Melodi Grand Prix 1961

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1961
Nora Brockstedt, 1962.jpg
Dato: 18. februar 1961
Sted: Studio A, NRK Marienlyst, Oslo
Programledere: Odd Grythe og Erik Diesen
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 5
Vinner: «Sommer i Palma»
Artist: Per Asplin/Nora Brockstedt
Eurovision Song Contest 1961
Plass i finale: 7 av 16
Poeng i finale: 10
Melodi Grand Prix 1960 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1962

Melodi Grand Prix 1961 var den andre utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Finalen ble sendt i opptak på radio og fjernsyn fra NRK Marienlyst lørdag 18. februar 1961. Vinneren ble «Sommer i Palma», sunget av Per Asplin med Willy Andresens kvartett, og Nora Brockstedt med Kringkastingsorkestret. Vinnermelodien var skrevet av Jan Wølner og Egil Hagen. I den internasjonale finalen i Cannes stilte Nora Brockstedt for Norge for andre år på rad. Det norske bidraget endte på en sjuendeplass med 10 stemmer.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

NRK fikk inn 349 melodier i den åpne konkurransen og fikk hjelp av TONO til å plukke ut fem av dem til å delta i finalen. Både NRK og TONO uttrykte skuffelse over nivået på de innsendte bidragene, og juryformann Ragnar Kierulf sa til VG at det var en enkel jobb å velge ut de fem finalebidragene.[1]

For å vise bredden av de fem finalelåtene besluttet NRK at hver melodi skulle framføres to ganger. Først med én artist og et mindre orkester, deretter med en ny artist akkompagnert av Kringkastingsorkestret. I 1961 var det Willy Andresens kvartett som var det lille orkesteret. Ordningen ble importert fra svenske Melodifestivalen og skulle gi jurymedlemmene et bedre beslutningsgrunnlag når de skulle vurdere bidragene.[2] Systemet med lite og stort orkester ble brukt nesten hvert år fram til 1977, da NRK avskaffet ordningen for godt.

Til å kåre en vinner hadde NRK hentet inn ti jurymedlemmer: fem musikkjournalister og fem representanter fra allmennheten. Programleder i Studio A var igjen Erik Diesen, mens Odd Grythe rapporterte fra Studio B, der juryen satt.[3] Programmet ble spilt inn om ettermiddagen og sendt i opptak på radio og fjernsyn samme kveld.[4]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist, lite orkester Artist, stort orkester Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
1 «Snu deg om» Nora Brockstedt Svein Nilsen Bjørn Hellandsjø 64 2
2 «Far cha-cha» Sølvi Wang Grynet Molvig Karl Westby Alf Prøysen 57 4
3 «S'il vous plaît» Svein Nilsen Per Asplin Sven Lange Per Lillo-Stenberg 59 3
4 «Ingen blomster til meg» Grynet Molvig Sølvi Wang John Lind Olav Varen 55 5
5 «Sommer i Palma» Per Asplin Nora Brockstedt Jan Wølner Egil Hagen 70 1

Avstemning[rediger | rediger kilde]

En jury på fem musikkjournalister og fem representanter fra allmennheten avgjorde resultatet i finalen. Hvert jurymedlem ga fra 1 til 10 poeng til hver sang.[5] Under avstemningen satt de i hver sin lukkede stemmeboks og viste sine stemmer anonymt. Ordningen fikk kritikk i Aftenposten, som mente jurymedlemmene burde «ha mot til åpent å tilkjennegi sin mening» når de hadde påtatt seg et «så viktig verv som å gradere fem kandidater til en internasjonal konkurranse».[3]

Musikkjournalistene var: Espen Eriksen (VG), Rolf E. Schade (Arbeiderbladet), Syver Reff (Aftenposten), Thor von Krogh (Morgenbladet) og Karl Emil Hagelund (Dagbladet). De fem folkedommerne var: Miss Norway-vinner Ragnhild Aass, student Else Marie Timenes, konsulent Oddvar Bie Mevik, gymnasiast Ragnar Kvam og industriskoleelev Britt Bruskeland.[6]

Detaljene fra avstemningen er ikke kjent, siden finalen ikke finnes bevart. Men tre av dommerne ga «Sommer i Palma» 10 poeng, mens en dommer bare ga 1 poeng.[7]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Mediekritikken begynner[rediger | rediger kilde]

