Jakob Erlandsen (biskop)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jakob Erlandsen
Født13. århundreRediger på Wikidata
Død18. feb. 1274Rediger på Wikidata
Rügen
BeskjeftigelseKatolsk prest Rediger på Wikidata
Embete
  • Erkebiskop av Lund (1253–)
  • biskop av Roskilde (1249–) Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark

Jakob Erlandsen (død 18. februar 1274Rügen) var en dansk teolog, biskop i Roskilde og erkebiskop i Lund erkebispedømme – en sentral medspiller i Danmarks første store kirkekonflikt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jakob Erlandsen tilhørte den danske adelsslekten Hvide-slekten. Han var sønn av Erland og Cæcilie (der var datterdatter av Sune Ebbesen).

Prest[rediger | rediger kilde]

Som domprost i Lund deltok han som advokat for Erik Plogpenning i konsilet i Lyon i 1245, men talte for Niels Stigsen (biskop i Roskilde) mot kongens ønske og fikk deretter beslaglagt både sine kirkelige innkomster og sitt arvegods. Erlandsen ble senere forlikt med kongen.

Biskop av Roskilde, erkebiskop av Lund[rediger | rediger kilde]

Paven utnevnte ham i 1250 til biskop av Roskilde, og han fikk deretter på pavens foranledning utlevert sitt gods og byen København. København fikk av ham sin første stadsrett i 1254, og samme år ble han erkebiskop i Lund.

Strid med kongen: Erkebiskop Erlandsen kom i strid med den danske kongen (på den tiden lå Skåne under Danmark) om en rekke kirkelige forhold (bl.a. geistlige ledingsbyrder, skattebyrder, erkebispens lensplikt og bispevalgene). Jakob Erlandsen opprettet skoler i Roskilde og Lund og fikk ved kirkemøtet i Vejle i 1256 vedtatt, at riket ville bli pålagt interdikt, såfremt en biskop ble fengslet eller led overlast med kongens formodede samtykke.

Under striden med kongen ble erkebispestolen fratatt alle privilegier. Han nektet å krone tronfølgeren og gikk i forbund med kongens fiender. Kristoffer I fengslet ham i 1259, men han ble frigitt av Kristoffers enke, dronning Margarete Sambiria. Han fortsatte sine stridigheter med kongemakten, men oppholdt seg mest i nabolandene. I 1272 fremla han sin sak for paven i Roma, hvor det ble oppnådd forlik med kongen.

Jakob Erlandsen døde på Rügen på vei hjem fra Roma i 1274, og det er senere blitt antydet at han ble myrdet med en pil fra en armbrøst. Det har dog intet hold i virkeligheten.[1] Han ble begravet i fransiskanernes klosterkirke i Lund.[2] Embedet i Lund overgikk til hans bror Erland Erlandsen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Skyum-Nielsen, Niels (1994): Fruer og Vildmænd i Dansk Middelalderhistorie 1250-1340. København 1994 s. 61-64
  2. ^ Jakob Erlandsen ca. 1220-1274, danmarkshistorien.dk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]