presset av sin sønn, Erik, som selv ville være konge, og både far og sønn ba Valdemar om hjelp. Valdemar lovet generøst dem begge sin bistand. Da Valdemar rykket inn i Skåne, ga Magnus ordre til å overlate de skånske borgene til de danske tropper, og i løpet av kort tid vaiet Dannebrog, som Valdemar hadde gjort til riksbanner, over Skåne. Etter erobringen av Malmö og Helsingborg var Skåne – og især det innbringende sildemarkedet – atter en del av det samlede og gjenreiste danske riket. Kongens største inntekter på den tid var avgifter fra sildemarkedene ved Falsterbo og Skanør. Hvert år i september stevnet omkring 100 000 kjøpmenn fra hele Europa til Skånemarkedet. Tønnene med sild fra Øresund ble veid av kongens menn, avgiften ble betalt, og tønnene ble rullet om bord i skipene.

Valdemar Atterdag brandskatter Visby av Carl Gustaf Hellqvist (1882).

Valdemar fortsatte sine erobringer da han i 1361 inntok hansabyen Visby og erobret hele Gotland (som forble dansk til 1645). Krigstoktet på Gotland var usedvanlig blodig, også etter samtidens målestokk. Tusenvis av dårlig utrustede bønder ble fanget og slaktet ned utenfor Visbys murer. Her ble de begravet i massegraver med en stor del av sitt utstyr. Visby, som var en av den tids rikeste byer, var særlig bebodd av tyskere, som handlet i Russland og tjente store penger. Men nå var det for meget for forbundet av nordtyske handelsbyer, Hansabyene, og de erklærte krig. I Vordingborg mottok Valdemar 77 krigserklæringer fra Hansaforbundet, som besto av byer i hele Europa.

Kongen satte den gyldne gås på Vordingborgs Gåsetårn og uttalte: «77 høns og 77 gæs betyder intet....». Men her møtte Valdemar for første gang sin overmann. Etter noen innledende seire endte det med et stort nederlag hvor Valdemars eneste sønn, Christoffer, falt.

Flukten fra Danmark[rediger | rediger kilde]

I 1368 måtte Valdemar flykte fra Danmark, og i mer enn ett år oppholdt han seg ved den tyske keiserens hoff. Mens han var der, avla han også besøk hos begge pavene, både i Roma og i Avignon. Valdemar fikk tillatelse til å reise til den hellige grav i Jerusalem og la seg slå til ridder av Den hellige grav. Dette var den høyeste ordenen en kunne få den gang. 24. mai 1370 måtte Danmark underskrive en ydmykende fredsavtale i Stralsund, hvor Hansabyene fikk Skåne i pant og fikk kontroll over sildemarkedet i Skåne i 15 år. Videre fikk de rett til å godkjenne valget av Valdemars etterfølger. I 1371 vendte Valdemar hjem til Danmark.

Etter dette nederlaget konsentrerte Valdemar seg om Slesvig, som var den siste del av riket som manglet. Slesvig ble ledet av den barnløse hertug Heinrich. Valdemar overtok flere store pantelen, bl.a. Als og Sundeved. I 1375 døde Heinrich, og hans enke overlot Tønderhus til Valdemar. Det lyktes likevel ikke Valdemar å føre Slesvig helt tilbake til Danmark. Tilnavnet «Atterdag» menes å stamme fra plattysk, hvor «Ter Taghe» betyr hvilke dager!. Befolkningen ga ham også tilnavnet «Den onde» for hans hardhendte metoder.

Valdemar Atterdag døde på Gurre slott og er begravet i Sorø klosterkirke. Med ektefellen Helvig hadde han seks barn, men bare ett av dem overlevde faren, Margrete I.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Kristoffer II av Danmark til 1332
deretter Den kongeløse tid 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Olav Håkonsson