Mona Levin

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mona Levin
Mona Levin under «Bok i sentrum» 2007
Foto: Nina Aldin Thune
FødtMona Dorit Levin
19. nov. 1939[1]Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo
BeskjeftigelseJournalist, oversetter, skuespiller Rediger på Wikidata
FarRobert Levin[2]
MorSolveig Margrethe Levin[3]
SøskenSidsel Levin[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullpennen

Mona Dorit Levin (født 1939) er en norsk journalist, forfatter, skuespiller og kritiker. Mona Levin har i mange år har vært ansatt i Aftenpostens kulturredaksjon der hun blant annet har arbeidet som show- og underholdningsanmelder. Fra 1996 har hun vært frilans teateranmelder.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Mona Levin ble født 19. november 1939 i Oslo[4] som datter av den norske pianisten Robert Levin (1912–1996) og Solveig Levin (1914–2023), og søster av Sidsel Levin (født 1944 i Sverige).[5][6] Hennes sønn, Andre Jerman, satte i 2023 opp standupforestillingen Alt om min bestemor om mormoren Solveig.[7]

Levin-familien har jødisk opphav og måtte flykte til Sverige under andre verdenskrig på grunn av de nazistiske jødeforfølgelsene. Da statspolitiet 26. november 1942 kom for å hente Mona Levin og familien, bodde de et annet sted fordi leiligheten allerede var konfiskert. Denne feilen i adresselisten ga dem mulighet til å flykte. Etter to døgn i dekning reiste de med toget til Askim. Ved Ørje fikk de, sammen med 18 andre, hjelp av Iver Skogstad. Den tre år gamle Mona Levin ble da båret i en ryggsekk over svenskegrensen.[8] Hun hadde fått en stor dose sovemedisin for at gråten ikke skulle avsløre dem da de gikk til fots over grensen. Fremme i Sverige 29. november var hun bevisstløs og antatt død.[9][10]

Utdannelse og skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Mona Levin studerte teatervitenskap ved State University of Iowa gjennom Fulbright-programmet og senere ved Statens teaterhøgskole i Oslo. Levin var fra 1963 til 1967 ansatt som skuespiller ved Oslo Nye Teater. Sammen med søsteren Sidsel skrev og spilte hun i den musikalske barne-TV-serien Stian med sekken fra 1971. Samme året medvirket hun i HurRah, Norges bidrag til Underholdningsfestivalen i Montreux 1971. Hun har hatt en rekke mindre roller i filmer og TV-serier. I 1981 spilte hun i Fleksnes-episoden Tryggere kan ingen være og i 2010 var Levin å finne i TV-serien Hotel Cæsar i rollen som Astrid Anker-Hansens ukjente datter, Ragnhild Røed.[11]

Journalistikk og forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mona Levin begynte å arbeide som journalist i Aftenposten i 1973, siden 1986 som teateranmelder. Hun har blant annet vært redaktør av flere norske musikkmagasiner som Listen to Norway[12] fra 1992 til 2001 og Oslo-Filharmoniens magasin Resonans (1997–2000). Siden 2000 har hun vært redaktør for Klassisk Musikkmagasin[13] og fra 2001 til 2009 var hun programredaktør i Den Norske Opera.

Som forfatter har Levin skrevet flere bøker om norske kulturpersonligheter og samfunnspersoner som faren Robert Levins selvbiografi Med livet i hendene (1983), Wenche Foss (1992), Arne Næss jr. (1995), Astrid Nøklebye Heiberg og Wenche Myhre (2012), i tillegg til oversettelser av en rekke programmer og skrifter innenfor musikk. Hennes siste bok er Mors historie – en familiesaga (2015), om familiens liv gjennom generasjoner i morens fortelling.

Mona Levin ble også omtalt i mediene etter at hun i 2009 anklaget Kåre Willoch for å være rasist og antisemitt. Levins omtale kom på grunnlag av Kåre Willochs kommentarer om dårlige muligheter for fred i Midtøsten fordi Barack Obama hadde utnevnt en stabssjef med jødisk bakgrunn.[14] Levin har senere forklart sin historie og sitt syn i kronikken Å leve uten frykt[15] publisert i Aftenposten 21. januar 2009. Hun har senere markert seg som samfunnsdebattant.

Mona Levin bor i Sandefjord sammen med ballettdanseren og journalistkollegaen Fredrik Rütter.

Priser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Robert Levin – Med livet i hendene. Cappelen (1983)
  • Wenche Foss – På livets scene Gyldendal (1992/2007)
  • Arne Næss jr. – granitt og regnbue Gyldendal (1995)
  • Det dyrebare håpet – Astrid Nøklebye Heiberg Damm (2001)
  • 66 Cappelen (2012)
  • Mors historie : En familiesaga (2015)

Film og TV (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Mona_Levin[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b www.nettavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Mona Levin». Store norske leksikon (norsk). 23. august 2023. Besøkt 26. november 2023. 
  5. ^ Lepperød, Trond (8. desember 2012). «- Jeg har vært mye sinna i mitt liv». Nettavisen (norsk). Besøkt 26. november 2023. 
  6. ^ NRK (27. desember 2023). «Solveig Levin (108) er død». NRK. Besøkt 27. desember 2023. 
  7. ^ «Alt om min bestemor». Oslo Nye. Besøkt 26. november 2023. 
  8. ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/kultur_nrk_ostlandssendingen/2787185.html
  9. ^ «De overlevde Holocaust på mirakuløst vis». Dagen.no (norsk). 26. november 2012. Arkivert fra originalen 23. januar 2018. Besøkt 22. januar 2018. 
  10. ^ Sissel Hoffengh: Trassig og truet - Portrettintervju i Dagsavisen 10. november 2012
  11. ^ Mona Levins film- og TV-roller (Internet Movie Database)
  12. ^ «Listen to Norway - the music magazine (NEDLAGT / CLOSED DOWN) - MIC Norsk musikkinformasjon». www.mic.no. Besøkt 26. februar 2016. 
  13. ^ «Klassisk». mezzomedia.no. Arkivert fra originalen 7. februar 2016. Besøkt 26. februar 2016. 
  14. ^ tv2. nyhetene.no 14. januar 2009
  15. ^ http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2878600.ece
  16. ^ Mona Levin er årets kritiker Arkivert 2. mai 2006 hos Wayback Machine. - ballade.no 14. juni 2001

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mona_Levin&oldid=24205563»