Gesta Danorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gesta Danorum eller Danenes bedrifter er et verk av den danske skriver og historiker fra middelalderen Saxo Grammaticus (Saxo den lærde) som handler om Danmarks historie. Verket kjennes derfor også som Saxos Danmarkshistorie, Saxos Danmarkskrønike, Danmarks Riges Krønike eller Saxos Krønike. Verket ble skrevet på klosteret i Sorø i Danmark. Gesta Danorum er det mest ambisiøse litterære verket om dansk historie og er den viktigste kilde til Danmarks tidligste historie og bidro til å definere nasjonens identitet.

Beskrivelse av verket[rediger | rediger kilde]

Angers-fragmentet, første side.

Verket, som ble skrevet på oppfordring av erkebiskop Absalon, beskriver i 16 bøker på latin tiden som strekker seg fra sagnkongen Dan til Knut VI av Danmark, og avsluttes med at venderne blir beseiret i 1185. Verket er skrevet i et sprudlende og underholdende språk, stort sett i prosa, men med innslag av poesi, og er like lettlest i dag som den gang det ble skrevet.

De 16 bøkene kan deles i to deler. De første 9 bøkene handler om sagntiden og forteller om rundt 60 sagnkonger. Disse bøkene er antagelig basert på skriftlige kilder. Blant annet må Saxo ha hatt tilgang til en latinsk utgave av Skjöldunga saga og en utgave av Den angelsaksiske krønike. I slutten av bok 8 må han ha støttet seg på skriftlige kilder som Adam av Bremen, Roskilde-krøniken samt Sven Aggesens Danmarkshistorie. Bok 9 slutter med Gorm den gamle og representerer således det første faktiske dokumenterte konge av Danmark. Bøkene 10 til 13 handler om tiden fra Harald Blåtann og opp til midten av 1100-tallet. Den lange bok 14 og den korte bok 15 beskriver borgerkrigenes tid og regimet til Valdemar den store.

Formålet med verket[rediger | rediger kilde]

Omslaget til Christiern Pedersens utgave, Paris 1514

Årsaken til at kirken ville betale for å fremskaffe et verk som Gesta Danorum var at man ville understreke Danmarks uavhengighet, og dermed understøtte den danske kirkes uavhengighet til spesielt Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og i forhold til de mange motpaver. Det var en klar reaksjon mot forholdene under den danske borgerkrigen, som den tysk-romerske keiser hadde grepet inn i ved skiftvis å støtte den ene av ulike kongsemner, hvilket førte til Danmark ble splittet i to deler, og i 1157 i hele tre deler.

Under borgerkrigen ble den danske kirke en lydkirke under den tyske keiseren som var i opposisjon til paven i Roma. Verket kan oppfattes som et mottrekk mot Adam av Bremen som forfektet den hamburgske erkebispesetes interesser, skjønt Adam av Bremen viste seg å være svært danskvennlig i sin tekst og uttrykte en hard dom over sin avdøde arbeidsgiver erkebiskop Adalbert av Hamburg-Bremen.

Verkets litterære betydning[rediger | rediger kilde]

Bestemte aspekter av Gesta Danorum dannet grunnlaget for William Shakespeares skuespill Hamlet. Antagelig leste Shakespeare aldri selv verket, men hadde isteden tilgang til gjenfortalt utgave av fortellingen som beskrev undergangen til prinsen av Danmark. Dennes virkelige navn var Amleth benyttet Shakespeare som et anagram for Hamlet. Saxos versjon, fortalt i bok 3 og 4, er svært lik Shakespeares skuespill. I Saxos versjon blir to brødre, Orvendil og Fengi gitt styringen over Jylland av danskenes konge Rorik. Kort tid etter gifter Orvendil seg med kong Roriks datter Geruth (Gertrude i Hamlet). Amleth er deres første og eneste barn. Fengi blir harm over brorens ekteskap og ønsker også eneherredømme over Jylland. Av den grunn myrder han Orvendil. Etter en kort tid med sorg gifter Fengi seg med Geruth, og erklærer seg som enehersker over Jylland. Til slutt hevner Amleth mordet på sin far og planlegger mordet på sin onkel for å bli den nye og rettmessige konge over Jylland.

Kilder og forbilder[rediger | rediger kilde]

Verket er forfattet på et lærd, ordrikt og meget velskrevet latin. Som språkkilde og forbilde har Saxo hatt de romerske forfatterne Quintus Curtius, Valerius Maximus samt Justinus og Martianus Capella, og han har kjent Vergil, Horats og Ovid. Av middelalderhistorikere har han kjent Beda, Paulus Diaconus, Johannes av Salisbury og Dudo av Saint-Quentin, men hans Gesta Danorum minner først og fremst om Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie).