Melodi Grand Prix har vært gjenstand for heftig kritikk fra presse og fagfolk opp gjennom årene, og den «årvisse tradisjonen» startet allerede i 1961. Avisen Morgenposten mente NRK hadde lurt komponistene som sendt inn bidrag til konkurransen. I innbydelsen fra NRK het det nemlig at åtte melodier skulle delta i den norske finalen, men dette ble siden kuttet til fem. NRK besluttet også at sangene skulle framføres to ganger: én gang med lite orkester, og en gang med Kringkastingsorkestret. NRKs Erik Diesen forklarte avgjørelsen med at de hadde fått en «henvendelse om at uttagningen burde skje etter ensartede regler i de nordiske land, og man fulgte da det svenske opplegg med fem melodier som ble spilt to ganger.» Morgenposten mente NRK hadde brutt sine egne regler og slo fast at «tre komponister til skulle hatt chansen, og de fikk den ikke.»[2] Ordningen med å framføre låtene to ganger ble brukt nesten årlig fram til og med 1976.

Skuffelse over nivået[rediger | rediger kilde]

Både NRK og TONO uttrykte skuffelse over nivået på de innsendte bidragene, og heller ikke pressen var særlig begeistret. VG beskrev juryens jobb på følgende måte: «I stedet for å finne ut hvilken melodi som var den beste, ble deres oppgave å finne ut hvilken som var minst dårlig.» Avisen skrev videre at ingen av finalelåtene «utmerket seg med iørefallenhet eller umiddelbar sjarme.»[8] Aftenposten var derimot mer positiv og mente vinnerlåten hadde et internasjonalt tilsnitt. Avisen roste også finalesendingen: «Bortsett fra selve konkurransen kan man se på forestillingen som førsteklasses musikalsk underholdning.»[3]

Tross kritikken over kvaliteten på bidragene ble «Sommer i Palma» spilt inn i franske og svenske versjoner etter Eurovision Song Contest. Tredjeplassen, «S'il vous plaît», ble også en hit – 26 år senere. Sangen var skrevet av blant annet Per Lillo-Stenberg, far til Lars Lillo-Stenberg i bandet deLillos. I 1987 spilte gruppa inn «S'il vous plaît» i ny versjon og ga den ut. Nyinnspillingen tok seg inn på VG-lista høsten 1987.[9]

Alf Prøysen skrev teksten til låten «Far cha-cha».

Brockstedt fikk jobben[rediger | rediger kilde]

Allerede før finalen spekulerte pressen på om NRK ville sende Grynet Molvig til å representere Norge i Cannes. VG mente Molvig var det rette valget, fordi hun «er både ung og pen, synger godt, fotograferer godt, og smiler pent.»[1] Etter finalen mente VG at Per Asplin måtte få synge Norges bidrag, men til slutt besluttet NRK at Nora Brockstedt nok en gang skulle få representere Norge i konkurransen.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Ingen gleder seg til melodifinalen i TV i kveld». Verdens Gang. 18. februar 1961. s. 4. 
  2. ^ a b «NRK brøt sine egne konkurranseregler i Melodi Grand Prix». Morgenposten. 21. februar 1961. s. 1–2. 
  3. ^ a b c Septim. (sign.) (20. februar 1961). «Vellykket norsk finale i Melodi Grand Prix 1961». Aftenposten. s. 5. 
  4. ^ «NRK P1 1961.02.18 : programrapport». Norsk rikskringkasting. 18. februar 1961. Besøkt 7. oktober 2016. 
  5. ^ OGAE Norway. «1961 – Oslo (arkivert side)». OGAE Norway/webarchive.org. Arkivert fra originalen 2002-08-13. Besøkt 30. august 2016. 
  6. ^ «Notepugg foran melodifinale». Aftenposten. 17. februar 1961. s. 1. 
  7. ^ «Konsertpianisten har laget valsemelodi tidligere også». Morgenposten. 20. februar 1961. s. 3. 
  8. ^ a b eps. (signatur) (20. februar 1961). «La Per Asplin få reise til melodi-finalen i Cannes». Verdens Gang. s. 5. 
  9. ^ «Si'l vous plaît på VG-lista».