Mona Levin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mona Levin
Monalevin.jpg
Mona Levin under «Bok i sentrum» 2007
Født Mona Dorit Levin
19. november 1939 (77 år)
Norge Oslo
Far Robert Levin
Søsken Sidsel Levin
Yrke Journalist og forfatter
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Gullpennen

Mona Dorit Levin (født 19. november 1939 i Oslo) er en norsk journalist, forfatter, skuespiller og teaterkritiker. Mona Levin har i mange år har vært ansatt i Aftenpostens kulturredaksjon der hun blant annet har arbeidet som show- og underholdningsanmelder. Fra 1996 har hun vært frilans teateranmelder.

Bakgrunn og arbeid[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Levin er datter av den norske pianisten og komponisten Robert Levin (1912–1996) og Solveig Levin, og søster av Sidsel Levin (født 1944). Levin-familien har jødisk opphav og under andre verdenskrig måtte de flykte til Sverige på grunn av de nazistiske jødeforfølgelsene. I november 1942 ble den da tre år gamle Mona Levin båret i en ryggsekk over svenskegrensen.[1]

Utdannelse og skuespillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Mona Levin studerte teatervitenskap ved State University of Iowa gjennom Fulbright-programmet og senere ved Statens teaterhøgskole i Oslo. Levin var fra 1963 til 1967 ansatt som skuespiller ved Oslo Nye Teater. Sammen med søsteren Sidsel skrev og spilte hun i den musikalske barne-TV-serien Stian med sekken fra 1971. Samme året medvirket hun i HurRah, Norges bidrag til Underholdningsfestivalen i Montreux 1971. Hun har hatt en rekke mindre roller i filmer og TV-serier. I 1981 spilte hun i Fleksnes-episoden Tryggere kan ingen være og i 2010 var Levin å finne i TV-serien Hotel Cæsar i rollen som Astrid Anker Hansens ukjente datter, Ragnhild Røed.[2]

Journalistikk og forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mona Levin begynte å arbeide som journalist i Aftenposten i 1973, siden 1986 som teateranmelder. Hun har blant annet vært redaktør av flere norske musikkmagasiner som Listen to Norway[3] fra 1992 til 2001 og Oslo-Filharmoniens magasin Resonans (1997–2000). Siden 2000 har hun vært redaktør for Klassisk Musikkmagasin[4] og fra 2001-2009 var hun programredaktør i Den Norske Opera.

Som forfatter har Levin skrevet flere bøker om norske kulturpersonligheter og samfunnspersoner som faren Robert Levins selvbiografi Med livet i hendene (1983), Wenche Foss, Arne Næss jr., Astrid Nøklebye Heiberg og Wenche Myhre, i tillegg til oversettelser av en rekke programmer og skrifter innenfor musikk. Hennes siste bok er Mors historie – en familiesaga (2015), om familiens liv gjennom generasjoner i morens fortelling.

Mona Levin ble hyppig omtalt i mediene etter at hun i januar 2009 anklaget Kåre Willoch for å være rasist og antisemitt. Levins omtale kom på grunnlag av Kåre Willochs kommentarer om dårlige muligheter for fred i Midtøsten fordi Barack Obama hadde utnevnt en jødisk stabssjef.[5] Levin har senere forklart sin historie og sitt syn i kronikken Å leve uten frykt[6] publisert i Aftenposten 21. januar 2009. Hun har senere markert seg som samfunnsdebattant.

Mona Levin bor i Sandefjord sammen med ballettdanseren og journalistkollegaen Fredrik Rütter.

Priser[rediger | rediger kilde]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Robert Levin – Med livet i hendene. Cappelen (1983)
  • Wenche Foss – På livets scene Gyldendal (1992/2007)
  • Arne Næss jr. – granitt og regnbue Gyldendal (1995)
  • Det dyrebare håpet – Astrid Nøklebye Heiberg Damm (2001)
  • 66 Cappelen (2012)
  • Mors historie : En familiesaga (2015)

Film og TV (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]