Melodi Grand Prix 1999

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1999
Dato: 27. februar 1999
Sted: Studio 2, NRK Marienlyst, Oslo
Programledere: Rune Gokstad og Øystein Bache
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 8
Vinner: «Living My Life Without You»
Artist: Van Eijk
Eurovision Song Contest 1999
Plass i finale: 14 av 23
Poeng i finale: 35
Melodi Grand Prix 1998 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 2000

Melodi Grand Prix 1999 var den 38. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Åtte finalister deltok i finalen 27. februar 1999 som ble arrangert på NRK Marienlyst i Oslo. Vinnerlåten ble «Living My Life Without You», skrevet og framført av Van Eijk. Han representerte også Norge i den internasjonale finalen i Jerusalem og ble nummer 14 av 23 med 35 poeng.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Også dette året ble sendingen holdt på NRK Marienlyst med Rune Gokstad og Øystein Bache som programledere. NRK hadde som året før, invitert komponister til å sende inn bidrag, og for første gang i en norsk finale var ingen av finalemelodiene på norsk.

Geir Langslet ledet det lille orkesteret. Dette var siste gang NRK brukte et orkester til å akkompagnere sangene, siden 2000 har all musikk vært ferdiginnspilt. Unntaket var i 2015, da Kringkastingsorkestret var tilbake for et år.

Stephen Ackles og Tor Endresen vendte tilbake til konkurransen, mens popartisten Mette Hartmann var forhåndsfavoritten. De fleste artistene var ukjente, men både Van Eijk og Toril Moe hadde deltatt i talentkonkurransen Stjerner i sikte, hvor sistnevnte vant sesongen 1997.

Vinneren ble stemt fram gjennom telefonavstemning og en fagjury. Van Eijk vant konkurransen suverent.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «I'll Be Your Friend» Ingvild, Dag Arnold og Håvard Gryting Håvard Gryting og Anders Moberg Ingvild Gryting 14 6
B «The Night Before the Morning After» Mette Hartmann Stein Berge Svendsen Jan Vincents Johannessen 17 5
C «Untold» Brandth Dag Brandth 7 8
D «Lost Again» Stephen Ackles Kyrre Mosleth og Stephen Ackles Kyrre Mosleth 19 4
E «Stay» Midnight Sons Lars Aass og Bottolf Lødemel 35 2
F «Lover» Tor Endresen Tor Endresen og Kyrre Fritzner Tore Madsen 28 3
G «You Used to Be Mine» Toril Moe Freddy Dahl og Anita Skorgan Freddy Dahl 14 6
H «Living My Life Without You» Van Eijk Van Eijk og Mikkel Storleer Eriksen 62 1

Stargate-gründer Mikkel Storleer Eriksen sto bak teksten til «Living My Life Without You», men han deltok under pseudonymet Sem .[1]

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Resultatet ble avgjort av telefonstemmer som ble fordelt på fem regioner. Hver region ga 1, 2, 3, 5, 7 og 10 poeng. I tillegg var det en ekspertjury i studio som ga 2, 4, 6, 10, 14 og 20 poeng. Fagjuryen ble ledet av Rolf Løvland, og de øvrige jurymedlemmene var Gunilla Holm Platou, Jorun Erdal, Erik Nodland og Anders Rogg. Juryens stemmer hadde dobbel verdi.

Nr. Tittel Tromsø Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Ekspertjury Totalt
A «I'll Be Your Friend» 3 1 5 5 14
B «The Night Before the Morning After» 1 1 1 14 17
C «Untold» 1 6 7
D «Lost Again» 2 3 2 2 10 19
E «Stay» 5 7 5 7 7 4 35
F «Lover» 10 3 7 3 3 2 28
G «You Used to Be Mine» 7 5 2 14
H «Living My Life Without You» 2 10 10 10 10 20 62

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Før finalen truet Stephen Ackles med å trekke seg fra konkurransen. Årsaken var at NTB hadde kalt ham «Elvis-imitator». «Ett sted må grensa gå. Etter alle disse årene er jeg lei av å bli karakterisert som 'Elvis-imitator'. Jeg trekker meg fra finalen i Melodi Grand Prix dersom merkelappen Elvis-imitator blir sittende.» sa Ackles. NTB nektet å beklage karakteristikken, og Ackles gjorde aldri alvor av truslene.[2]

Samtlige åtte norske finalelåter hadde engelsk tekst, noe som fikk Norsk Målungdom til å oppfordre til boikott av konkurransen.[3]

Dette året fungerte telefonavstemmingen prikkfritt, og 282 000 nordmenn fikk avgitt sin stemme via telefon. Dette var den mest vellykkede telefonavstemmingen Telenor hadde hatt til da.[4] Sendingen fikk også ros i pressen. VG kalte finalen for «tidenes beste» og mente vinnerlåten hadde potensial.[5] Dagbladet mente vinnerlåten var catchy. «Norge har fått en ny popartist. Denne låta kommer vi langt med i Jerusalem.»[6] Van Eijk fikk også en stor hit med «Living My Life Without You». Låten lå ti uker på VG-lista med tredjeplass som beste notering. Albumet Where I Belong lå 14 uker på albumlista, og Van Eijk ble kåret til «Årets mannlige artist» under Hit Awards samme høst.[7][8]

Den norske finalen ble sett av 1 270 000 seere, det samme som året før.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pedersen, Jostein; Hansen, Kato (2010). Melodi grand prix. Oslo: Schibsted. s. 220. ISBN 9788251636155. 
  2. ^ Jakobsen, Ottar (19. januar 1999). «Lei av all mobbingen: Stephen Ackles vurderer å trekke seg fra Grand Prix». Dagbladet. s. 46. 
  3. ^ «Etterbørsnotiser». Dagens Næringsliv. 25. februar 1999. s. 49. 
  4. ^ «282 000 ringte inn». Verdens Gang. 28. februar 1999. s. 44. 
  5. ^ Bakkemoen, Kurt (28. februar 1999). «En vinner med potensial». Verdens Gang. s. 46. 
  6. ^ Grønneberg, Anders (28. februar 1999). «MGP 99 Melodi Grand Prix: Den beste låta vant». Dagbladet. s. 41. 
  7. ^ «VG-lista for Van Eijk». Verdens Gang. Besøkt 4. august 2016. 
  8. ^ NTB Tekst (11. september 1999). «Van Eijk beste norske mannlige artist». Norsk Telegrambyrå. 
  9. ^ «TV-toppen». Verdens Gang. 2. mars 1999.