Ambulansetjenesten i Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Falck-ambulanse i Region Hovedstadens dekor fra 2009

Ambulansetjenesten i Danmark utgjøres primært av den del, som utføres på vegne av Danmarks regioner som en del av det offentlige helsevesen. Sekundært eksisterer det et privat marked, hvor forsikringsselskaper betaler private selskaper for å utføre liggende (ikke akutte) transporter. Visse av firmaene på det private marked, fungerer også som underentreprenører til det offentlige marked, særlig ved ikke akutte syketransporter.

Rammene for det offentlige område reguleres gjennom Præhospitalbekendtgørelsen («Bekendtgørelse om planlægning af sundhedsberedskabet og det præhospitale beredskab samt uddannelse af ambulancepersonale m.v.») som forplikter regionene til å opprettholde en nærmere definert ambulanseberedskap.[1] Det er så gjennom kontraktene at servicenivået fastsettes.

Siden 1. februar 2010 er den største ambulanseoperatør firmaet Falck og den nest største er firmaet Responce. Før 1. september 2009 var Københavns Brandvæsen den nest største, men i forbindelse med Region Hovedstadens anbud, mistet man en stor del av oppgaven i Københavns Kommune til primært Falck. I Østjylland mistet Falck tjenesten i ett område (Horsens og omegn) til Responce, der var ny aktør på markedet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell hestetrukken ambulanse, som de så ut før motorvognens utbredelse

Den 16. desember 1886 ble Foreningen for Lægevagtsstationer stiftet i København. Formålet var

«At sikre Kjøbenhavns og Frederiksbergs beboere adgang til i påtrængende tilfælde, at erholde lægehjælp om natten og at sørge for midler til foreløbig forbinding samt hentsigtsmæssig og skånsom transport af tilskadekomne, såvel ved dag som ved nat.»

Foreningen fikk 8 bårer forært av Krigsministeriet og 2 kjørebårer fra Røde Kors. Kjørebårene bestod av en lukket kasse på to hjul. Bårene ble fordelt på forskjellige københavnske politistasjoner og var beregnet på transport av pasienter som ikke kunne kjøres i drosje.

Tre år senere kom de første hestetrukne ambulanser og det ble plassert en på hver av byens 7 politistasjoner. I ambulansevognene var det plass til to pasienter og det fantes også forbindinger og lignende. De ble bemannet av en politibetjent som måtte rekvirere en drosje for derfra å benytte hest og kusk. Om natten måtte man vekke en av vognmennene som det var inngått avtale med.

Den 1. april 1898 gikk ambulansene over til Københavns Brandvæsen, de kunne stille med hester, kusker og en brannmann. Ambulansene ble stadig eid av Foreningen af Lægevagtsstationer som også betalte for driften.

Den første bilambulansen kom i 1908, da Sophus Falck kjøpte den til sitt to år gamle redningskorps Redningskorpset for København og Frederiksberg A/S (senere forkortet til Falck). Brannvesenet fikk først bilambulanser i 1921.

Inntil 1909, hvor brannvesenets korpslege ga brannfolkene et kurs i Nødhjælp og Sygetransport, hadde det ikke vært noen utdannelse i forbindelse med ambulansekjøring.[2] [3]

Gentofte Brandvæsens ambulanse som var i drift i årene 1986-1996, er av den type som i andre halvdel av det 20. århundre, var standard i Danmark

Opp gjennom det meste av århundret hadde personalet minimal utdannelse og lite utstyr i sitt kjøretøy, hvilket betød, at man tilbrakte kortest mulig tid på skadestedet og skyndte seg til sykehuset.

Spesialiseringen av ambulansetjenesten startet i 1972, hvor Glostrup Sygehus' hjerteavdeling startet et forsøk med elektronisk overføring av elektrokardiogram fra særlige hjerteambulanser til en kardiolog som så skulle avgjøre, om man skulle gi støt med en defibrillator. Denne form for fjernrådgiving er etterhvert blitt meget alminnelig og har blitt kjent i form av ordet telemedisin.

Sundhedsstyrelsen utgav i 1975 en utredning om en rekke minstekrav til utstyr og utdannelse. Landtransportskolen i Avedøre tilbød fem år senere som et forsøk et eget kurs for ambulansetjenestens personale. Samtidig ble det en stadig større utbredelse av defibrillatorer i takt med, at forsøket fra Glostrup ble mere og mere omfattende.

Ved en kunngjøring fra Sundhedsministeriet i 1992 skjedde det noe nær en revolusjon innenfor tjenesten, da denne gav en rekke konkrete krav til utdannelse, materiell og dimensjonering av ambulansetjenestene. En endring to år senere stilte krav om defibrillatorer i alle ambulanser, hvilket i praksis betød en avskaffelse av begrepet hjerteambulanse.

I starten av det 21. århundre er det fortsatt denne kunngjøring som med senere revisjoner, er lovgrunnlaget for den offentlige ambulansetjeneste i Danmark.

Dekor[rediger | rediger kilde]

En ambulanse fra Falck med dekor før 2009

I Danmark har det aldri vært et sett felles retningslinjer for, hvordan dekor på ambulanser skal være. Det var først i forbindelse med regionenes utlysning av sine ambulansetjenester i 2008 at disse kravene ble stilt.

