C.F. Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den danske politikeren med samme navn, se C.F. Hansen (politiker).
C.F. Hansen
C.F. Hansen
C.F. Hansen
Født 29. februar 1756
København
Død 10. juli 1845 (89 år)
Frederiksberg
Ektefelle Anne Margrethe Rahbek[1]
Utdannelse Arkitekt
Yrke Arkitekt, professor og direktør ved Kunstakademiet
Nasjonalitet Dansk

Cesar Godeffroys landhus i Altona fra 1789
Domhuset i København
Vor Frue kirke
C.F. Hansens Christiansborg og slottskirke på en tegning av H.G.F. Holm fra 1837.

Christian Frederik Hansen (født 29. februar 1756 i København, død 10. juli 1845 på Rolighed, Frederiksberg) var en dansk klassisistisk arkitekt, kongelig hoffbyggmester, professor og direktør for Kunstakademiet. Han regnes som en av de betydeligste arkitekter i Danmark.[2]

C.F. Hansen var utdannet ved Kunstakademiet i København, og arbeidet som landbyggmester i det daværende Holstein inspirert av Palladio. Han var en meget fremtredende og innflytelsesrik arkitekt i København i begynnelsen av 1800-tallet. Byen var i denne perioden utsatt for flere katastrofer som Christiansborgs brann i 1794, Københavns brann i 1795 samt Københavns bombardement i 1807. Som følge av dette ble store deler av København gjenoppbygget i disse årene og C.F. Hansen satte sitt preg ved å stå bak markante bygninger som bl.a. Vor Frue kirke, det andre (senere nedbrendte) Christiansborg hvorav slottskirken er bevart, Metropolitanskolen og Domhuset som opprinnelig var tegnet til også å være rådhus, men som nå benyttes av Københavns Byret.

C.F. Hansen er videre arkitekten bak Hørsholm kirke (1823) på Nordsjælland, Skagen kirke (1841) samt Mariekirke i Husum sør i Slesvig. Han tegnet sannsynligvis også hovedfasaden til Fossum hovedgård i Gjerpen, som ble oppført i 1810 av J.G. Bøjdler.

Christian Frederik Hansen kom fra enkle kår; faren Matthias Hansen var skomaker og lærhandler, moren hadde vært ansatt ved hoffet hvor hun hadde tilsyn med prins Christian, den senere Christian VII. Christian Frederik var yngste sønn og familien hadde ikke råd til å koste på han noe særlig utdannelse, han ble derfor satt i handelslære. Han hadde imidlertid mer interesse for tegning og kom etter en tid i murerlære og på Kunstakademiet. Han vant sølvmedaljer i 1772 og 1774 og den store gullmedalje i 1779.

C.F. Harsdorff var hans lærer på akademiet og tok ham også opp i sitt privatatelier og benyttet hans hjelp som bygningskonduktør, blant annet ved Frederik Vs kapell i Roskilde domkirke i 1780.

På Akademiets store stipendium reste Hansen til utlandet i 1782 og ble borte i 2 1/2 år. Etter hjemkomsten ble han medlem av Akademiet i 1785 og kort etter utnevnt til bygningsinspektør for hertugdømmene Slesvig og Holsten med bopel i Altona. 1791 ble han titulær professor.

