Lillebjørn Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen.jpg
Lillebjørn Nilsen opptrer under Canal Street i Arendal, juli 2015
FødtBjørn Falk Nilsen
21. desember 1950 (67 år)
Oslo
Ektefelle Kari Svendsen, Shari Gerber Nilsen
Barn Siri Nilsen, Sara Nilsen
Beskjeftigelse Sanger-låtskriver, sanger, musiker, gitarist
Nasjonalitet Norge
Medlem av Gitarkameratene, Ballade!
Utmerkelser
6 oppføringer
Spellemannprisen i visesang (1973), Kardemommestipendiet (1988), Oslo bys kulturpris (2004), Tekstforfatterfondets ærespris (1992), Solprisen (1987), Spellemannprisen i visesang (1982)
SjangerViser, folk rock
InstrumentGitar, sang, ukulele, banjo, hardingfele, fiolin, mandolin, munnspill, seljefløyte, munnharpe
Aktive år
PlateselskapGrappa Music Group
Nettstedhttp://www.lillebjorn.no/

Bjørn «Lillebjørn» Falk Nilsen (født 21. desember 1950 i Oslo) er en norsk sanger, låtskriver og folkemusiker. Han omtales ofte som «visekongen» i Norge. Lillebjørn Nilsen var en sentral figur i visebølgen i Norge.

Han er blant annet kjent for låter som «Far har fortalt», «Tanta til Beate», «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass», for å nevne noen få. Nilsen har turnert i Skandinavia, Frankrike, Sveits, Belgia,Tyskland, Kina og USA.

Nilsen har mottatt fem Spellemannpriser, enten som soloartist eller som medlem av en gruppe.

Karriere[rediger | rediger kilde]

The Young Norwegians[rediger | rediger kilde]

Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som til å begynne med besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn.[1] I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen ved Hartvig Nissens Skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal, som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968.

Filmen Himmel og helvete[rediger | rediger kilde]

Lillebjørn Nilsen og Sigrid Huun spilte hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds kinofilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker virkningene av cannabis og LSD.

Ballade![rediger | rediger kilde]

Sist på 1970-tallet deltok Lillebjørn Nilsen i gruppa Ballade!, bestående av ham selv, Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet ble en kunstnerisk blomstringstid for Nilsen. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate».

Gitarkameratene[rediger | rediger kilde]

Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010.

Utgivelse av gitarbok[rediger | rediger kilde]

Som forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på mer enn 170 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne[trenger referanse] – har Lillebjørn Nilsen gitt et bidrag til utbredelsen i Norge.

Solokarrieren siden 1993[rediger | rediger kilde]

Etter Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke ytret seg i form av nye sanger, med unntak av flere bidrag på hyllestalbum til både Vidar Sandbeck (både alene og sammen med Gitarkameratene) og Erik Bye (her sang han «Anna Lovinda»).

Lillebjørn Nilsens holder en årlig sommerkonsert på Rockefeller i Oslo. På 2010-tallet har han flere ganger hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen under disse konsertene. Siri Nilsen spiller ukulele og synger. I 2017 var Tove K oppvarmingsartist under sommerkonserten[2], men underveis dukket også Kari Svendsen opp på scenen og fremførte noen av Nilsens sanger.

Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte «God Natt Oslo» og «Barn av regnbuen».

Detalj fra Aamodt bru over Akerselva i Oslo. Inskripsjonen blir nevnt i Nilsens sang «Far har fortalt».[3]

Inspirasjonskilder for Lillebjørns Nilsens diktning finner man såvel i norsk folkemusikk som i den amerikanske singer/songwriter-tradisjonen; Bob Dylan og Pete Seeger er artister som har inspirert ham.[4] Nilsen og Seeger sang sammen på Tønder visefestival i 1990.[4]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lillebjørn Nilsens diskografi

Utgivelser om soloartist[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

  • Barn av regnbuen/Alle duene (1973)
  • Balladen om Nancy Drew/Rett west (1973), med Knutsen & Ludvigsen & Gerd Gudding
  • Haba Haba/Kirsebæret (1974)
  • Byen med det store hjertet/Brevet (1975)
  • Bysommer/Stilleste gutt på sovesal 1 (1979)
  • Tanta til Beate/Se alltid lyst på livet (1982)
  • Blå odyssé/Sangen om Danmark (1985)
  • Se deg aldri tilbake/I den dypeste hemmelighet (1988)
  • Fort gjort å glemme/Så nære vi var (1993)
  • 1000 søte damer (1993)
  • Oleanna (2006), med Pete Seeger
  • Feriebrev (2012), med Finn Kalvik & Øystein Sunde

Utgivelser med Gitarkameratene[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Barn av regnbuen (1990)

Utgivelser med Ballade![rediger | rediger kilde]

Album

Utgivelser med The Young Norwegians[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Plenty Nothingnes and Love/Det står en friar uti garde (1966)
  • Joys of Love/Jug of Punch (1966)
  • Vuggevise for André/Goodbye to Your Sparkling Blue Eyes (1967)
  • Grannie/Nightingale (1967)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Oslo bys kulturpris[rediger | rediger kilde]

I 2005 mottok Lillebjørn Nilsen Oslo bys kulturpris for 2004, bl.a. med begrunnelsen «Lillebjørn Nilsen er den visekunstneren som mer enn noen andre har bidratt til Oslos kultur og dens selvforståelse, identitet og stolthet som storby, i den grad at enkelte uttrykk fra hans tekster har gått inn som alminnelige uttrykk i vårt språk.»[5][6]

Liste over pristildelinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lillebjørn Nilsens nettside – Medium: The Young Norweigans
  2. ^ «Rockefeller: Bysommer LILLEBJØRN NILSEN + gjesteartist: Tove K (21/07-2017)». www.rockefeller.no. Besøkt 21. juli 2017. 
  3. ^ Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen side 24 (Gyldendal, 1986)
  4. ^ a b «Lillebjørn Nilsen fikk stå på scenen med Pete Seeger». Aftenposten. 28. januar 2014. Besøkt 28. mars 2018. «Lillebjørn Nilsen oppdaget selv Pete Seeger da han var barn. - Han var noe av det første jeg hørte på radio som virkelig fascinerte meg. Det var den nakne kombinasjonen av stemmen og banjoen til Seeger som vekket interessen min for folkemusikk og den ærlige fremføringen, sier Nilsen. / I 1990 fikk Lillebjørn også æren av å stå på scenen med sitt store idol på Tønderfestivalen i Danmark. Jan Eggum var med til festivalen som koffertbærer.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 61 (hjelp)
  5. ^ «Oslo bys kulturpris 2004 til Lillebjørn Nilsen». Oslo kommune. 21. april 2005. Besøkt 17. oktober 2010. 
  6. ^ «Oslo bys kulturpris til Lillebjørn Nilsen». ballade.no. 21. april 2005. Besøkt 17. oktober 2010. 

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «kulturpris2004» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «kulturpris2004-2» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]