Regionene forlangte at de nye ambulansene skulle ha en sterk gul farve, mens tekst og markeringer skulle være i en sterk grønn farve. I stedet for de relativt store operatør-logoer som før var markert på ambulansene, skulle det nå være en stor logo fra den enkelte region. På de nye ambulanser er operatør/firma-logoene plassert diskret på side- og/eller bakdørene.[4]

Før endringene trådte i kraft, ble den akutte ambulansekjøring utført av Falck, Københavns Brandvæsen, Frederiksberg Brandvæsen, Roskilde Brandvæsen, Gentofte Brandvæsen og REKO, som hver især anvendte sin egen, personlige dekor, som adskilte seg fra de andres.[4]

Helikoptertjeneste[rediger | rediger kilde]

Det har vært helikoptre til å utføre redningsoperasjoner i Danmark siden 1956. Frem til og med 2004 var det utelukkende militære helikoptre, men i 2005 startet det første sivile ambulansehelikopteret som et privat initiativ. I hhv. 2010 og 2011 ble det på det offentliges initiativ etablert flyvende beredskap på Sjælland og i Jylland.

Eskadrille 722[rediger | rediger kilde]

Sikorsky S-61 kjennetegnet i andre halvdel av 1900-tallet Flyvevåbnets helikopterredningstjeneste

Siden 1951 har Flyvevåbnet med Eskadrille 722 (skvadron 722) opprettholdt en nasjonal SAR-tjeneste som i de første fem år opererte med amfibiefly. Fra 1956 inngikk det helikoptre i tjenesten, hvorved man i en årrekke lot flyene stå for rekognosering, mens helikopteret oppsamlet den nødstedte, når denne var lokalisert.[5]

Med innføringen av Sikorsky S-61 fra 1965, fikk man en helikoptertype med en aksjonsradius som var stor nok til at man kunne fase ut anvendelsen av fly. Dette viste seg blant annet under en omfattende redningsaksjon i 1966, hvor MF «Skagerak» kom i havsnød 28 nautiske mil fra Hirtshals. Den påfølgende redningsaksjonen høstet eskadrillen etterpå internasjonal anerkjennelse for.[6]

I dag omfatter oppgavene også ambulanseflyvning med akutte pasienter fra primært de mindre øyene som er vanskelig tilgjengelig med vanlige ambulanser. Dessuten gjennomføres transporter mellom sykehus på tvers av landet, assistanse med f.eks. pumpeutstyr eller lignende til skip i nød, samt overvåkning av farvannene i forhold til forurensning. I sistnevnte tilfelle medbringes utstyr til å samle opp prøver til etterfølgende analyse.[7]

Fra april 2007 begynte Flyvevåbnet en gradvis utskiftning av helikopterne til den nye AgustaWestland EH101,[8] som ble fullført i juni 2010, hvorpå beredskapen nå utelukkende består av disse.[9]

Falck DRF Luftambulance[rediger | rediger kilde]

Dansk Luftambulance ble i 2004 stiftet som et samarbeide mellom Falck og DRF Luftrettung, året etter startet en treårig forsøksperiode med et legebemannet ambulansehelikopter i Nordfrislands Kreds og daværende Sønderjyllands Amt. Etter forsøksperiodens utløp ble det en permanent del av den prehospitale beredskap i Sydslesvig og Sønderjylland.[10] Helikopteret har base i Niebüll og disponeres i Danmark av Region Syddanmarks egen vaktsentral, som kan rekvirere den til både akutt sykdom/skade eller transport av pasienter mellom sykehusene. Om lag 10 % av oppdragene utføres i Danmark, mens de resterende 90 % utføres i Tyskland.[11]

Oppdragene flys med en Eurocopter/Kawasaki BK 117.

Helikopter på Sjælland[rediger | rediger kilde]

Region Sjælland og Region Hovedstaden startet 1. mai 2010 en tjeneste med legehelikopter for å dekke Sjælland og omkringliggende øyer

Region Sjælland og Region Hovedstaden dekkes fra 1. mai 2010 av et ambulansehelikopter stasjonert på Ringsted Flyveplads, det drives av Falck DRF Luftambulance etter at TrygFonden har donert et større beløp for å muliggjøre ordningen. Ambulansehelikopterer flyr kun i døgnets lyse timer og skal drives i 1½ år for å gi noen erfaringer med, hvordan helikoptre kan inngå i den samlede prehospitale beredskap i regionene.

Ambulansehelikopteret disponeres fra Region Sjællands egen vaktsentral.[12] Hvis værforholdene ikke tillater flyving, bemanner helikopterets lege og paramedisiner i stedet en ambulanse fra Ringsted.[13] Oppdragene flys av en MBB/Kawasaki BK 117.

Helikopter i Jylland[rediger | rediger kilde]

Etter en bevilging fra Folketinget til en forsøksordning på 13 måneder, har Region Midtjylland og Region Nordjylland fra 1. juni 2011 etablert et døgndekkende legebemannet ambulansehelikopter med base i Karup lufthavn.[14]

Oppgaven ble vunnet av SOS International, som har inngått kontrakt med underleverandørerne Norsk Luftambulanse og North Flying om å stille helikopter og mannskap til rådighet.[15]

Helikopteret disponeres av Region Midtjyllands egen vaktsentral. Operasjonsområdet er primært Region Midtjylland, sekundært Region Nordjylland og tertiært Region Syddanmark. For sistnevnte område dreier det seg særlig om områder hvor helikopteret fra Niebüll vil ha lenger flytid, samt i forbindelse med større hendelser.[16]

Oppdragene flys av et Eurocopter EC 135.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]