Absalon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Absalons likstein i Sorø klosterkirke

Absalon (født 1128, død 21. mars 1201) var en politisk innflytelsesrik dansk biskop og erkebiskop.

Han var født i Fjenneslev (Sjælland), døde i Sorø kloster, og ble begravet i Sorø klosterkirke. Han var fosterbror til Valdemar den store og bror til Esbern Snare. Absalon var av Hvide-slekten, hans foreldre var Asser Rig og Inge Eriksdatter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Absalon ble biskop i Roskilde i 1158, og erkebiskop i Lund i Sverige 1177. I denne egenskap utviklet han benediktinerklosteret i Sorø, som hans far hadde grunnlagt, til et velstående cistercienserkloster. I dag er klosterkirken den eneste delen av klosteret som er bevart intakt. I Sorø Akademi, som er bygd integrert i klosterbygningene, finnes rester av murverk fra klostertiden.

Han fikk i 1167 landsbyen Hafn (senere København) av kongen. Der bygde han en borg på en holme ute i vannet. Rester av Absalons borg ligger fortsatt under Christiansborg. Det sies at Absalon også grunnla København, men dette er en myte.

Absalon hjalp Valdemar den store med å innta vendernes Rügen (blant annet deres faste borg Arkona) og deler av Pommern i 1169.

Han ble i 1177 erkebiskop i Lund etter Erkebiskop Eskil, og innledet med å kjempe for at den kanoniske rett ble etterlevd, men kom derfor snart i åpen konfrontasjon med folket i det østensundske Danmark. I 11801182 kuet han med velvillig bistand av skånelandske stormenn på det mest brutale vis de skånelandske bøndenes opprør mot hans politikk. Denne politikken innebar blant annet innføring av bispetiende. Etter at Knut VI ble konge i 1182 var Absalon i realiteten den som styrte Danmark.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]