Mulatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bilde av mulatt fra latinamerikansk kolonitid.

Mulatt er et ord som beskriver enten en person med en sort og en hvit forelder, eller en person av synlig sort og hvit herkomst uavhengig av blandingsforholdet. Bruken av ordet varierer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordets etymologi er usikker. Det kan være avledet av det portugisiske og spanske ordet mulato (liten mule), som er avledet av mulo (mule), fra latin over gammelspansk mūlus, som en analogi til muldyr, dvs. avkom av hest og esel.[1]

Noen ordbøker og vitenskapelige publikasjoner hevder at ordet er avledet av arabisk muwallad, dvs. «person av blandet herkomst». Muwallad betyr bokstavelig «født», «oppfostret», «født og oppfostret blant arabere» (men ikke av rent arabisk opprinnelse) e.l. Ordet er avledet av det semittiske grunnordet WaLaD (arabisk: ولد direkte arabisk transkripsjon: waw, lam, dal). Walad betyr «etterkommer», «barn», «sønn», «gutt», «ungdyr», «ung person». Muwallad ble brukt for å betegne etterkommerne av arabiske menn og ikke-arabiske kvinner. Ordet muwalladin brukes fortsatt på arabisk i denne betydningen. Ifølge Julio Izquierdo Labrado[2], lingvisten Leopoldo Eguilaz y Yanguas samt flere arabiske kilder[3], er muwallad den etymologiske opprinnelsen til mulato. Ifølge disse kildene oppstod mulato fra muwallad uavhengig av det beslektede ordet muladí, som ble brukt om iberiske kristne som hadde konvertert til islam under det mauriske styret på den iberiske halvøy i middelalderen.

Real Academia Española har imidlertid sådd tvil om muwallad-teorien.

Ordet kan oppfattes som nedsettende i noen situasjoner eller kulturer.[4] Kritikere av ordet argumenterer med at ordet muligvis sammenligner mennesker med muldyr. Bruken av ordet varierer betydelig på verdensbasis, og det brukes mange steder, bl.a. i Afrika og Latin-Amerika, som et vanlig, deskriptivt uttrykk uten spesielle negative konnotasjoner.

Afrika[rediger | rediger kilde]

I det portugisisktalende Afrika brukes betegnelsen mestiço offisielt for å betegne personer av blandet europeisk og afrikansk opprinnelse. Imidlertid er ordet mulato i vanlig bruk, og har ikke noen negative konnotasjoner.

Av São Tomé og Príncipes 193 413 innbyggere, defineres flertallet som mestiço.[5] Også 71 % av befolkningen i Kapp Verde kategoriseres slik.[6] Majoriteten av befolkningen stammer fra portugisere som slo seg ned på øyene fra det 15. århundre og svarte afrikanere som kom fra det afrikanske fastlandet som slaver.

I Angola og Mosambik utgjør mulattene en mindre, men likevel viktig minoritet.[7][8]

I Sør-Afrika brukes betegnelsen «farvet» (kalt Bruinmense, Kleurlinge eller Bruin Afrikanersafrikaans og Colouredengelsk) om personer som har svarte aner, men ikke nok til å bli ansett som svarte etter sørafrikansk rett.

Latin-Amerika og Karibia[rediger | rediger kilde]

Mulatter utgjør en betydelig andel av befolkningen i en rekke land i Latin-Amerika og Karibia.[9] I Den dominikanske republikk er 73 % mulatter[10], på Cuba 23 %, i Venezuela 30 %, i Brasil 38,5 %[11], i Puerto Rico inntil 11 %, i Belize 25 %, i Colombia 14 %, i Haiti inntil 5 %, og i tillegg deler av befolkningene i Curaçao, Aruba, Bonaire og Trinidad.

De ca. 200 000 afrikanske slavene som kom til Mexico ble for det meste absorbert i mestisbefolkningen som ellers består av etterkommere etter europeere og den indianske urbefolkningen. Delstaten Guerrero hadde før en stor befolkning av afrikanske slaver. Andre meksikanske delstater som har innbyggere av delvis afrikansk opprinnelse er Oaxaca, Veracruz og Yucatán.

I en kartlegging av 800 puertoriceres DNA hadde 61 % mitokondrisk DNA fra en indiansk kvinnelig stammor, 27 % fra en afrikansk og 12 % fra en europeisk.[12] Motsatt hadde 70 % av mennene et Y-kromosom fra en europeisk forfar, 20 % fra en afrikansk og mindre enn 10 % fra en indiansk.[13] Ettersom disse undersøkelsene kun viser avstamning i enten mannslinjen eller kvinnelinjen, kan de ikke fortelle med sikkerhet nøyaktig hvor stor andel av europeisk og afrikansk opprinnelse noen har.

