Grunnvann
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grunnvann er vann som befinner seg under bakkenivå der alle sprekker og porer i grunnen er helt fylt med vann. Over denne mettede sonen ligger den umettede sonen, også kalt markvannsonen (se vannsoner i løsmasser). Her er porene delvis fylt med luft. Grunnvannet har ofte en bedre kvalitet som drikkevann enn overflatevannet. Grunnvannet er derfor en vanlig drikkevannskilde og kan også bli tappet på flasker og solgt som kildevann. Grunnvann siger igjennom flere jordlag og steinlag fra overflaten og blir renset for de verste urenhetene.
Grunnvann utgjør ca 0,68% av den totale vannmengden i vannets kretsløp. De øverste lagene av grunnvannet, ofte kalt grunnvannsspeilet, kan bruke mellom 100 og 200 år fra det infiltreres fra overflaten til det igjen dukker opp, enten ved at det pumpes opp eller presses opp i en kilde, eller det siver ut i havet.
I de dypere lagene kan et vannmolekyl bruke så mye som 10 000 år fra infiltrasjon til det når overflaten. Slikt vann kalles fossilt vann og dette grunnvannet er laget i andre klimatiske omstendigheter enn dagens.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- NGUs (Norges geologiske undersøkelse) nettsted om grunnvann i Norge
- GRANADA, Nasjonal grunnvannsdatabase (NGU)
- NVEs, nettside om grunnvann
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
