Kaffe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kopp kaffe
Brente kaffebønner av typen Coffea arabica

Kaffe er en drikk laget av frukten fra kaffeplanten. Både skall og fruktmasse fjernes, og bare kjernen (steinen), det vi kaller bønnene (frøet), blir tørket, brent og malt. Finheten på kaffepulveret varierer etter hvordan kaffen skal tilberedes. Kaffen blandes på forskjellige måter med vann, og drikkes i de fleste tilfeller varm.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kaffearbeider med en kurv kaffebønner i Etiopia.
Fersk kaffe med bobler.

Etiopia[rediger | rediger kilde]

Det eldste sporet vi finner etter kaffe er en 1500 år gammel historie fra Etiopia om gjeteren Kaldi. Kaldi oppdaget at geitene oppførte seg merkelig etter at de spiste en plante med røde bær. Geitene fikk ikke sove om kvelden. Han fortalte det til en munk, som straks fattet interesse for fenomenet og helte varmt vann over bærene. Munkene hadde tidligere hatt problemer med å holde seg våkne under bønnestundene, men ikke nå lenger. Forklaringen er i beste fall en vandrehistorie.

De første kaffehusene[rediger | rediger kilde]

Det vi vet helt sikkert er at det begynte å dukke opp diverse kaffehus i Jemen, ikke langt unna Etiopia, og andre steder på Den arabiske halvøy for minst 700 år siden. Dette området var på denne tiden dominert av islam, og folk kunne derfor ikke åpent nyte vin eller annen type alkohol lenger. Selv ordet kaffe er dokumentert fra 1598 på italiensk, caffe, igjen fra tyrkisk kahve, som igjen er avledet fra det arabiske ordet qahwah (kaffe). Det siste skal etter sigende bety vin, men mer sannsynlig er nok forklaringen at ordet har sin opprinnelse i den etiopiske regionen Kaffa, et tradisjonelt område for kaffeproduksjon. Kaffe er forøvrig kalt buno i Etiopia.[1]

Disse kaffehusene utviklet seg etterhvert til å bli samlingsplasser der folk kunne komme for å spille sjakk, diskutere, og høre på musikk. Etterhvert spredte skikken seg videre til Europa, og i 1647 fikk Venezia sitt kaffehus. Men det var først hos britene at utbredelsen av kaffehus virkelig begynte å ta av i Europa. I 1715 hadde London over 3 000 kaffehus. Der var det den britiske adelen og de intellektuelle møttes for å slå av en prat om viktige emner.[2]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

1700-tallet ble kaffe gitt til munker og prester i den katolske kirke som antipotensmiddel. Kaffen hadde et rykte på seg for å motvirke erotiske følelser og gjøre menn impotente. Dette er ikke noe som er vitenskapelig forankret. I tillegg var det vanlig å selge kaffe på apoteker som avføringsmiddel. Kaffe var å betrakte som et universalmiddel. De fysiologiske egenskaper og virkninger man mente å finne i kaffen kan virke forbausende i dag: «kaffe hjelper mot luft i tarmene, den styrker leveren og gallen, lindrer vatersott, renser blodet, beroliger maven, skjerper appetitten, men kan også dempe den, holder én våken, men kan også virke søvndyssende, den roer ned hissige temperament, og motsatt heter opp kjølig natur».[3]

Bruk av kaffe i Norge[rediger | rediger kilde]

Vi regner med at kaffe ble introdusert i Norge på slutten av 1600-tallet, men den var dyr og var lenge forbeholdt er sjikt av velstående borgere. Det første dokumenterte spor etter kaffe i Christiania finner vi i et skifte etter overtollbetjent Nicolay Flygl fra 1694. Her nevnes: 1 kofi potte og kiel av blich, verds 2 ort.[4] Overklassen har nok drukket en god del kaffe utover på 1700-tallet, men den store utbredelsen av kaffe her i landet kommer nok først på 1800-tallet.

