Nikosia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 35°10′ N 33°21′ Ø
- «Nikosia» har flere betydninger.
|
|
|||||
| Basisdata | |||||
| Borgermester | Eleni Mavrou | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Beliggenhet | |||||
| 35°10′0″ N 32°21′0″ Ø | |||||
| Myndigheter | |||||
| Land Distrikt |
Kypros Nikosia |
||||
| Tidssone | EET (UTC+2) | ||||
| Karakteristikker | |||||
| Areal | ? km² | ||||
| Befolkning | 206 200 (2001) | ||||
| Annen informasjon | |||||
| Nettside | http://www.nicosia.org.cy/ | ||||
Nikosia eller Lefkosia er Kypros største by og hovedstaden for den greskkypriotisk-kontrollerte sydlige del av Kypros, og for det ikke internasjonalt anerkjente tyrkiske Nord-Kypros.
Byen har en befolkning på 200 686 (2001). Byen er delt i to av den grønne linjen, med kyprostyrkerne nord for linjen og kyprosgrekerne sør for linje. Linjen består av to murer, med et slags ingenmannsland i mellom. Inne i dette ingenmannslandet vokser alt av planter fritt, noe som har gitt navn til barrieren. De få overgangene mellom de to delene voktes av FN-soldater.
[rediger] Historie
Nicosia var en bystat kjent som Ledra eller Ledrae i oldtiden. Kongen av Ledra, Onasagoras skal ha betalt tribut til Esarhaddon av Assyria i 672 f.Kr.. Da byen mottok sin første kristne biskop, Trifillios, i 348 var navnet på byen Lefkousia.
Stadig kjent som Lefkosia ble byen øyas hovedstad omkring det 10. århundrede.
De Lusignanske konger av Kypros regjerte byen fra 1192 til 1489 da øya og byen den ble en Venesiansk besittelse. Eksonymet "Nicosia" dukket opp med ankomsten av Lusignanerne. I den frankiske æra ekspanderte byen kulturelt og det 15. og 16. århundre så en reisning av en rekke palasser, kirker og klostre.
Det Ottomanske rike beleiret byen i 1570, noe som kostet omtrent 20.000 innbyggere livet. I 1571 ble øya og byen erobret av ottomanerne.
Menneskeskapte og naturlige katastrofer ramet byen i det 19. århundrede. Tyrkerne knuste et anti-ottomanske opprør i 1821. Kolera rammet byen i 1835 og en brann ødela store deler av Nicosia i 1857. Det Britiske Imperium fikk kontrol med øya i 1878 og Nicosia ble hovedstad i den britiske koloni Kypros.
Nicosia var scene for ekstrem vold i perioden opp mot Kypros' selvstendighet i 1960. Etter det greskstøttede kuppet og den etterfølgende tyrkiske invasjonen i 1974, har byen vært delt.
[rediger] Attraksjoner
Det er et fjell som heter Rrodos-fjellene, som også kalles "Kypros' hjerte". De har også en annen by, "gamlebyen". Gamlebyen har mur rundt seg, og i muren er det tre porter som leder inn i byen.
| Nikosia | Agios Dometios • Aglantzia • Dali • Engomi • Kythrea • Lakatameia • Latsia • Morfou • Nikosia • Strovolos | |
|---|---|---|
| Limassol | Agios Athanasios • Germasogeia • Kato Polemidia • Limassol • Mesa Geitonia | |
| Larnaka | Aradippou • Athienou • Larnaka • Lefkara | |
| Famagusta | Agia Napa • Akanthou • Deryneia • Famagusta • Lefkoniko • Lysi • Paralimni | |
| Pafos | Geroskipou • Pafos • Pegeia • Polis | |
| Kyrenia | Karavas • Kyrenia • Lapithos |
Amsterdam | Ankara | Athen | Andorra la Vella | Beograd | Berlin | Bern | Bratislava | Brussel | Budapest | Bucureşti | Chişinău | Dublin | Helsingfors | Kiev | København | Lisboa | Ljubljana | London | Luxembourg | Madrid | Minsk | Monaco | Moskva | Nikosia | Oslo | Paris | Podgorica | Praha | Prishtina | Reykjavík | Riga | Roma | San Marino | Sarajevo | Skopje | Sofia | Stockholm | Tallinn | Tbilisi | Tirana | Tiraspol | Tórshavn | Vaduz | Valletta | Vatikanstaten | Vilnius | Warszawa | Wien | Zagreb

