Byllepest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et par med byllepest fra Toggenburgbibelen.
Plakett i Weymouth som markerer ankomsten av Svartedauden i England i 1348.

Byllepest er den vanligste form for pest og har stått bak flere epidemier og pandemier gjennom historien. Svartedauden på midten av 1300-tallet var mest sannsynlig en byllepestpandemi.

Infeksjonssjukdommen er forårsaket av bakterien Yersinia pestis og kjennetegnes av at lymfeknuter hovner opp til store væskefylte byller. Disse kan det gå koldbrann i slik at de får en blåsvart farge. Den samme bakterien kan også føre til lungepest eller blodforgifting.

Byllepest hadde, slik den artet seg i seinmellomalderen, en letalitet (dødelighet) på 50-60 prosent.[1] Generelt synes det som om byllepesten i middelalderen drepte 2 av 3 som ble infisert i løpet av 2 til 6 dager uten behandling, og antatt drepte Svartedauden mer en 25 millioner mennesker, en tredjedel av den europeiske befolkning.[2]

Grunnen til byllepestens store spredning og dødelighet hadde bakgrunn i et komplisert samspill mellom ulike krefter i naturen og andre fenomener, blant annet en balanse mellom mikro- og makroparasittisme som ledet fram til dens katastrofale angrep på Europa i 1345. En smågnager som jordrotten på steppene i østlige Europa og Asia var vertskap for en bakterie som ikke ble identifisert før i 1894, Pasteurella pestis (i dag kalt Yersinia pestis), mikroparasitten bak Svartedauden. Bakterien fant seg også til rette hos loppene som igjen fant vegen til den svarte asiatiske rotten som etter den neolittiske revolusjon hadde bosatte seg blant menneskene. Fra rotten hoppet loppene over på mennesket. Da mongolenes rike nådde fram til Europa fant det også sted en utveksling av mikroorganismer. En av disse var utvilsomt Svartedaudens byllepest.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lunden, Kåre(2002): Norges landbrukshistorie, bind II, Det Norske Samlaget ISBN 82-521-5584-7
  2. ^ Walker, Cameron (10. mars 2004): «Bubonic Plague Traced to Ancient Egypt». National Geographic News.
  3. ^ Brøgger sr., Jan (2002): Epidemier. En natur og kulturhistorie. N.W. Damm & Søn as. ISBN 82-496-0076-2. Sidene 15-17.