Sommeren 1821 gikk professor Christopher Hansteen til fots fra Christiania til Bergen, og da han kom til Uvdal øverst i Numedal, forteller han: Te og kaffe kjenner man i det høyeste av navn, og om enn de reisende medbringer samme, kan man ikke få dem tillavet av mangel på melk og fløte og av mangel på koke- og drikkekar (når Hansteen ikke kunne få melk, må dette skyldes at buskapen var på setra). Utover på bygdene ble det neppe drukket noe særlig kaffe før omkring 1840-50, og mange steder tok det enda lengre tid før kaffen ble hverdagsdrikk.[5]

I vår tid[rediger | rediger kilde]

I dag regnes kaffe som en sosial drikk, men med svært forskjellige anvendelsesmåter fra land til land og i forskjellige kulturer. Noen inviterer venner for å ta en prat over en kopp kaffe. For mange er kaffe en viktig del av hverdagen. Mange starter dagen med en kopp eller to til frokost på grunn av dens oppkvikkende effekt. Vi går stadig oftere på kafeer og kaffebarer, og variasjoner av den italienske tilberedingsmåten espresso blir stadig vanligere, spesielt i sørlige Europa som Italia, Frankrike, Portugal og Spania, men er også populært i Argentina, Brasil og Cuba. I Australia og New Zealand står espresso for nær all kommersiell kaffe.[6]

Det er små kaffebarer som har gjort kaffe til del av en moderne livsstil[7]og som introdusert espresso-baserte kaffedrikker i stadig flere land. Mest kjent internasjonalt er kanskje den Seattle-baserte Starbuckskjeden som i 1971 laget en standard merkevare av kaffe og kaffebarer for massemarkedet, og i dag har virksomhet i 49 land.[8]

En verden av kaffe[rediger | rediger kilde]

Omtrent ti millioner mennesker jobber lavtlønnet (relativt sett) på kaffeplantasjer i kaffeproduksjonens kjerneland. En enkelt kaffeplukker kan plukke omtrent 50–100 kg frukt hver dag, noe som tilsvarer 10–20 kg rå kaffe. Avlinger fra Brasil og Colombia utgjør omtrent 40% av kaffeproduksjonen på verdensbasis. I 1998 var all verdens kaffeproduksjon totalt oppe i 100 millioner sekker kaffe.[9]

USA er verdens største marked for kaffe, mens Tyskland ligger på andre plass. Finland er det landet der man konsumerer mest kaffe per innbygger (12,0 kg), etterfulgt av Norge (9,9 kg) og Island (9,0 kg) (Disse tallene er fra 2006-2008.) Seneste års statistiskikker over konsum plasserer gjerne alle de nordiske landene blant de 6-7 første, med Finland og Norge oftest på topp.

Både i Nord-Amerika og Europa er kaffe og kaffevarianter så populært at mange barer og kafeer spesialiserer seg på kaffe. Dette er en videreføring av de gamle kaffehusene. De fleste kaffehus selger andre produkter ved siden av, som for eksempel te, kakao, pai, kaker, rundstykker og andre enkle matretter.

Kaffe kan være vanedannende, men den fysiske avhengigheten er svak, og eventuell abstinens gir seg etter et par dager.[trenger referanse] Noen vanlige, norske vaner når det gjelder kaffe er morgenkaffe og kaffepause.[10]

Dyrking[rediger | rediger kilde]

Kart over områder hvor det dyrkes kaffe:
r:Coffea canephora
m:Coffea canephora and Coffea arabica
a:Coffea arabica

Den tradisjonelle metoden for å plante kaffe er å sette 20 frø i hvert hull i begynnelsen av regntiden, rundt halvparten av disse vil da elimineres naturlig. En mer effektiv dyrkingsmetode som brukes i Brasil, er å drive fram frøplanter i gartnerier. Disse plantes deretter ut etter seks til tolv måneder. Kaffe plantes ofte sammen med andre matvekster, for eksempel mais, bønner, eller ris i løpet av de første årene.[11]

Av de to viktigste artene er arabica-kaffe (fra C. arabica) generelt mer anerkjent enn robusta-kaffe (fra C. canephora), robusta er gjerne litt mer bitter og har mindre smak, men bedre fylde enn arabica. På grunn av dette er omtrent tre fjerdedeler av kaffen som dyrkes over hele verden C. Arabica.[12] Robustabønnene inneholder også om lag 40-50 % mer koffein enn arabica.[13] På grunn av dette brukes de som en billig erstatning for arabica i mange kommersielle kaffeblandinger. Høykvalitets robusta-bønner blir brukt i noen espressoblandinger for å gi en fyldig smak, et bedre skumlag (kjent som Crema), og for å senke kostnadene.[14]

Coffea canephora er mindre utsatt for sykdom enn Coffea arabica og kan dyrkes i lavere høyder og varmere klima der arabica ikke vil trives. Robustastammen ble første gang samlet i 1890 fra Lomamielva, en sideelv til Kongo-elva, og ble formidlet fra Zaire til Brussel til Java rundt 1900. Fra Java ble planten spredt over større deler av verden, og i dag dyrkes robusta spesielt i vest- og sentral-Afrika.