Hansen ble kalt tilbake til København etter 18 år i Altona for å stå for gjenoppbyggingen av byen.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Cesar Godeffroys landhus, Elbchaussée 499, Altona (1789)
  • Peter Godeffroys landhus, Elbchaussée 547, Altona (1790–96)
  • Herregården Alt- Fresenburg ved Bad Oldesloe (1791)
  • Soltempel og tufstenshus i Eutin Slotspark (1792)
  • Vaisenhus i Altona Königstr. 149 (1794)
  • Prosjekter til herregården Rantzau ved Plön (1794)
  • Prosjekter til Hanerau ved Hanerau-Hademarschen (1794)
  • John Blackers hus, Blankeneser Landstr. 34 (1794–95)
  • Abbémas hus, Rainviller Terrasse (1795) Palmaille 108, Altona (1795–96)
  • Thorntons landhus med stallbygning, Elbchaussée 215, Altona (1795–96)
  • Lawätz' hus, Elbchaussée 101, Altona (1796) Palmaille 29, samme sted (1796) samme 112, samme (1797)
  • Böhls landhus, Elbchaussée 190, Altona (1797–98)
  • Pinneberg Fahltskamp 72 (1797–1802)
  • Perdöl (1798–1800, brent i 1884)
  • Bundhorst (1799–1800)
  • Bad Oldesloe vannmølle (1800)
  • Krummbek (ca. 1800)
  • Cramonshagen i Mecklenburg og Kastorf (1800–02)
  • Palmaille 35, Altona (ca. 1801–02) samme 49, samme (1801–05) samme 118 og 120, samme (1802)
  • Landeveisbro ved Pinneberg (1802)
  • Haseldorf (1802–04)
  • Bad Oldesloe rådhus (1803–04)
  • Eget hus Palmaille 116, Altona (1803–04)
  • Råd-, dom- og arresthuset, Nytorv 21, København (ca. 1803–1816, planer 1799, app. 1803)
  • Christiansborg slott (1803–33)
  • Baurs hus, Elbchaussée 372, Altona (1804)
  • Restaurering av Brundlund slott, Åbenrå (1805)
  • Rastorf ved Kiel (1804–09)
  • Amtsbygningen Rantzau ved Barmstedt (1805)
  • Søholm ved København (1805–09)
  • Philosophenweg 18, Othmarschen (1806)
  • Kirke i Quikborn (1807–09)
  • Vilhelmsdal, Strandv. (1806, revet i 1903)
  • Metropolitanskolen, Fiolstr. 4-6 (1810–16)
  • Vor Frue kirke, København (1810–26)
  • Trøstens bolig, Skinderg. 34, København (1812–16)
  • Bad Oldesloe badehytte (1813)
  • Hegnsholt ved Fredensborg (1815)
  • Korrigert forslagene til rådhus i Plön (1815)
  • Korrigert forslagene til rådhus i Neustadt (1819)
  • Tegninger til rådhus i Nibe (1818)
  • Slesvig sinnsykeanstalt (1817–20)
  • Hørsholm kirke (1818–24)
  • Fullføringen av Frederik Vs kapell i Roskilde domkirke (1820–25)
  • Etablering av Bispetorvet i København med oppføring av to bygninger (1820–28)
  • Rådhus i Lemvig (1821–22)
  • Bad Oldesloe losjihus (1822)
  • Vonsild kirke (1822–24)
  • Charlottenborgs figursal, portrum og trapper nyinnredet, Kongens Nytorv 1 (1827–29)
  • Prosjekt til slakterboder ved Nikolaj tårn (1828)
  • Simonsberg kirke ved Husum (1828)
  • Vicelinkirken i Neumünster (1828–34)
  • Mariekirke i Husum (1829–33)
  • Rådhus i Åbenrå (1830)
  • Rådhus i Hillerød (1839–40)

C.F. Hansen-medaljen[rediger | rediger kilde]

I forbindelse med et jubileum i 1830 ble Hansen overrakt en medalje som var utført av medaljør Christen Christensen. Etter Hansens eget ønske ble denne gjort om til en æresmedalje for unge arkitekter og har senere blitt utdelt under navnet C.F. Hansen-medaljen.

Kulturkanonen[rediger | rediger kilde]

Vor Frue kirke inngår i Danmarks kulturkanon under kategorien arkitektur. I sin begrunnelse sier blant annet Kanonutvalget:

«... og det var klassicismens ambition at søge den balance i kunst og arkitektur, som man havde fundet i den antikke fortid. .......Denne spænding imellem et kendt forbillede og en ny begyndelse er manifesteret enkelt og skarpt i Vor Frue Kirkes arkitektur. Det ses i den beherskede kompleksitet mellem kirkens ydre form og indre rum. Og i den rolige monumentale sammenstilling af bygningslegemerne, hvor kirkeskib, apsis, tårn og portal udgør en tæt sammenføjning af selvstændige elementer med hver sin karakter.» [3]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dansk Biografisk Leksikon Søster av forfatteren Knud Lyne Rahbek
  2. ^ Christian Frederik Hansen fra Arksite
  3. ^ Om Vor Frue kirke fra Den danske kulturkanonen, Arkitektur side 13-14

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]