Claudia Scott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Claudia Scott
Født8. oktober 1957 (60 år)
Newcastle upon Tyne
Far Clive Scott
Beskjeftigelse Musiker, gitarist, sanger
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Spellemannprisen i roots og country (1985), Spellemannprisen i country (2014)
SjangerAmericana, Folkemusikk i USA, country
Aktive år1968
Nettstedhttp://www.claudiascott.com

Claudia Scott (født 8. oktober 1957) er en norsk sanger, musiker, komponist og tekstforfatter som forbindes først og fremst med genrene roots og country, eller poprock med røtter i tradisjonell americana. Hun har gjort seg bemerket både nasjonalt som internasjonalt som soloartist og låtskriver og som medlem av ulike grupper som Clive Scott & The Skywegians og Claudia/Big Hand/Casino.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Scott er født i Newcastle upon Tyne i England og bodde i London til hun var seks år. Familien flyttet til Espeland i Arna, utenfor Bergen hvor hun vokste opp.[trenger referanse] Knapt ti år gammel turnerte hun sammen med faren, Clive Scott, og bandet hans, The Skywegians, rundt om i Norge og Storbritannia, og elleve år gammel debuterte hun på Best of Country & Western, som ble spilt inn i England. Hun sang sin versjon av «Jackson» som senere imponerte Loretta Lynn da hun hørte den. I 1971 var hun også med på gruppens neste plate, End of October, og hun sang kor på mange andre plater før hun på slutten av 1970-årene forlot musikken og utdannet seg til sykepleier ved Ullevål sykepleierhøgskole.[1]

I 1983 dannet hun trioen Claudia/Big Hand/Casino sammen med Ottar «Big Hand» Johansen og Casino Steel, og de utga tre album i rask rekkefølge, hvorav Oh Yeah! vant Spellemannprisen 1985 i klassen roots & country, mens Fools Never Learn ble nominert i country & western-klassen under Spellemannprisen 1984.[trenger referanse] Trioen skilte lag i 1986, men Claudia Scott og Casino Steel innledet deretter et samarbeid med Carlene Carter, datteren til June Carter Cash, og britiske John Payne i prosjektet CCCP. Det nye konseptet ga bare ut en plate, og i 1988 kom isteden «Scott & Steel» som duo. De flyttet deretter til Los Angeles, hvor Claudia Scott utover 1990-årene begynte å arbeide som solomusiker.[trenger referanse]

Soloarbeid[rediger | rediger kilde]

Flowers & Thorns (1992) ble spilt inn i Los Angeles og var hennes første selvstendige plate. Singelen «Heard You On My Radio» ble nr. 1 på Radio Topp 200 listen, albumet ble nominert til Årets Album av Natt og Dag, og hun ble for første gang som soloartist nominert til Spellemannpris i klassen roots-musikk foran 1992-utdelingen.[trenger referanse]

Emanuel's Secret (1997) var et mer personlig album, som blant annet omhandlet hennes bestemor i sangen «The Belle Of Singapore» og maleren Emanuel Vigeland i tittelkuttet.[trenger referanse]

Soul on Soul (1999) ble innspilt i New Orleans hvor Claudia Scott var medprodusent på innspillingen sammen med Erik Honoré. Albumet inneholdt en hyllest til den britiske sangeren Nick Drake i form av en tolkning av hans komposisjon «Northern Sky». For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1999 i klassen popsolist mens sangen «Unconditionally» ble nominert til Edvard-prisen, årets verk i TONO.[trenger referanse]

I desember 1999 flyttet Claudia Scott til Nashville i USA, hvor hun medvirket som musiker og låtskriver på album til andre musikere, så som David Olney, Kieran Kane og Kevin Welch. Collection kom i 2005 og er en samling fra hennes produksjoner på 1990-årene og frem til i dag med tre nye sanger. John Clare's Dream, hennes femte album, kom i 2006 og består av enklere instrumentering, kassegitar, mandolin, munnspill og perkusjon. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen country.[trenger referanse]

I 2014 ga hun ut albumet Follow the Lines, som hun mottok Spellemannprisen 2014 for i klassen country. I 2016 ga hun ut sitt sjette soloalbum, Let the Ribbons Fly, og ble for femte gang nominert til Spellemannpris, også denne gang i klassen country.[trenger referanse]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «I'll Be Waiting For You My Love/My Song to You» (1971), med Clive Scott and The Skywegians
  • «Rock'n Roll Band» (1986)
  • «Time to Take a Stand» (1989), med Gone at Last & Little Steven
  • «Who Cries Shame» (1992)
  • «Heard You on My Radio» (1992)
  • «Dear Andrew» (1997)
  • «Unconditionally» (1999)
  • «Aldrig sig aldrig» (2001)
  • «You're the One That I Want» (2003), med Jim Stärk
  • «Magiske Snefnug, på en bænk i en park i december/Små sensationer» (2004), med Poul Krebs
  • «Bring of Breakthrough» (2005)
  • «To Make It Through the Night» (2005), med Johnny Hide
  • «What Heartbreak Will Make You Do» (2006)
  • «Footprints» (2006)
  • «Follow the Lines» (2013)
  • «The Devil's House» (2015), med Sivert Høyem
  • "Changes" (2016)

Claudia/Big Hand/Casino[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Honky Tonk Night/Barroom Roses» (1985)

CCCP[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Let's Spend the Night Together/Strange Brew» (1986)
  • «Feelin' Alright/One of These Days» (1986)

Scott & Steel[rediger | rediger kilde]

Singler
  • «Do You Belive in Love/What's the Matter» (1988)
  • «This Ain't America/I Ain't Coming Back» (1988)

1st Revolution Orchestra[rediger | rediger kilde]

Rosenkrantz[rediger | rediger kilde]

Song Island Revue[rediger | rediger kilde]

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergensavisen (22. mars 2014): Sykepleier Scotts musikalske sigøynerliv (Hentet 26. februar 2018)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]