Over 900 arter av insekter har blitt registrert som skadelige for kaffeavlinger over hele verden. Av disse er over en tredel er biller, og over en fjerdedel er nebbmunner. Rundt 20 arter av nematoder, 9 arter av midd og flere sneglearter angriper også kaffeavlinger. Fugler og gnagere kan spise kaffebærene, men skadene deres er små sammenlignet med virvelløse dyr[15] Generelt er Arabica mer følsomme for angrep av virvelløse dyr. Hver del av kaffeplanten blir angrepet av forskjellige dyr. Nematoder angriper røttene, og biller borer seg ned i røtter og treaktig materiale, bladverket angripes av over 100 arter av larvene til sommerfugler og møll.

Topp tjue produsenter av grønn kaffe (2007)
Rank Land Tonn[16] Sekker (1000)[17]
1 Brasil Brasil 2,249,010 36,070
2 Vietnam Vietnam 961,200 16,467
3 Colombia Colombia 697,377 12,504
4 Indonesia Indonesia 676,475 7,751
5 Honduras Honduras[note 1] 355,000 5,200
6 Etiopia Etiopia[note 1] 325,800 4,906
7 India India 288,000 4,150
8 Mexico Mexico 268,565 4,148
9 Guatemala Guatemala[note 1] 252,000 4,100
10 Peru Peru 225,992 2,953
11 Elfenbenskysten Elfenbenskysten 170,849 2,150
12 Uganda Uganda 168,000 3,250
13 Costa Rica Costa Rica 124,055 1,791
14 Filippinene Filippinene 97,877 431
15 El Salvador El Salvador 95,456 1,626
16 Nicaragua Nicaragua 90,909 1,700
17 Papua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea[note 1] 75,400 968
18 Venezuela Venezuela 70,311 897
19 Madagaskar Madagaskar[note 2] 62,000 604
20 Thailand Thailand 55,660 653
Verden[note 3] 7,742,675 117,319
  1. ^ a b c d Uoffisiell/semioffisiell/mirror data
  2. ^ FAO overslag
  3. ^ Aggregert (kan inkludere offisiell, semioffisiell, eller overslag)

Dyrking på verdensbasis[rediger | rediger kilde]

I 2009 var Brasil verdensledende innen produksjon av grønn kaffe, etterfulgt av Vietnam, Indonesia og Colombia.[18] Arabicabønner dyrkes i Latin-Amerika, Øst-Afrika, Arabia, eller Asia og Robustabønnene i Vest-og Sentral-Afrika, gjennom sørøst-Asia, og til en viss grad i Brasil[12]. Bønner fra ulike land eller regioner kan vanligvis være preget av forskjeller i smak, aroma, fylde og surhetsgrad[19] Disse smaksegenskapene er avhengige ikke bare av regionen hvor kaffen dyrkes, men også av genetiske underart og prosessering.[20] Underartene deler vanligvis navn med regionen de er dyrket i, for eksempel colombiansk kaffe, Javakaffe og Konakaffe.

Økologiske effekter[rediger | rediger kilde]

Et blomstrende Coffea arabica-tre i en Brasiliansk plantasje

Opprinnelig ble kaffedyrkingen gjort i skyggen av trær som ga en habitat for mange dyr og insekter.[21] Eksisterende trær ble brukt til dette formålet, men mange arter har også blitt plantet i tillegg. Denne metoden er ofte referert til som den tradisjonelle skyggemetoden, eller "skygge-vokst". Siden 1970-tallet har mange bønder byttet produksjonsmetode til soldyrking, der kaffe dyrkes i rader under full sol med lite eller ingen skygge. Dette fører til at bærene modnes raskere og buskene gir høyere avkastning, men det krever rydding av trær og økt bruk av gjødsel og plantevernmidler, som skader miljøet og kan forårsake helseproblemer.[22]

Til syvende og sist gir soldyrket kaffe i kombinasjon med bruk av gjødsel de rikeste kaffeavlingene, selv om ugjødslede skyggevokste avlinger generelt gir høyere utbytte enn ugjødslede soldyrkede avlinger. Effekten av gjødsel er mye større i full sol. Selv om tradisjonell kaffeproduksjon fører til at bærene modnes saktere og gir lavere avkastning, er kvaliteten på kaffen angivelig overlegen.[23] I tillegg gir den tradisjonelle skyggelagte metoden hjem til mange ville dyrearter. Tilhengere av skyggedyrking sier miljøproblemer som avskoging, forurensning av plantevernmidler , habitatødeleggelse og jord- og vannforringelse er bivirkningene av soldyrking[21].