Spørsmålet om hva som har vært Saxos kilder har vært omdiskutert. Det er bevart et eksemplar av et kompendium av historien til det vestromerske riket som man vet at Saxo hadde lånt av domkirken, men skulle levere tilbake til Sorø kloster.

Verkets verdi[rediger | rediger kilde]

Den historiske verdien av verkets eldste del står og faller med verdien av de kilder som Saxo har basert sin fortelling på. Han gjør historiske personer fra disse kildene identiske, selv om tidsforskjellen alene utelukker at det kan ha hatt noe med hverandre å gjøre. Forklaringen er sannsynligvis at Saxo følte at han måtte levere en sammenhengende skildring av Danmarks historie fra de eldste tider. Det mest opplagte eksempelet her er dronning Thyras angivelige far kong (H)athelradus eller Ethelred av England, som man vet var samtidig med Thyras barnebarn og oldebarn. Så sant Saxo ikke mener Ethelred av Wessex, kan navnet ha oppstått ved kanskje bevisst feillesning av (Cl)acharaldus som svarte til Skjoldungesagaens Klakharald.

Om verkets historiske verdi er tvilsom er verkets litterære verdi av en annen størrelse. Dets bilde av hirdmennenes tankegang og av stormennenes moral og idealer omkring år 1200 er av stor betydning. Verkets tendens er pedagogisk, fortidens idealer stilles i kontrast til samtidens «bløthet». Saxo argumenterer for bruken av tvekamp fram for vitnesbyrd som bevismiddel ettersom disse kan være falske. Tvekampen kan derimot aldri skade den udødelige sjel, men kun det jordiske legeme. Han framhever på omtrent alle områder verdien av nordisk kultur og folkelige oppfatninger hvis verdi han forsvarer ved retorisk å spørre om hvem de monster skulle ha bygget de ganggraver, som danskene kaller for «jættestuer», og de megalittiske bautasteiner som det danske landskapet er rik på, om det ikke nettopp var de kjemper som den folkloreiske overlevering forteller om.

En rekke av de danske nasjonale dikterne har hentet sitt materiale i det oldhistoriske avsnitts myter og sagn som fikk spesiell betydning under romantikken. Eksempelvis utga Grundtvig sin egen originale gjendiktning. Kun unntaksvis har danske historiefremstilling ignorert de danske sagnkongene som Uffe hin Spage, Rolf Krake og Ragnar Lodbrok som hovedsakelig kjennes kun fra Saxos verk.

Verkets kronologi[rediger | rediger kilde]

Ettersom Gesta Danorum ikke inneholder en eneste dato i noen form, heller ikke for hendelser, er verket egentlig ikke en krønike. Det gjør det samtidig problematisk å datere både personer og hendelser i den første delen. Den eneste tidsrammen som nevnes er Jesus Kristus’ fødsel i løpet av regimet til Frode III i bok 5. Dennes eneste faste dato har etablert dateringen av de øvrige personene og hendelsene for de første 9 bøkene. Ved å telle bakover i antallet generasjoner fortalt av Saxo kommer man grovt regnet ved verkets begynnelse ved år 600 f.Kr.

Når Gesta Danorum ble skrevet og i hvilken rekkefølge bøkene ble forfattet er et spørsmål om historisk fortolkning. Vanligvis har man blitt stående på at verket ikke var ferdig før 1208. Den siste hendelse som er beskrevet i den siste og 16. boken er kong Knut VI av Danmark som erobrer Vendland i Pommern under hertug Bogislaw I i 1186. Imidlertid nevner verkets forord, dedikert til erkebiskop Anders Sunesen, den danske erobringen av områdene nord for elven Elben i 1208.

Bok 14, som inneholder nær 1/4 av hele teksten i verket, ender med at Absalon blir utpekt som erkebiskop i 1178. Denne store boken og det faktum at Absalon har en mer dominerende del av boken enn kong Valdemar den store gjør det sannsynlig at denne boken ble skrevet først og var opprinnelig et selvstendig verk. Saxo ville deretter senere øke den med bok 15 og 16 hvor han fortalte om Valdemars siste år og kong Knut VI av Danmarks første år.

Antagelig skrev Saxo deretter bok 11, 12 og 13. Vi kjenner fra Sven Aggesens Danmarks historie, Brevis Historia Regum Dacie, fra ca. 1186, hvor det blir slått fast at Saxo hadde besluttet å skrive om «Kongefaren og sønnene hans», hvilket betyr Svein Estridsson, noe som dekker bøkene 11, 12 og 13. Han ville deretter skrive de 10 første bøkene. Det forklarer også de 22 årene mellom den siste hendelsen beskrevet i den siste boken og hendelsen av 1208 i forordet.

