Stephan Sinding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Stephan Sinding. Illustrasjon fra Verdens Gang, 1885.

Stephan Abel Sinding (født 4. august 1846 i Trondheim, død 23. januar 1922 i Paris) var en norsk-dansk billedhogger av slekten Sinding. Han var sønn av bergmester Mathias Wilhelm Sinding (1811-1860) og Cecilie Marie Mejdell (1818-1886). Han var bror av komponisten Christian Sinding og av kunstmaleren Otto Sinding.

Stephan Sinding ble student i 1865 og begynte å studere jus. Interessen for kunst var imidlertid større, og han gikk på Den kongelige Tegneskole i Kristiania 1870–1872. I 1872 reiste han til Berlin og var elev av seinklassisisten Albert Wolff fram til vinteren 1874. Han fant det vanskelig å kunne leve av sin kunst i Norge, men fikk en rekke studieopphold i utlandet: i 1874 i Paris og London, 1880–1883 i Roma, Tyskland 1885, Paris 1889 og 1891.

Gjennombruddsverket «Barbarkvinde bærer sin dræbte søn bort fra slaget» fra 1881–1882 ble kjøpt av den danske bryggeren Carl Jacobsen. Jacobsen kom til å fungere som mesén for Sinding og kjøpte opp en stor del av hans arbeider.

Sinding høstet langt større anerkjennelse i utlandet og ble der hedret med både medaljer og priser. I 1883 valgte han å flytte til København. Han fikk han dansk statsborgerskap i 1890. Fra 1910 bodde han i Paris.

I 1897 fikk han tittelen professor. Han utgav selvbiografien En billedhuggers liv i 1921.

Sinding er begravet på Père Lachaise-kirkegården i Paris.