Brasil[rediger | rediger kilde]

Ifølge en undersøkelse fra Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística fra 2000 definerer 38,5 % av brasilianerne seg som pardo, dvs. av blandet herkomst.[14][15] Dette tallet omfatter ikke kun mulatter, men også andre grupper av blandet opprinnelse (hvit og indiansk). En tilsvarende undersøkelse fra 2006 viste at 42,6 % av brasilianerne definerte seg som pardo[16]

Ordet mulatt (mulato på portugisisk) har ikke noen nedsettende konnotasjoner i Brasil, og brukes i dagligtale som et deskriptivt ord, på samme måte som moreno og avledede ord som lys moreno, mørk moreno, osv., som mer fokuserer på hudfargen eller bare hårfargen. Moreno kan også brukes om andre grupper enn mulatter.

13. mai er mulattdagen i Brasil. Datoen er en referanse til avskaffelsen av slaveriet i landet, noe som ble vedtatt 13. mai 1888.

Haiti[rediger | rediger kilde]

I Haiti utgjør mulatter en mindre andel av befolkningen enn i mange andre latinamerikanske land. Idag er 5 % av befolkningen mulatter. På 1700-tallet utgjorde mulattene en egen klasse, kalt gens de couleur. De hadde ofte god utdannelse og kunne være velstående. Mange mulatter på Haiti eide selv slaver og deltok aktivt i undertrykkelsen av den svarte majoriteten. Enkelte deltok imidlertid også i kampen for å avskaffe slaveriet. Mange mulatter ble drept eller fordrevet av svarte haitiere under uavhengighetskrigene. Endel svarte hadde tidligere alliert seg med franskmennene mot mulattene under det første og andre mulattopprøret. I Haiti hadde mulattene opprinnelig samme rettsstilling som den hvite franske befolkningen. Dette sikret dem mange fordeler, bl.a. rett til å arve. På 1700-tallet innskrenket den hvite befolkningen mulattenes rettigheter, av frykt for slaveopprør, men mulattene gjenvant disse rettighetene i 1791.

USA[rediger | rediger kilde]

Mulatt eksisterte som en kategori i folketellingene i USA til 1930. I sydstatene i USA arvet mulatter slavestatusen hvis moren var slave. I endel områder under spansk eller fransk innflytelse (særlig New Orleans, Louisiana) var flere mulatter frie og eide selv slaver i tiden før den amerikanske borgerkrigen.[17]

Selv om mulatt vanligvis brukes om personer av dels hvit og dels svart opprinnelse, ble begrepet tidligere også brukt i USA for å betegne andre grupper av blandet opprinnelse. F.eks. ble datteren av en indisk far og en irsk mor, født i Maryland i 1680, klassifisert som mulatt og solgt som slave.[18]

Dersom en mulatt fikk barn med en hvit, kaltes avkommet kvadron (eng: Quadroon), altså kvart negroid. Fortsatte en å blande seg med hvitt, fikk man oktoron (eng: Octoroon) dvs. åttendelsneger. «Systemet» ble ofte forstyrret av at der kunne være foreldre som hver seg var blandet.

Problematiske konnotasjoner[rediger | rediger kilde]

I Norge, som i mange andre (særlig europeiske) land, har bruken av ordet mulatt vært sterkt omdiskutert. Antirasistiske organisasjoner som African Youth in Norway er blant de som har engasjert seg i å forsøke å få slutt på bruken av et ord som de mener har negative assosiasjoner.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert K. Barnhart. Chambers Dictionary of Etymology, s. 684
  2. ^ Julio Izquierdo Labrado. La esclavitud en Huelva y Palos (1570–1587)
  3. ^ Habeeb Salloum. The impact of the Arabic language and culture on English and other European languages
  4. ^ Irving L. Allen. The language of ethnic conflict: social organization and lexical culture. Columbia University Press, 1983. ISBN 0231055579, ISBN 9780231055574
  5. ^ http://www.infoplease.com/ipa/A0107943.html
  6. ^ http://www.infoplease.com/ipa/A0107395.html
  7. ^ http://www.infoplease.com/ipa/A0107280.html
  8. ^ http://www.infoplease.com/ipa/A0107804.html
  9. ^ CIA – The World Factbook -- Field Listing – Ethnic groups
  10. ^ Basert på folketellingen i 1960. Befolkningen blir ikke lenger etnisk klassifisert av myndighetene
  11. ^ http://www.infoplease.com/ipa/A0107357.html
  12. ^ Juan C. Martínez Cruzado. The Use of Mitochondrial DNA to Discover Pre-Columbian Migrations to the Caribbean: Results for Puerto Rico and Expectations for the Dominican Republic. KACIKE: The Journal of Caribbean Amerindian History and Anthropology. 2002
  13. ^ Puerto Rican Gene Pool Runs Deep
  14. ^ Last stage of publication of the 2000 Census presents the definitive results, with information about the 5,507 Brazilian municipalities
  15. ^ Populaçăo residente, por cor ou raça, segundo a situaçăo do domicÌlio e os grupos de idade – Brasil
  16. ^ Sintese de Indicadores Sociais
  17. ^ Frank W. Sweet. Barbadian South Carolina: A Class-Based Color Line
  18. ^ Francis C. Assisi. Indian-American Scholar Susan Koshy Probes Interracial Sex, 2005
  19. ^ http://www.ayin.no/index.php?id=370468 African Youth in Norway, lest 29.11.2010
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.