Manuskriptet[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige manuskriptet er tapt, unntatt fire fragmenter som er kjent som Angers-fragmentet, Lassen-fragmentet, Kall-Rasmussen-fragmentet og Plesner-fragmentet. Det førstnevnte er den største fragmentet og det eneste som beviselig er Saxos egen håndskrift. De andre er kopier fra ca. 1275. De blir alle oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København.

Hele teksten er likevel bevart. I 15101512 søkte Christiern Pedersen, en danske oversetter som arbeidet i Paris, over hele Danmark i det vide og det brede etter en eksisterende kopi av Saxos arbeid som på den tid var nær fullstendig gått tapt. På denne tiden var det man visste om innholdet basert på et sammendrag i Chronica Jutensis fra 1342, kalt for Compendium Saxonis. Det er også dette sammendraget som har gitt navn til Saxos tekst; Gesta DanorumDanenes bedrifter. Hva Saxo eventuelt selv kalte sitt verk er ikke kjent.

Christiern Pedersen fant til slutt en kopi hos erkebiskop Birger Gunnersen i Lund som behjelpelig ble utlånt til ham. Med hjelp av Josse Bades fikk de avskrevet og trykket verket. Den første trykte utgaven og den eldste kjente utgaven av Saxos verk er derfor Christiern Pedersens latinske utgave, trykt og utgitt av Jodocus Badius Ascensius i Paris den «15. mars» 1512. Kolofonsiden sier: ... impressit in inclyta Parrhisorum academia Iodocus Badius Ascensius Idibus Martiis. MDXIIII. Supputatione Romana. Ides av mars.

Det er fra den trykte utgaven av 1514 som tilnavnet Grammaticus, det vil si «den språkkyndige», «stilisten», eller bare «skriveren», vant hevd. Birger Gunnersens kopi er dermed gått tapt og den trykte utgaven er den primære kilde.

Utgaven ble fordansket av Anders Sørensen Vedel i 1575. Foruten Grundtvigs versjon, opptrykt i 1963 og 1985, skal det fremheves Det Danske Sprog- og Litteraturselskabs utgaver (19311957, latin) og Peter Zeebergs oversettelse i 2000. I 1985 ble verket gjenfortalt på moderne dansk av Mogens Boisen.

Verket har blitt oversatt til tysk, fransk, spansk, italiensk og japansk. Under er en liste på oversettelser til dansk og engelsk.

Oversettelser til dansk[rediger | rediger kilde]

Oversettelser til engelsk[rediger | rediger kilde]

  • Oliver Elton, utgitt 1894, tittel: The First Nine Books of the Danish History of Saxo Grammaticus
  • Peter Fisher, published 1979-1980, tittel: Saxo Grammaticus: The History of the Danes
  • Eric Christiansen, utgitt 1980-1981, tittel: Saxo Grammaticus: Danorum regum heroumque historia, books X-XVI
  • William F. Hansen, utgitt 1983, tittel: Saxo Grammaticus and the life of Hamlet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hilda Ellis Davidson, Peter Fisher (oversettelse), Saxo Grammaticus: The History of the Danes, Books I-IX : I. Engelsk tekst; II. Commentary, moderne engelsk oversettelse, 2002, ISBN 0-85991-502-6
  • Saxo Grammaticus, Gesta Danorum, Books I-IX, oversatt til engelsk av Oliver Elton 1905.
  • Saxo Grammaticus, Gesta Danorum, fra Det kongelige bibliotek i København, latinsk utgave.
  • Helle Stangerup, Saxo Hans værk – Hans verden, Høst & Søn forlag 2004, ISBN 87-14-29949-6
  • Apoteker Sibbernsens Saxobog, C. A. Reitzels Forlag, Copenhagen, 1927
  • Frederik Winkel Horn, Saxo Grammaticus: Danmarks Krønike, Chr. Flors Boghandel, Copenhangen 1911.
  • Jørgen Olrik & H Ræder, Saxonis Gesta Danorum, Levin & Munkesgaard, Copenhagen, 1931
  • Anders Sørensen Vedel, Den Danske Krønicke Saxo-oversættelse 1575 udgivet i facimile af Det danske Sprog- og Litteraturselskab, G. E. C Gad, Copenhagen, 1967
  • Curt Weibull, Saxo. Kritiska undersökningar i Danmarks historia från Sven Estridsens död till Knut VI., Lund, Blekingska boktryckeriet, 1915 (i Historisk tidskrift för Skåneland, band 6, hefte 1-3)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]