Kaffeproduksjon er også en svært vannkrevende prosess. Ifølge New Scientist går det i det industrielle jordbruket med omtrent 140 liter vann for å dyrke kaffebønnene som trengs for å produsere én kopp kaffe, og kaffen er ofte dyrket i land der det er vannmangel, for eksempel Etiopia.[24] Ved å bruke bærekraftige landbruksmetoder kan vannforbruket reduseres dramatisk samtidig som den sammenlignbare avkastningen opprettholdes.

Starbucks sjef for bærekraft Jim Hanna har advart om at klimaendringene kan eliminere kaffeproduksjon innen noen få tiår.[25] I tillegg øker etterspørselen etter kaffe på verdensbasis, og det anslås at produksjonen må økes med 25-30 millioner kaffesekker for å dekke etterspørselen i 2020. Med dagens produksjonsnivå vil dette kunne kreve en million hektar land mer.[26]

Handel[rediger | rediger kilde]

Produksjon av kaffe på Sumatra i Indonesia.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Etter olje er kaffe den største, lovlig omsatte råvaren på verdensmarkedet. Man regner med at omtrent 100 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon og handel totalt. Kaffe produseres av mange småbønder (familiebruk), men også på større plantasjer. Brasil er et av landene som har kommet langt i en industrialisering av kaffeproduksjonen.[27]

Kaffe handles på råvarebørser i blant annet London og New York. Der handler man med futures. En future er en avtale om kjøp av et parti av en vare til en bestemt pris til et bestemt tidspunkt i fremtiden. Prisen på kaffe blir avgjort ved kjøp og salg av futures på råvarebørsene. Prisen svinger etter tilbud og etterspørsel; for eksempel har tørke i Brasil fått prisen til å stige kraftig i perioder.[28]

Fram til 1989 ble prisen forsøkt regulert av International Coffee Organization (ICO), en internasjonal organisasjon med både kaffeeksportører og kaffeimportører som medlemmer. Gjennom avtaler ble det delt ut kvoter til de kaffeproduserende landene, som sørget for at produksjonen sto i forhold til etterspørselen. Dette samarbeidet brøt sammen i 1989.[29]

Etter 1989 falt prisene på kaffe dramatisk. Dette har ført til opprettelsen av flere organisasjoner som arbeider for etisk / rettferdig handel (engelsk fair trade). I Norge har organisasjonen Max Havelaar gjort dette siden juni i 1997.[30]

Rettferdig handel[rediger | rediger kilde]

Et utvalg Fair Trade-merkede kaffeposer tilgjengelig i norske dagligvarebutikker

Merkingen «Rettferdig handel», som garanterer at kaffedyrkere mottar en pris forhandlet fram før høsting, begynte med Stichting Max Havelaars program for merking av matvarer i Nederland. I 2004 var 24 222 tonn kaffe (av 7 050 000 produsert på verdensbasis) merket rettferdig handel, i 2005 33 991 av 6 685 000 tonn, en økning fra 0,34% til 0,51%.[31][32] En rekke konsekvensutredninger har vist at rettferdig handel av kaffe har en positiv innvirkning på de samfunnene som dyrker den. Kaffe ble innlemmet i rettferdig handel-bevegelsen i 1988, da Max Havelaar-merket ble innført i Nederland. Den aller første fair-trade kaffen var et forsøk på å importere en guatemalansk kaffe inn i Europa som "Indio Solidaritet Coffee".[33]

Siden opprettelsen av organisasjoner som European Fair Trade Association (1987), har produksjon og forbruk av rettferdig handel-merket kaffe vokst ettersom lokale og nasjonale kaffekjeder har begynt å tilby fair trade-alternativer.[34] I april 2000, etter en et år lang kampanje igangsatt av menneskerettighetsorganisasjonen Global Exchange, besluttet Starbucks å tilby fair-trade kaffe i sine utsalg[35], og siden september 2009 har alle Starbucks Espresso-drikker i Storbritannia og Irland vært laget med Fair trade-sertifisert kaffe.[36]

En studie gjort i Belgia i 2005 konkluderte med at forbrukernes kjøpsatferd ikke samsvarer med deres positive holdning til etiske produkter. I gjennomsnitt 46% av europeiske forbrukere hevdet å være villig til å betale vesentlig mer for etiske produkter, inkludert fair-trade-produkter som kaffe[35]. Studien fant at flertallet av respondentene ikke var villige til å betale det faktiske pristillegget på 27% for rettferdig handel-kaffe[35].

