Claudia Scott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Claudia Scott
Født8. oktober 1957 (60 år)
Newcastle upon Tyne
Far Clive Scott
Beskjeftigelse Musiker, gitarist, sanger
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Spellemannprisen i roots og country, Spellemannprisen i country
SjangerAmericana, Folkemusikk i USA, country
Aktive år1968
Nettstedhttp://www.claudiascott.com

Claudia Scott (født 8. oktober 1957) er en norsk sanger, musiker, komponist og tekstforfatter som forbindes først og fremst med genrene roots og country, eller poprock med røtter i tradisjonell americana. Hun har gjort seg bemerket både nasjonalt som internasjonalt som soloartist og låtskriver og som medlem av ulike grupper som Clive Scott & The Skywegians og Claudia/Big Hand/Casino.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Scott er født i Newcastle upon Tyne i England og bodde i London til hun var seks år. Familien flyttet til Espeland i Arna, utenfor Bergen hvor hun vokste opp.[trenger referanse] Knapt ti år gammel turnerte hun sammen med faren, Clive Scott, og bandet hans, The Skywegians, rundt om i Norge og Storbritannia, og elleve år gammel debuterte hun på Best of Country & Western, som ble spilt inn i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte Loretta Lynn da hun hørte den. I 1971 var hun også med på gruppens neste plate, End of October, og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av 1970-årene forlot musikken og utdannet seg til sykepleier ved Ullevål sykepleierhøgskole.[1]

I 1983 dannet hun trioen Claudia/Big Hand/Casino sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel, og de utga tre album i rask rekkefølge, hvorav Oh Yeah! vant Spellemannprisen 1985 i klassen roots & country, mens Fools Never Learn ble nominert i country & western-klassen under Spellemannprisen 1984.[trenger referanse] Trioen skilte lag i 1986, men Claudia Scott og Casino Steel innledet deretter et samarbeid med Carlene Carter, datteren til June Carter Cash, og britiske John Payne i prosjektet CCCP. Det nye konseptet ga bare ut en plate, og i 1988 kom isteden «Scott & Steel» som duo. De flyttet deretter til Los Angeles, hvor Claudia Scott utover 1990-årene begynte å arbeide som solomusiker.[trenger referanse]

Soloarbeid[rediger | rediger kilde]

Flowers & Thorns (1992) ble spilt inn i Los Angeles og var hennes første selvstendige plate. Singelen «Heard You On My Radio» ble nr. 1 på Radio Topp 200 listen, albumet ble nominert til Årets Album av Natt og Dag, og hun ble for første gang som soloartist nominert til Spellemannpris i klassen roots-musikk foran 1992-utdelingen.[trenger referanse]

Emanuel's Secret (1997) var et mer personlig album, som blant annet omhandlet hennes bestemor i sangen «The Belle Of Singapore» og maleren Emanuel Vigeland i tittelkuttet.[trenger referanse]

Soul on Soul (1999) ble innspilt i New Orleans hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med Erik Honoré. Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren Nick Drake i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1999 i klassen popsolist mens sangen «Unconditionally» ble nominert til Edvard-prisen, årets verk i TONO.[trenger referanse]

I desember 1999 flyttet Claudia Scott til Nashville i USA, hvor hun medvirket som musiker og låtskriver på album til andre musikere, så som David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch. Collection kom i 2005 og er en samling fra hennes produksjoner på 1990-årene og frem til i dag med tre nye sanger. John Clare's Dream, hennes femte album, kom i 2006 og består av enklere instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og perkusjon. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen country.[trenger referanse]

I 2014 ga hun ut albumet Follow the Lines, som hun mottok Spellemannprisen 2014 for i klassen country. I 2016 ga hun ut sitt sjette soloalbum, Let the Ribbons Fly, og ble for femte gang nominert til Spellemannpris, også denne gang i klassen country.[trenger referanse]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «I'll Be Waiting For You My Love/My Song to You» (1971), med Clive Scott and The Skywegians
  • «Rock'n Roll Band» (1986)
  • «Time to Take a Stand» (1989), med Gone at Last & Little Steven
  • «Who Cries Shame» (1992)
  • «Heard You on My Radio» (1992)
  • «Dear Andrew» (1997)
  • «Unconditionally» (1999)
  • «Aldrig sig aldrig» (2001)
  • «You're the One That I Want» (2003), med Jim Stärk
  • «Magiske Snefnug, på en bænk i en park i december/Små sensationer» (2004), med Poul Krebs
  • «Bring of Breakthrough» (2005)
  • «To Make It Through the Night» (2005), med Johnny Hide
  • «What Heartbreak Will Make You Do» (2006)
  • «Footprints» (2006)
  • «Follow the Lines» (2013)
  • «The Devil's House» (2015), med Sivert Høyem
  • "Changes" (2016)

Claudia/Big Hand/Casino[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Honky Tonk Night/Barroom Roses» (1985)

CCCP[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Let's Spend the Night Together/Strange Brew» (1986)
  • «Feelin' Alright/One of These Days» (1986)

Scott & Steel[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Do You Belive in Love/What's the Matter» (1988)
  • «This Ain't America/I Ain't Coming Back» (1988)

1st Revolution Orchestra[rediger | rediger kilde]

Rosenkrantz[rediger | rediger kilde]

Song Island Revue[rediger | rediger kilde]

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergensavisen (22. mars 2014): Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv (Hentet 26. februar 2018)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]