Reggae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bob Marley i 1980.

Reggae er en opprinnelig jamaicansk musikksjanger. Som de fleste andre sjangre, ble reggae til som en blanding av en rekke andre musikalske stilarter, inkludert tradisjonell afrikansk musikk og rhythm & blues fra de amerikanske sørstatene.

Ska regnes gjerne som den umiddelbare forgjengeren til dagens reggae, og kan anses som en raskere variant av datidens amerikanske R&B. Ska kjennetegnes av rytmisk gitarspill, mye blåseinstrumenter og synkoperte rytmer, som vil si at hovedkompet spiller mellom taktslagene. Dette gir musikken et særegent preg.

Dette ble hørt på radio i Jamaica, og befolkningen der tok det videre og gjorde det til sitt eget. De senket tempoet, og la rytmene enda mer bakpå, og reggeaen ble til. Det sies at dette skjedde sommeren 1966, rett og slett fordi det var alt for varmt til å danse til kjappe ska-rytmer. Bob Marley har mye av æren for reggaemusikkens utbredelse, og er den dag i dag den største reggaemusikeren verden har sett.

I forhold til ska er vokalen i reggae mye mindre taktlig, og vokalisten forandrer gjerne rytmen på teksten fra opptak til opptak, fra konsert til konsert, og kanskje til og med fra refreng til refreng på samme låt. Sjangeren ble svært utbredt i Jamaica, særlig blant rastafariene. Rastafari er en religion som har utsprunget fra den afrikanske ortodokse kirke. De tar avstand fra hvit kultur, som de mener er materialistisk og korrupt. De tror at Halie Selassie I, som var keiser i Etiopia midt på 1900-tallet, er Gud, som de kaller «Jah». Dette vises godt i tekstene i reggaen. De tar avstand fra alt usunt: tobakk, alkohol og mat som ikke er «ren» (Det vil si mat som ikke er I-tal). Men, de har ett sakrament, og det består av å røyke marihuana, eller ganja, som de kaller det. De mener at dette bringer dem nærmere Gud. Rastafariene lar religionen sin speile seg i tekstene sine slik at man merker fort ved å lytte til tekstene om artisten er rastafari eller ikke. Mange reggaemusikere er kjent for å ha langt hår med dreadlocks, og langt skjegg, og dette er også på grunn av religionen. Rastafarier har ikke lov til å gjøre noe med håret sitt, hverken klippe det eller bruke stylist-produkter eller lignende.

Reggae i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har reggae stått sterkest i den nord-norske byen Bodø. 1990-talls bandet Irie Darlings reiste til Jamaica og gjorde en viss suksess der. Irie Darlings skiftet senere navn til Manna. Manna har blant annet gitt ut to kritikerroste CDer, samarbeidet med hip-hoperne i Tungtvann og spilt rundt på festivaler i Norge, eksempelvis på Øyafestivalen og Storåsfestivalen. En annen artist som har holdt på siden tidlig på 1990-tallet er Ras Nas. Ras Nas med base i Oslo og har spilt på samme scene med blant annet Eek-a-Mouse, I Jah Man Levi, Luciano, Linton Kwesi Johnson og Junior Delgado. Ras Nas har produsert to CD'er og en diktsamling. Han har også bidratt i en del samleplater både her i Norge og utenlands.

I de senere år har artister som Nico D og Admiral P bidratt sterkt med å promotere norsk reggae gjennom utallige spillinger og utgivelser med diverse artister. Blant annet har Nico D og den jamaicanske artisten Jah Mason stått som nr. 1 på hitlistene i Jamaica med hiten «Ruff Times», som har skapt et godt omdømme for den norske artisten. Nykommeren Jabaman, som gjennom NRK P3 er blitt den neste kjente reggaestjernen fra Skandinavia. Admiral P har også bidratt til reggaemusikken.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Morgenstierne, Syphilia (1979): Reggae i fritt fall fra Babylon mot Jamaicas indre, Gyldendal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]