Kaffehus i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge har fire store kaffebrennerier: Kaffehuset Friele (Bergen), Joh. Johannson Kaffe (Oslo), Coop Norge Handel Kaffe (Oslo) og Kjeldsberg Kaffebrenneri (Trondheim). Disse står for størstedelen av kaffen som selges i dagligvarehandelen. I tillegg finnes noen mindre kaffebrennerier som leverer til kaffebarer, kaffeautomater og kantiner.[37] Disse mindre kaffebrenneriene importerer stort sett kaffe som ofte defineres som spesialkaffe.

Kaffesorter[rediger | rediger kilde]

Gule kaffebær fra Brasil

Det finnes mange forskjellige sorter kaffe, men de tre vanligste er Coffea arabica, som er dyrest å produsere og utgjør 75 % av all kaffeproduksjon i verden, Coffea robusta, som utgjør 25 % av verdens kaffeproduksjon og har en kraftigere smak enn hva arabica har. Den brukes derfor ofte i espressoblandinger for å gi en kraftigere smak. Den tredje er Coffea liberica, som også er kraftig i smaken. Denne er i dag nesten ubetydelig i handelssammenheng med kun 1%.[38]

I Norge er nesten all kaffe som selges av arten Arabica, også i butikk. Kun 2% av all import er Robusta, som bare brukes i de aller, aller billigste blandingene.

Noen av verdens dyreste kaffesorter er såkalte Blue Mountain-sorter, en kaffe som bl.a. vokser i høyden på øyene Jamaica, Java, Kona og Tanzanian Peaberry. 1 kg Jamaica Blue Mountain koster gjerne 800-1 000 kroner. Skal kaffen falle inn i kategorien Blue Mountain, må kaffebuskene vokse innen et definert, geografisk område og bestå kvalitetskravene til The Coffee Board. Godkjent kaffe får et sertifikat som bekrefter at dette er ren og ekte vare.[39]

Den dyreste kaffen er trolig Kopi luwak, som koster over 1 000 USD pr. kg. Kaffen kommer fra de tre indonesiske øyene Sumatra, Java og Sulawesi. Der denne kaffeplanten vokser blir de beste bærene spist av Palmesivetten (også kalt desmerkatt, et mår-lignende dyr), og kommer ut gjennom dens avføring. Deretter blir kaffebønnen plukket opp, vasket og ristet som vanlig kaffe. Den årlige produksjonen av Kopi luwak estimeres til ca. 250 kg. I USA koster en kopp Kopi luwak-kaffe ca. 60 kroner.[40]

Bearbeidelse[rediger | rediger kilde]

Ubrente kaffebønner (coffea arabica).
Ubrente kaffebønner (coffea canephora / Robusta).
Brente kaffebønner.

Etter at kaffebærene er plukket fra trærne blir fruktkjøttet og hinnen fjernet, slik at selve kaffebønnen kommer frem. Denne prosessen kan foregå på to måter – tørr og våt.[41]

Tørr bearbeidelse[rediger | rediger kilde]

Ved «den tørre metoden» blir bærene renset for blad, kvister, stein og jordklumper. Dette skjer i smale skyllerenner med rennende vann hvor det tunge smusset synker til bunns, mens løv og kvister flyter ovenpå. Kaffebærene samles i en avløpssilo. Kaffebærene spres så ut på en steinlagt tørkeplass, der de snus flere ganger om dagen for at sol og vind skal tørke fruktene jevnt. Om natten blir kaffefruktene samlet i store hauger og dekket med presenninger for å holde fuktigheten ute. Etter 1-3 uker er fruktkjøttet helt inntørket. Da blir fruktkjøttet og pergamenthinnen fjernet og kaffebønnene blir renset og sortert etter størrelse[41].

Våt bearbeidelse[rediger | rediger kilde]

«Den våte metoden» er mer komplisert enn den tørre metoden. Kaffebærene føres fra kanaler med rennende vann eller fra rensebassenger til en såkalt pulper. Dette er en maskin som fjerner fruktkjøttet. Fra pulperen føres bønnene ut i vaskekanaler. Ødelagte bønner flyter opp og ledes ut i spesielle beholdere. De gode bønnene transporteres videre til tanker hvor de skal ligge og gjære i 12-16 timer.

Det skjer en kjemisk forandring som virker inn på kaffens smak. Bærene må ikke gjære for lenge da det kan skade kvaliteten. Etter gjæringsprosessen skylles kaffebønnene i rennende vann til de blir helt rene, før de blir tørket i 4-5 dager på tørkeplassen.

