Lillebjørn Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen.jpg
Født Bjørn Falk Nilsen
21. desember 1950 (65 år)
Oslo
Ektefelle Thoril Ostad
Barn Siri Nilsen, Sara Nilsen
Yrke Artist, låtskriver, musiker
Nasjonalitet Norge
Medlem av Gitarkameratene
Utmerkelser Spellemannprisen i visesang, Kardemommestipendiet, Oslo bys kulturpris, Tekstforfatterfondet, Solprisen, Spellemannprisen i visesang
Sjanger Viser, folk rock
Instrument Gitar, sang, ukulele, banjo, hardingfele, fiolin, mandolin, munnspill, seljefløyte, munnharpe
Plateselskap Grappa Music Group
Nettsted http://www.lillebjorn.no/

Bjørn «Lillebjørn» Falk Nilsen (født 21. desember 1950 i Oslo) er en norsk sanger, låtskriver og folkemusiker. Han omtales ofte som «visekongen» i Norge. Lillebjørn Nilsen var en sentral figur i visebølgen i Norge.

Han er blant annet kjent for låter som «Far har fortalt», «Tanta til Beate», «Se alltid lyst på livet», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Alexander Kiellands plass», for å nevne noen få. Nilsen har turnert i Skandinavia, Frankrike, Sveits, Belgia,Tyskland, Kina og USA.

Nilsen har mottatt fem Spellemannpriser, enten som soloartist eller som medlem av en gruppe.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lillebjørn Nilsen spilte fra 1966 i duoen The Young Norwegians, som til å begynne med besto av ham selv og Bjørn Morisse. Ettersom Bjørn Morisse var den høyeste av de to, fikk han kallenavnet Store-Bjørn, mens Bjørn Nilsen ble kalt Lille-Bjørn.[trenger referanse] I 1967 begynte Lillebjørn Nilsen på musikklinjen ved Hartvig Nissens Skole i Oslo. Her traff han Steinar Ofsdal som ble med i The Young Norwegians. De ga ut noen singler på Troll Records, etterfulgt av albumene Things on our mind og Music. The Young Norwegians ble oppløst i 1968.

Lillebjørn Nilsen spilte sammen med Sigrid Huun hovedrollene i Victor Borg og Øyvind Vennerøds kinofilm Himmel og helvete (1969), som handler om ungdommer som ruser seg og utforsker virkningene av cannabis og LSD.

Sist på 1970-tallet deltok Lillebjørn Nilsen i gruppa Ballade!, bestående av ham selv, Lars Klevstrand, Åse Kleveland og Birgitte Grimstad. Han turnerte også ofte med Steinar Ofsdal. Slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet ble en kunstnerisk blomstringstid for Nilsen. Samarbeidet med Hot Club de Norvège og Jon Larsen startet i 1982 med «Tanta til Beate».

Lillebjørn Nilsen dannet i 1988 gruppa Gitarkameratene sammen med Jan Eggum, Halvdan Sivertsen og Øystein Sunde. Samarbeidet tok slutt i 1994 etter to plateutgivelser og omfattende turneer. Det ble gjenopptatt i 2010. Som forfatter av Lillebjørns Gitarbok, som siden 1973 er utkommet i et samlet opplag på mer enn 170 000 eksemplarer – det høyeste opplag for noen musikkpedagogisk lærebok eller visebok i Norge noensinne[[tr}} – har Lillebjørn Nilsen gitt et bidrag til utbredelsen i Norge.

I 2005 mottok Lillebjørn Nilsen Oslo bys kulturpris for 2004, bl.a. med begrunnelsen «Lillebjørn Nilsen er den visekunstneren som mer enn noen andre har bidratt til Oslos kultur og dens selvforståelse, identitet og stolthet som storby, i den grad at enkelte uttrykk fra hans tekster har gått inn som alminnelige uttrykk i vårt språk.»[1][2]

Etter Nære Nilsen (1993) har Lillebjørn Nilsen ikke ytret seg i form av nye sanger, med unntak av flere bidrag på hyllestalbum til både Vidar Sandbeck (både alene og sammen med Gitarkameratene) og Erik Bye (her sang han «Anna Lovinda»).

Lillebjørn Nilsens holder en årlig sommerkonsert på Rockefeller i Oslo. De senere årene har han hatt med seg datteren, Siri Nilsen, på scenen. Siri Nilsen spiller ukulele og synger.

Lillebjørn Nilsen deltok på Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012 som var en konsert for ettårsmarkeringen for terrorangrepene i Norge 2011. Han fremførte God Natt Oslo og Barn av regnbuen.

Diktningen[rediger | rediger kilde]

Detalj fra Aamodt bru over Akerselva i Oslo. Inskripsjonen blir nevnt i Nilsens sang «Far har fortalt».[3]

Inspirasjonskilder for Lillebjørns Nilsens diktning finner man ellers i den amerikanske singer/songwriter-tradisjonen; Bob Dylan og Pete Seeger er artister som har inspirert ham.[trenger referanse] Nilsen og Seeger sang sammen på Tønder visefestival i 1990.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

The Young Norwegians[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Plenty Nothingness And Love/Det Står Ein Friar Uti Garde (1966)
  • Joys Of Love/Jug Of Punch (1966)
  • Vuggevise for André/Goodbye to Your Sparkling Blue Eyes (1967)
  • Nightingale/Grannie med Kari Svendsen (1968)

Ballade![rediger | rediger kilde]

Soloalbum og samarbeidalbum[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Barn av regnbuen/Alle duene (1973)
  • Haba Haba/Kirsebærtreet (1974)
  • Tanta til Beate (1982)
  • Se deg aldri tilbake (1988)
  • Fort gjort å glemme/Så nære vi var (1993)
  • 1000 søte damer (1993)
  • Oleanna med Pete Seeger (live) (2006)

Gitarkameratene[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Barn av regnbuen (1990)

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Andre deltagelser[rediger | rediger kilde]

Kolonner

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oslo bys kulturpris 2004 til Lillebjørn Nilsen». Oslo kommune. 21. april 2005. Besøkt 17. oktober 2010. 
  2. ^ «Oslo bys kulturpris til Lillebjørn Nilsen». ballade.no. 21. april 2005. Besøkt 17. oktober 2010. 
  3. ^ Tekst og musikk: Lillebjørn Nilsen side 24 (Gyldendal, 1986)

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «sangskriver» definert i <references> brukes ikke i teksten.
Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «kulturpris2000» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]