Melodi Grand Prix 1999

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Melodi Grand Prix 1999
Dato: 27. februar 1999
Sted: Studio 2, NRK Marienlyst, Oslo
Programledere: Rune Gokstad og Øystein Bache
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 8
Vinner: «Living My Life Without You»
Artist: Van Eijk
Eurovision Song Contest 1999
Plass i finale: 14 av 23
Poeng i finale: 35
Melodi Grand Prix 1998 Melodi Grand Prix Logo.svg Melodi Grand Prix 2000

Melodi Grand Prix 1999 var den 38. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttak til Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert lørdag 27. februar 1999 på NRK Marienlyst i Oslo, og vinneren fikk representere Norge i Eurovision Song Contest 1999 i Jerusalem.

Åtte finalister deltok, der kjente artister som Mette Hartmann, Tor Endresen og Stephen Ackles var blant deltakerne. Vinneren ble imidlertid den da ukjente bergensmusikeren Stig van Eijk og låten «Living My Life Without You». Van Eijk representerte Norge i den internasjonale finalen, der han ble nummer 14 av 23 med 35 poeng. Seieren ble Stig van Eijks musikalske gjennombrudd i Norge; debutalbumet Where I Belong lå 14 uker på albumlisten, og han ble kåret til årets mannlige artist under Hit Awards samme høst.

Format[rediger | rediger kilde]

Også dette året ble sendingen holdt på NRK Marienlyst med Rune Gokstad og Øystein Bache som programledere. NRK hadde som året før, invitert komponister til å sende inn bidrag, og for første gang i en norsk finale var ingen av finalemelodiene på norsk.

Geir Langslet ledet det lille orkesteret. Dette var siste gang NRK brukte et orkester til å akkompagnere sangene, siden 2000 har all musikk vært ferdiginnspilt. Unntaket var i 2015, da Kringkastingsorkestret var tilbake for ett år.[1]

Stephen Ackles og Tor Endresen vendte tilbake til konkurransen, mens Håvard Gryting var korist for Lars Fredriksen året før. Popartisten Mette Hartmann var forhåndsfavoritten. De fleste artistene var ukjente, men både Stig van Eijk og Toril Moe hadde deltatt i talentkonkurransen Stjerner i sikte, hvor sistnevnte vant sesongen 1997. Dag Brandth var låtskriver og vokalist i guttegruppa Shatoo i slutten av 1980-årene.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Humor-duoen Øystein Bache (til venstre) og Rune Gokstad ledet finalen. Her fra et foredrag i 2013.

Sendingen ble overført direkte på NRK1 og NRK P1 fra klokken 21.00 til 22.40.[2][3] Sendingen startet med en sketsj av programlederne Rune Gokstad og Øystein Bache. Deretter kom de to på scenen og ønsket seerne velkommen, før de hilste på reportere fra landets fem stemmedistrikter: Beate Hårstad Jensen (Tromsø), Tore Ellingseter (Trondheim), Hans Gunnar Skarstein (Bergen), Lars Helge Rasch (Kristiansand) og Noman Mubashir (Oslo). Deretter introduserte programlederne fagjuryen og juryleder Rolf Løvland.[3]

Deretter startet presentasjonen av de åtte bidragene. Etter at de åtte låtene var fremført, startet telefonavstemningen. Under stemmeperioden var det en lengre pause med intervjuer fra artistenes green room etterfulgt av en videoreportasje fra Ski-VM i Ramsau med programledere Espen Graff og Karen-Marie Ellefsen, og artistene Åge Aleksandersen og Bjarne Brøndbo. Deretter fulgte et potpurri med israelske Eurovision-bidrag, fremført av elever fra Norsk Teater- og Ballettakademi, mens Midtøsten-korrespondent Fritz Nilsen holdt en oppdiktet Eurovision-rapport om midtøstenkonflikten.[4]

Resultatet ble avgjort gjennom telefonavstemning og en fagjury, og Stig van Eijk vant konkurransen suverent.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Startnr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «I'll Be Your Friend» Ingvild, Dag Arnold og Håvard Gryting Håvard Gryting og Anders Moberg Ingvild Gryting 14 6
B «The Night Before the Morning After» Mette Hartmann Stein Berge Svendsen Jan Vincents Johannessen 17 5
C «Untold» Brandth Dag Brandth 7 8
D «Lost Again» Stephen Ackles Kyrre Mosleth og Stephen Ackles Kyrre Mosleth 19 4
E «Stay» Midnight Sons Lars Aass og Bottolf Lødemel 35 2
F «Lover» Tor Endresen Tor Endresen og Kyrre Fritzner Tore Madsen 28 3
G «You Used to Be Mine» Toril Moe Freddy Dahl og Anita Skorgan Freddy Dahl 14 6
H «Living My Life Without You» Stig van Eijk Van Eijk og Mikkel Storleer Eriksen[a] 62 1

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Resultatet ble avgjort av telefonstemmer som ble fordelt på fem regioner. Hver region ga 1, 2, 3, 5, 7 og 10 poeng. I tillegg var det en ekspertjury i studio som ga 2, 4, 6, 10, 14 og 20 poeng. Fagjuryen ble ledet av Rolf Løvland, og de øvrige jurymedlemmene var Gunilla Holm Platou, Jorun Erdal, Erik Nodland og Anders Rogg. Juryens stemmer hadde dobbel verdi.