Når vanninnholdet er nede på ca. 12 % fjernes pergament og sølvhinnen i et treskeverk. Kaffesorter som er behandlet på denne måten kalles vaskede kaffesorter[41].

Brygging[rediger | rediger kilde]

Kaffe kan brygges på flere forskjellige måter, som man kan dele opp i fire hovedgrupper etter hvordan vannet møter kaffepulveret.

  • Koking:
    • Tyrkisk kaffe. En gammel bryggemetode for kaffe, som fremdeles blir brukt mange steder i Midtøsten, Afrika, Tyrkia og Hellas. Vann puttes sammen med veldig fint malt kaffe i en kjele med liten åpning kalt ibrik (arabisk), cezve (tyrkisk), dzezva (serbo-kroatisk) som fortsatt er mye brukt på Balkan. Kaffen tas av varmen like før den når kokepunktet. Noen ganger lages kaffen sammen med sukker, noe som gir den en søtsmak, eller kardemomme. Resultatet gir en liten kopp med veldig sterk kaffe, med skum på toppen og et lag med kaffepulver på bunnen.
    • I Norge er bålkaffen eller turkaffen velkjent.
  • Trykk:
    • Espresso blir laget med varmt vann under høyt trykk og er basis for de fleste kaffedrikker, som caffè latte, cappuccino og mochaccino, eller den kan serveres alene. Den er en av de kraftigste formene for kaffe som regelmessig blir drukket. Den har en spesiell smak og bryggemåten lager en spesiell form for skum på toppen kalt crema. En espresso er omtrent 0,4 dl, men serveres ofte både dobbel og trippel.
    • En mokkakanne er en kanne med tre kamre, hvor det kokes vann i den nederste seksjonen, noe som skaper et trykk som fører vannet opp i det øverste kammeret gjennom det midterste kammeret hvor kaffepulveret ligger. Resultatet ligner mye på en espresso, men mangler crema og har litt mindre kraftig smak. Den varmes som oftest opp på en komfyr eller har egen varmekilde.
    • En vakuumkanne minner mye på mokkakannen i designet, men har bare to kammer med et rør mellom; et kammer for vannet og et kammer for kaffepulveret. Trykk gjør at vannet i det nederste kammeret presses opp i det øverste kammeret sammen med kaffepulveret. Etter en liten stund tas vakumkannen vekk fra varmekilden og et vakuum dannes i det nederste kammeret noe som drar den ferdig bryggede kaffen i det øverste kammeret tilbake.
  • Gravitasjon:
    • Filterkaffe (også kalt melittakaffe) blir laget ved å la varmt vann dryppe ned i et kaffefilter (av papir eller perforert metall) hvor kaffepulveret ligger. Styrken varierer med mengdeforholdet mellom kaffepulver og vann. Man kan helle vann manuelt eller bruke en kaffetrakter.
  • Steeping:
    • En presskanne (fransk: cafetière) er en høy og small glassylinder med et filter i enden av et stempel. Kaffepulveret og varmvannet blandes i sylinderen i noen minutter før stempelet presses ned og skiller kaffe og kaffepulver.
    • Kaffeposer er mye sjeldnere en den tilsvarende innretningen for te (tepose), siden de er mye større og uhåndterlige (det trengs mer kaffe i en kaffepose enn te i en tepose).

Kaffe lages uansett metode med malte kaffebønner og varmt vann. Den malte kaffen blir enten liggende igjen eller filtrert ut av koppen eller kannen etter det som er oppløselig i vann er borte. Finhetsgraden på kaffepulveret varierer etter hvilken type kaffe man tenker å lage.

Elektroniske kaffemaskiner koker vann og brygger kaffe uten større hjelp fra mennesker og i blant etter en tidsinnstilt klokke. De fleste kaffeentusiaster foretrekker likevel nykvernede bønner og tradisjonelle bryggemåter.

