GN Store Nord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GN Store Nord A/S
Organisasjonsform Aksjeselskap
Etablert 1869
Hovedkontor Ballerup, Danmark
Bransje Telekommunikasjon
Audiologi
Styreleder Mogens Hugo Jørgensen
Adm. dir. Toon Bouten
Antall ansatte 5190 (2005)
Nettside www.gn.com

GN Store Nord A/S er et dansk selskap som produserer høreapparater, audiologisk utstyr og tilbehør til telesektoren i form av «headsets».

Firmaet het opprinnelig Det Store Nordiske Telegraf-Selskab og var Carl Frederik Tietgens uten tvil største prosjekt, men endte også som en av hans største skuffelser. Tietgen fikk bygget telegraflinjer fra Danmark til Kina i et selskap med en aksjekapital på kr. 27 millioner, som den gangen var større enn nasjonalbankens. Tietgen innlot seg på en omfattende haussespekulasjon, som ført til Svend Petersens betalingsstans. Denne betalingsstansen førte til mangel på tillit til telegrafaksjene som Privatbanken eide et stort antall av som følge av spekulasjonen. Privatbankens aksjer i Store Nordiske ble til Tietgens store irritasjon solgt til den franske banken Banque Parisienne.

Forretningshistorie[rediger | rediger kilde]

Det Store Nordiske Telegraf-Selskab[rediger | rediger kilde]

Det Store Nordiske Telegraf-Selskabs hovedsete på Kongens Nytorv, bygget i 1893.

Det Store Nordiske Telegraf-Selskab ble opprettet i 1869 som følge av en konsesjonsavtale som Tietgen fikk med den russiske tsar. Den ga selskapet enerett på (og plikt til) å opprette og drive telegraflinjer i Russland. Dette åpnet for et stort pionérarbeid med å etablere forbindelser over de enorme strekningene fra Europa til Russlands fjerne østen.

Selve anleggsarbeidet i Russland ble foretatt av den russiske regjering, som allerede på det tidspunkt hadde trukket kabler et godt stykke inn i Sibir, men som ville ha en samarbeidspartner til å dekke Kina og Japan før det var fornuftig å fortsette Russlandslinjen helt øst til Vladivostok. Store Nordiske ble derfor nødt til å anlegge og drive egne telegraflinjer i Asia, og skulle samtidig hjelpe russerne med drift, vedlikehold, teknisk assistanse, utdannelse, m.v.

De følgende år utvidet man telegrafnettet kraftig i Europa, hvor selskapet fikk dekket Kristiania, London og Paris, samt i Østen hvor det opererte langs Kinas kyst fra Hongkong til Shanghai og videre til Japan hvor selskapet åpnet sin første stasjon i Nagasaki i 1871. De to områdene ble koblet sammen av Russlandslinjen, som også fikk utvidet kapasitet. Ut over selve linjeetableringen ble det åpnet telegrafstasjoner og kontorer mange steder.

I 1897 begynte man å forhandle om å få etablere en forbindelse fra Skottland over Færøyene, Island og Grønland til USA. Kabelen ble åpnet i 1906, dog uten den siste strekningen til USA, som først kom langt senere. Tross dette ble forbindelsen over Nord-Atlanteren en bemerkelsesverdig utvidelse, ikke minst når man tenker på hvor vanskelig det tidligere hadde vært å kommunisere mellom fastlandet og mennesker i de områdene

Flere kriger og konflikter på begynnelsen av 1900-tallet fikk innflytelse på selskapets drift. Dels første verdenskrig, men i enda høyere grad den russiske revolusjon. Revolusjonen endret grenser for land og regioner, samt administrasjonsstrukturer, men det førte samlet sett til et økt behov for telegrafi, og det lyktes selskapet å forlenge sin konsesjonsavtale i 1921. Avtalen ble underskrevet av Lenin.

