Melodi Grand Prix 1976

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1976
Eurovision Song Contest 1976 - Anne-Karine Strøm.jpg
Dato: 7. februar 1976
Sted: Studio 1, NRK Marienlyst, Oslo
Programleder: Jan Voigt
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 5
Vinner: «Mata Hari»
Artist: Gudny Aspaas/Anne-Karine Strøm
Eurovision Song Contest 1976
Plass i finale: 18 av 18
Poeng i finale: 7
Melodi Grand Prix 1975 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1977


Melodi Grand Prix 1976 var den 16. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Vinnerlåten ble «Mata Hari», komponert av Frode Thingnæs med tekst av Philip A. Kruse. Vinnerlåten ble sunget av Gudny Aspaas med lite orkester og Anne-Karine Strøm med stort orkester. Strøm representerte Norge i den internasjonale finalen i Haag, der hun framførte låten på engelsk med samme tittel. Der endte sangen på sisteplass med 7 poeng. Dette var Norges fjerde sisteplass i konkurransen til da.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

For første gang siden 1962 droppet NRK en åpen konkurranse, men inviterte i stedet fem heltidsmusikere til å sende inn bidrag til finalen lørdag 7. februar 1976. Finalen gikk igjen fra Studio 1, og Jan Voigt vendte tilbake som programleder.

De fem melodiene ble framført to ganger, først med lite orkester, som dette året var rockebandet Popol Ace. Deretter ble melodiene presentert på nytt med nye artister, akkompagnert av et storband under ledelse av Helge Hurum. Dette var siste gang NRK brukte ordningen med stort og lite orkester.

Jahn Teigen hadde en framstående rolle i dette årets finale. Rockegruppa hans, Popol Ace, spilte alle fem melodiene som lite orkester. I tillegg sang Teigen fire ganger, og han skapte betydelig oppmerksomhet i etterkant av finalen med sin berømte skjelettdrakt.

Hans kommende kone, Anita Skorgan, hadde også sin første opptreden i Grand Prix-sammenheng dette året. 17 år gammel sang hun «Hastverk» med storbandet og endte på en tredjeplass. Vinneren ble kåret av ti distriktsjuryer med 150 medlemmer. Hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang, og den klare vinneren ble «Mata Hari» framført av Gudny Aspaas og Anne-Karine Strøm.

Resultatet[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist, lite orkester Artist, stort orkester Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Hastverk» Jahn Teigen Anita Skorgan Kristian Hauger Hans Hauger 226 3
B «Alltid en vind» Gudny Aspaas og Jahn Teigen Dag Spantell, Anne Lise Gjøstøl, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen Tor Hultin Bjørn Endreson 147 4
C «Du fikk meg glad» Gudny Aspaas Hans Petter Hansen Magne Amdahl Kjell Erik Vindtorn 131 5
D «Voodoo» Gudny Aspaas og Jahn Teigen Inger Lise Rypdal og Jahn Teigen Terje Rypdal 351 2
E «Mata Hari» Gudny Aspaas Anne-Karine Strøm Frode Thingnæs Philip A. Kruse 643 1

Avstemning[rediger | rediger kilde]

NRK hadde opprettet ti regionale juryer, hver med 150 medlemmer. Hvert jurymedlem hadde ett poeng å gi til sin favorittsang. Uvisst av hvilken årsak ga Bergen-juryen bare 148 stemmer. Publikum i Studio 1 utgjorde juryen i Oslo.[1]

Nr. Tittel Vadsø Tromsø Bodø Trondheim Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand Lillehammer Oslo Totalt
A «Hastverk» 13 19 12 21 36 41 11 48 21 4 226
B «Alltid en vind» 9 20 14 10 18 21 15 14 6 20 147
C «Du fikk meg glad» 13 12 12 5 20 7 7 33 13 9 131
D «Voodoo» 31 27 31 47 23 25 29 17 71 50 351
E «Mata Hari» 84 72 81 67 53 54 88 38 39 67 643

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Teigens skjelettdrakt[rediger | rediger kilde]

Selv om Anne-Karine Strøm vant, var det Jahn Teigen som stakk av gårde med det meste av oppmerksomheten etter finalen. Årsaken var skjelettdrakten han hadde på seg under framføringen av «Voodoo». Valget av kostyme skapte stor furore blant tv-seerne og pressen, noe som overrasket Teigen selv. Senere har skjelettdrakten blitt et kjent innslag i Melodi Grand Prix-historien – faktisk så kjent at episoden ble viet et helt pauseinnslag 40 år senere, i Melodi Grand Prix 2016.[2]

For Teigen skapte alt oppstyret til at Toralv Maurstad tilbød ham en rolle i «Rocky Horror Show». «Jeg sluttet i Popol Ace og startet for alvor opp som soloartist. For rockens del tror jeg det også må ha hatt en betydning. Den sjokkeffekten drakta hadde, opplever du jo ikke i dag. Og norsk rock var litt snillere i tida før denne drakta.» sa Jahn Teigen selv til Dagbladet i 2005.[3] Drakta har blitt etterlignet og kopiert flere ganger senere, blant annet av skiløperen Thomas Alsgaard, som ville hylle Teigen.[4]

Oppgitte seere[rediger | rediger kilde]

Heller ikke dette året ble vinnerlåten noen slager. Mens VG mente Norge omsider hadde valgt en vinnerlåt med reell sjanse i den internasjonale finalen, var ikke folket særlig positive.[5] Etter finalen glødet avisens vakttelefon, og kommentarene var mange: «Etter denne møkka gir jeg bort fargefjernsynet mitt hvis dere kommer og henter det.» sa en mann fra Ålesund. En mor fortalte: «Min 6-årige datter bad oss innstendig om å slå av lyden mens Grand Prix gikk på lufta. Hun moret seg mer over bildene.»[6] Også NRKs sentralbord ble ringt ned av irriterte tv-seere, og Aftenposten oppsummerte finalen på følgende måte: «Om mulig verre enn noensinne.»[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Melodi Grand Prix 1976 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 7. februar 1976. 
  2. ^ Lisa Thue og Rikke Askersrud (28. februar 2016). «Jahn Teigen: – Jeg blir så rørt». nrk.no (Norsk rikskringkasting). Besøkt 24. juli 2016. 
  3. ^ Geir Ramnefjell (5. juli 2005). «Hvor er skjelettet mitt?». Dagbladet. Besøkt 24. juli 2016. 
  4. ^ Skjerdingstad, Anders (25. oktober 2012). «Sjekk denne Teigen-hyllesten fra Thomas Alsgaard». Dagbladet. 
  5. ^ Brigg, Øivind (9. februar 1976). «Grand Prix-finalen sett fra TV-studio». Verdens Gang. s. 37. 
  6. ^ Nilsen, Arve (9. februar 1976). «Grand Prix-finalen slik folk flest så den: «Dette var bånn»». Verdens Gang. s. 37. 
  7. ^ «Telefonstorm mot TV». Aftenposten. 9. februar 1976. s. 40.