Oppfinnelser[rediger | rediger kilde]

Kaffekokeren ble oppfunnet av franskmannen og apotekeren Descroisilles i 1802, og bestod av to beholdere, med et filter i midten. Kort tid etterpå laget kjemikeren Antoine Cadet-De-Vaux en i porselen.[42]

Kaffefilteret ble i sin moderne utgave oppfunnet av tyskeren Melitta Bentz i 1908. Hun borret små hull i beholderen, klippet ut en rund bit av papp og plasserte den i bunnen av beholderen og satte beholderen på kaffekannen. Dette fikk navnet Melittafilteret. En eldre versjon ble oppfunnet av den franske katolske geistlige Jean-Baptist de Belloy-Morangle.[43]

Espressomaskin, slik vi kjenner den i dag, ble først konstruert i Frankrike i 1822. I 1933 oppfant Ernest Illy den første automatiske espressomaskin, men den moderne maskin slik vi kjenner den i dag ble oppfunnet av italieneren Achilles Gaggia i 1946, og hans firma, Gaggia, er i dag en ledende produsent.[44]

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Kaffe består av store mengder vann (H2O) og koffein (C8H10N4O2), men inneholder også over 800 andre komponenter. Det viktigste fysiologiske aktive stoffet i kaffe er koffein. En vanlig kopp med kaffe kan inneholde mellom 90 og 150 mg koffein, avhengig av forholdet mellom kaffepulver og vann, tilberedelsesmåte og kaffetype.[45]

Helse[rediger | rediger kilde]

Det er usikkert om kaffe er skadelig for helsen. Forskerne er stort sett enige om at et moderat inntak av kaffe ikke er skadelig, men kan ha en effekt mot kreft.[46] Moderat inntak er normalt å se på som rundt 500-600 mg koffein per dag, noe som tilsvarer omtrent 6-7 kopper.

Det har blitt påvist at kaffe kan føre til høyt kolesterol. Det er de kjemiske stoffene cafestol og kaweol som er grunnen til det. Ved kaffe som er tilberedt med kaffetrakter eller håndfiltrert er ikke dette noe problem, siden stoffene blir liggende igjen i filteret.[47]

Av positive helsemessige faktorer er blant annet et høyt innhold av antioksidanter.[48]

Det har blitt forsket en del på kaffe og helse, siden det er et felt man vet heller lite om og som varierer mye fra person til person. Det man har funnet ut er at kaffe kan ha både positive og negative effekter på helsen, men man vet lite om hvor mye det har å si eller om det gjelder for alle. Det har blitt påvist at et jevnt kaffeinntak over en lengre periode motvirker diabetes 2, og da i større grad hos menn enn hos kvinner.[49] I 2003 påviste en dansk studie av 18 478 kvinner at et unormalt høyt inntak av kaffe under graviditet øker sjansen for dødfødthet.[50]

Den norske syklisten Anita Valen ble utestengt fra et løp fordi hun hadde drukket så mye kaffe at det ga utslag på dopingtesten.[51]