1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet ble selskapets glansperiode, hvor det gjennom investeringer og samarbeidsavtaler ble nærmest verdensomspennende. Men på 1930-tallet begynte den trådløse radioen å gjøre innhogg i kabeltelegrafien, og helt galt gikk det under andre verdenskrig, hvor stort sett alle kabelforbindelser ble ødelagt. Selv om deler av nettet ble utbedret etter krigen var tidene annerledes, og GN måtte innstille seg på at en epoke var forbi.

Nå valgte selskapet å satse bredere ved å investere i forskjellige selskaper og sektorer. Batterifabrikken A/S Hellesen var den første investering som ga bud om de nye tidene, selv om det skjedde allerede i 1939.

I de følgende årtier balanserte selskapet mellom telesektoren og andre industrier. Teleseksjonen videreførte og moderniserte de opprinnelige forretningsområder, men dette var en tid med statsmonopoler som gjorde det vanskelig å gjøre forretninger. På industrisiden investerte man i selskaper som det nåværende Lauritz Knudsen, som produserer el-artikler. Radiotelefonprodusenten Storno ble dannet i 1947; navnet var dannet ut fra STORe NOrdiske. Man hadde også Telematic som produserte telefoner, Elmi som produserte måleutstyr, Danavox som produserer høreapparater, og flere andre.

GN Store Nord[rediger | rediger kilde]

De halvdårlige tider kulminerte i 1986, da Det Store Nordiske Telegraf-Selskab endret navn til GN Store Nord og foretok en opprydding i sine forretningsområder og strategier.

Et av de mest kjente steder GN involverte seg var i 1991 i DMT Dansk MobilTelefoni, da det fikk overdratt en GSM-lisens, og selskapet ble bedre kjent som mobiltelefonselskapet Sonofon. Det ble startet sammen med andre investorer, men GN hadde aksjemajoriteten. Sammen med oppblomstringen innenfor datakommunikasjon og telefoni, og med Jørgen Lindegaard som en karismatisk konsernsjef, stormet GN frem på slutten av 1990-tallet, og i 2000 solgte det selskapet Sonofon til det norske Telenor for 13,1 milliarder kr.

Man besluttet å satse en stor del av denne summen på datterselskapet NetTest, som hadde utviklet seg sterkt fra det gamle Elmi og som på denne tidspunktet ble sett på som GNs fremtidige gullegg. Man satset stort ved bl.a. å la NetTest kjøpe det franske Photonetics for 9,1 milliarder kr., og det lyse synet på fremtiden ble avspeilet i aksjekursen, som ble femdoblet på ett år.

Nedturen ble like så dramatisk, da ledelsen mildt sagt hadde feilvurdert markedsutviklingen på NetTests produkter, og i 2001 satte selskapet dansk rekord i underskudd med et minus på 9,6 milliader kroner, som følge av både drift og avskrivninger og med et etterfølgende kursfall som tilsvarte de tidligere årenes stigning. Det meste av Sonofon-fortjenesten forsvant på den måten i løpet av et år, og aksjonærerne raste både i mediene og på generalforsamlingen.

I de følgende års turbulens og nedtur solgte man de fleste datterselskapene, og flyttet fra Tietgens gamle hovedkvarter fra 1893Kongens Nytorv. Heretter konsentrerer GN Store Nord seg om to kjerneområder: GN ReSound som fremstiller høreapparater og GN NetCom som fremstiller «headsets» til bl.a. mobiltelefoner.

Den 2. obtober 2006 meddelte GN Store Nord at de hadde inngått avtale om å selge GN ReSound samt det mindre GN Otometrics, som fremstiller audiologisk måleutstyr, til det sveitsiske Sonova (tidligere Phonak). Handelen ble imidlertid annullert etter at den ble underkjent av de tyske konkurransemyndighetene (Bundeskartellamt). GN har siden meddelt at de beholder høreapparatfirmaene innenfor gruppen.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helge Holst Elektriciteten, Nordisk Forlag, 1911
  • GN Store Nords 125 års jubileumsskrift Fra prikker og streger til tele- og datakommunikation, 1. juni 1994
  • www.stornotime.dk Historien om en Storno radiotelefonfabrik.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «GN ReSound bliver i GN-familien». GN NEWS, 2007/2. Besøkt 23. januar 2008.