I første runde leste hver landsdel og fagjuryen opp sine stemmer fra 1–7 (fagjuryen 2–14). Deretter kalte man opp alle landsdelene og fagjuryen på nytt for å avlevere sitt toppoeng.

Nr. Tittel Tromsø Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Ekspertjury Totalt
A «I'll Be Your Friend» 3 1 5 5 14
B «The Night Before the Morning After» 1 1 1 14 17
C «Untold» 1 6 7
D «Lost Again» 2 3 2 2 10 19
E «Stay» 5 7 5 7 7 4 35
F «Lover» 10 3 7 3 3 2 28
G «You Used to Be Mine» 7 5 2 14
H «Living My Life Without You» 2 10 10 10 10 20 62

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Stig van Eijk fikk sitt gjennombrudd med seieren. Her fra en konsert i 2010.

Før finalen truet Stephen Ackles med å trekke seg fra konkurransen. Årsaken var at NTB hadde kalt ham «Elvis-imitator». «Ett sted må grensa gå. Etter alle disse årene er jeg lei av å bli karakterisert som 'Elvis-imitator'. Jeg trekker meg fra finalen i Melodi Grand Prix dersom merkelappen Elvis-imitator blir sittende.» sa Ackles. NTB nektet å beklage karakteristikken, men Ackles gjorde aldri alvor av truslene.[6]

Samtlige åtte norske finalelåter hadde engelsk tekst, noe som fikk Norsk Målungdom til å oppfordre til boikott av konkurransen.[7]

Dette året fungerte telefonavstemningen prikkfritt, og 282 000 nordmenn fikk avgitt sin stemme via telefon. Dette var den mest vellykkede telefonavstemningen Telenor hadde hatt til da.[8] Sendingen fikk også ros i pressen. VG kalte finalen for «tidenes beste» og mente vinnerlåten hadde potensial.[9] Dagbladet mente vinnerlåten var catchy. «Norge har fått en ny popartist. Denne låta kommer vi langt med i Jerusalem.»[10]

Seieren ble et stort musikalsk gjennombrudd for Stig van Eijk.[11] «Living My Life Without You» ble en stor hit og lå ti uker på VG-lista med tredjeplass som beste notering. Debutalbumet Where I Belong lå 14 uker på albumlisten, og Stig van Eijk ble kåret til Årets mannlige artist under Hit Awards samme høst.[12][13]

Den norske finalen ble sett av 1 270 000 seere, det samme som året før.[14]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stargate-gründer Mikkel Storleer Eriksen sto bak teksten til «Living My Life Without You», men han deltok under pseudonymet Sem.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riise, Hege Bakken (11. november 2014). «Kringkastingsorkesteret tilbake i MGP». NRK. Besøkt 28. januar 2023.  Artikkelen oppgir feilaktig at orkesteret hadde fast plass i Melodi Grand Prix fra 1960 til 1998. Det korrekte at Kringkastingsorkestret bidro frem til 1984, mens ulike storband og småorkestre akkompagnerte låtene fra 1985 til og med 1999.
  2. ^ «Radio og TV lørdag 27. februar 1999». Jarlsberg. 27. februar 1999. s. 24–25. Besøkt 28. januar 2023 – via Nasjonalbiblioteket. 
  3. ^ a b «Melodi Grand Prix 1999 – landet rundt». Norsk rikskringkasting. 27. februar 1999. Besøkt 28. januar 2023 – via NRK TV. 
  4. ^ «Melodi Grand Prix 1999 – pausenummer». Norsk rikskringkasting. 27. februar 1999. Besøkt 28. januar 2023 – via NRK TV. 
  5. ^ Pedersen, Jostein; Hansen, Kato (2010). Melodi grand prix. Oslo: Schibsted. s. 220. ISBN 9788251636155. 
  6. ^ Jakobsen, Ottar (19. januar 1999). «Lei av all mobbingen: Stephen Ackles vurderer å trekke seg fra Grand Prix». Dagbladet. s. 46. 
  7. ^ «Etterbørsnotiser». Dagens Næringsliv. 25. februar 1999. s. 49. 
  8. ^ «282 000 ringte inn». Verdens Gang. 28. februar 1999. s. 44. 
  9. ^ Bakkemoen, Kurt (28. februar 1999). «En vinner med potensial». Verdens Gang. s. 46. 
  10. ^ Grønneberg, Anders (28. februar 1999). «MGP 99 Melodi Grand Prix: Den beste låta vant». Dagbladet. s. 41. 
  11. ^ Årdal, Ole Kristian (28. januar 2023). «Gullguten som forsvann». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 28. januar 2023. 
  12. ^ «Van Eijk på Topplista/VG-lista». topplista.no. IFPI Norge. Besøkt 28. januar 2023. 
  13. ^ NTB Tekst (11. september 1999). «Van Eijk beste norske mannlige artist». Norsk Telegrambyrå. 
  14. ^ «TV-toppen». Verdens Gang. 2. mars 1999. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]