Den norske idrettslegenden Egil Danielsen skal ha drukket en kopp kaffe før sitt rekordlange spydkast i OL i Melbourne i 1956.[52]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Online Etymology Dictionary: Coffee
  2. ^ Schivelbusch, Wolfgang (1980): Paradiset, smaken og fornuften (overs. & bearb. av Yngve Finlo). Side 58. ISBN 82-530-1143-1
  3. ^ Schivelbusch, Wolfgang (1980): Paradiset, smaken og fornuften (overs. & bearb. av Yngve Finlo). Side 26-29. ISBN 82-530-1143-1
  4. ^ Tschudi-Madsen (1993) s. 182.
  5. ^ Østby (1982), s. 48 f.
  6. ^ Cafe Culture Downunder
  7. ^ Nguyen, Khoa (2010-2011): «Kaffe» (PDF), Høgskolen I Østfold
  8. ^ The Starbucks lifestyle: It's not just about coffee anymore
  9. ^ World coffee production in 2004/05 is forecast at 117.7 million
  10. ^ Helsenett: Kaffe og diabetes
  11. ^ Duke, James A (1983). «Coffea arabica L.». Purdue University. Besøkt 4. januar 2010. 
  12. ^ a b «Botanical Aspects». London: International Coffee Organization. Besøkt 4. januar 2010. 
  13. ^ Belachew, Mekete (2003). «Coffee». I Uhlig, Siegbert. Encyclopaedia Aethiopica, 1. Weissbaden: Horrowitz. s. 763. 
  14. ^ Reynolds, Richard (1. februar 2006). «Robusta's Rehab». CoffeeGeek. Coffee Geek. Besøkt 5. januar 2010. 
  15. ^ Bardner, R. i Clifford & Wilson, ss. 208–09.
  16. ^ «Food and Agricultural Organization of United Nations: Economic and Social Department: The Statistical Division». Faostat.fao.org. 16. desember 2009. Besøkt 26. mars 2010. 
  17. ^ «International Coffee Organization». Ico.org. 29. januar 2010. Besøkt 26. mars 2010. 
  18. ^ «Coffee: World Markets and Trade» (PDF). Foreign Agricultural Service Office of Global Analysis. USAs jordbruksdepartement. December 2009. Besøkt 26. mars 2010. 
  19. ^ Davids, Kenneth (2001). Coffee: A Guide to Buying Brewing and Enjoying (5th utg.). New York: St. Martin's Griffin. ISBN 031224665X. 
  20. ^ Castle, Timothy James (1991). The Perfect Cup: A Coffee Lover's Guide to Buying, Brewing, and Tasting. Reading, Mass.: Aris Books. s. 158. ISBN 0201570483. 
  21. ^ a b Costa Rican natural history. Chicago: University of Chicago Press. 1983. ISBN 0226393348. 
  22. ^ Salvesen, David (1996). «The Grind Over Sun Coffee». Zoogoer (Smithsonian National Zoological Park), 25 (4). Besøkt 5. januar 2010. 
  23. ^ «Measuring Consumer Interest in Mexican Shade-grown Coffee». Montréal: Commission for Environmental Cooperation. October 1999. s. 5. Besøkt 18. januar 2010. 
  24. ^ Pearce, Fred (25. februar 2006). «Earth: The parched planet». New Scientist. Besøkt 5. januar 2010. 
  25. ^ Goldenberg, Suzanne. "Starbucks concerned world coffee supply is threatened by climate change." The Guardian, 13. oktober 2011.
  26. ^ Norsk kaffeinformasjon: «Verden trenger mer kaffe til lønnsomme priser» Besøkt 23. mars 2012
  27. ^ Index 2006: Informasjon om Brasil
  28. ^ DN: Kokende kaffepris
  29. ^ ICO: History
  30. ^ Max Havelaar
  31. ^ «Total Production of Exporting Countries, 2003 to 2008». International Coffee Organization. Besøkt 13. januar 2010. 
  32. ^ «Coffee». Fairtrade Labelling Organizations International. Besøkt 13. januar 2010. 
  33. ^ Rice, Robert A (March 2001). «Noble Goals and Challenging Terrain: Organic and Fair Trade Coffee Movements» (PDF). Journal of Agricultural and Environmental Ethics (Springer Netherlands), 14 (1), s. 39–66. doi:10.1023/A:1011367008474. Besøkt 13. januar 2010. 
  34. ^ «European Fair Trade Association». EFTA. 2009. Besøkt 18. januar 2010. 
  35. ^ a b c De Pelsmacker, Patrick; Driesen, Liesbeth; Rayp, Glenn (2005). «Do Consumers Care about Ethics? Willingness to Pay for Fair-Trade Coffee». Journal of Consumer Affairs, 39 (2), s. 363–385. doi:10.1111/j.1745-6606.2005.00019.x. 
  36. ^ «Starbucks Serves up its First Fairtrade Lattes and Cappuccinos Across the UK and Ireland» (engelsk). London: Fairtrade Foundation. 2. september 2009. Besøkt 22. januar 2010. 
  37. ^ DN: Kaffebrenneriet
  38. ^ Liberian Coffee
  39. ^ About The Philippine Coffee Board og Coffee Board on verge of starting quality certificate rating system
  40. ^ Chris Rubin: Kopi Luwak
  41. ^ a b c Friele: Fjerning av fruktkjøtt
  42. ^ Kaffevarianter og Clique A Gosto - Notícias - Prazeres e Pecados do Café
  43. ^ Historien til kaffefilteret!
  44. ^ About.com: The History of How We Make Coffee
  45. ^ Folkehelseinstituttet: Koffein
  46. ^ Coffee Consumption Reduces Breast Cancer Risk For Women With Genetic Mutation, Study Says
  47. ^ Helsenytt: Kolesterol
  48. ^ Forskning.no – Kaffe for helsa
  49. ^ Forskning.no: Kaffe er bra for deg
  50. ^ Kaffe og dødfødsel og Aftonbladet: Kaffe under graviditeten ökar risken för missfall
  51. ^ VG: Dopingtatte Valen skylder på spansk kaffe og Tett på nett: Anita Valen
  52. ^ Glimt.no: Kostholdet er viktig!

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote-logo.svg Wikiquote: kaffe – sitater

Kaffe og helse[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tschudi-Madsen, Stephan red. (1993): På nordmanns vis. Norsk Folkemuseum gjennom 100 år. Oslo. ISBN 82-03-16715-2
  • Østby, Jon Birger (1982): Gammelt kobber. Oslo. ISBN 82-7003-032-5