Melodi Grand Prix 1997

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1997
Dato: 8. februar 1997
Sted: Studio 2, NRK Marienlyst, Oslo
Programleder: Tande-P.
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 8
Vinner: «San Francisco»
Artist: Tor Endresen
Eurovision Song Contest 1997
Plass i finale: 24 av 25 (delt sisteplass)
Poeng i finale: 0
Melodi Grand Prix 1996 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1998


Melodi Grand Prix 1997 var den 36. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Åtte finalister kjempet i finalen 8. februar 1997 som ble arrangert på NRK Marienlyst i Oslo. Vinnerlåten ble «San Francisco», framført av Tor Endresen og skrevet av Endresen sammen med Arne Myksvoll. Tor Endresen representerte også Norge i den internasjonale finalen i Dublin, der «San Francisco» endte på delt sisteplass med 0 poeng. Dette var fjerde gang Norge sto uten poeng, og det var Norges åttende sisteplass i Eurovision Song Contest.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

Som året før ble finalen holdt i Studio 2 på Marienlyst lørdag 8. februar. 350 sanger kom inn i NRKs åpne konkurranse, og en hemmelig tremannsjury plukket ut åtte av dem til finalen.[1][2]

Den norske finalen var preget av en del krøll både før og under sending. Opprinnelig skulle Ivar Dyrhaug være programleder, men han måtte trekke seg kort tid før finalen på grunn av influensa. I stedet steppet Tande-P. inn, men også han ble syk rett før finalen og måtte lede programmet nærmest uten stemme og i feberrus.[3] Det var også flere tekniske feil under sendingen, og Penthouse Playboys måtte framføre sin sang på nytt da strømmen plutselig gikk midt under gruppas framføring. Også under telefonavstemningen ble det problemer, og hoveddelen av seerne fikk ikke stemt.[4]

Blant artistene var det kun Tor Endresen, Penthouse Playboys og Geir Rønning som var kjent for folk flest, ellers var de fleste deltakerne relativt ukjente artister. Vinneren ble kåret av en musikerjury som hadde 40 prosent av stemmene, og en telefonavstemning som telte 60 prosent. Dette var første gang NRK arrangerte en telefonavstemning under selve Melodi Grand Prix-sendingen. Et lite orkester under ledelse av Geir Langslet akkompagnerte låtene.

Forhåndsfavoritten Tor Endresen deltok for åttende gang og vant til slutt klart med sin «San Francisco». Han representerte dermed Norge i den internasjonale finalen i Dublin 3. mai.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Prosent Plass
1 «Min egen superstar» Marianne Elstad Olsen Marianne Elstad Olsen og Henning Hoel Eriksen Fredrik Friis 11,3 % 5
2 «So ro lille tull» Kim Angela Lewis Torstein Bieler og Chris Påhlman Nora Skaug 14,7 % 3
3 «Consensus» Guro Håvik Gunnar Lorentzen 10,6 % 6
4 «Om du elsket meg» Penthouse Playboys Kjetil Rolness og Jørn Mortensen Kjetil Rolness 12,6 % 4
5 «Venter på deg» Geir Rønning Are Selheim 7,0 % 7
6 «Rolig» Beate Olsen Beate Olsen 2,9 % 8
7 «San Francisco» Tor Endresen Tor Endresen og Arne Myksvoll Tor Endresen 23,0 % 1
8 «Lys» Manjari Rune Lindstrøm 18,0 % 2

Avstemning[rediger | rediger kilde]

En ekspertjury bestående av seks artister, avgjorde 40 prosent av resultatet. De resterende 60 prosentene ble avgjort av seerne gjennom telefonavstemning. I juryen satt H.C. Andersen, Elisabeth Andreassen, Kari Gjærum, Ole Evenrud, Leif Erik Forberg og Frode Viken. Drøyt 70 000 stemmer ble registrert i telefonavstemningen. Stemmene ble lagt sammen, og resultatet ble avgjort ved voksende søyler som viste prosentvis fordeling mellom sangene.

Nr. Tittel Prosent
1 «Min egen superstar» 11,3 %
2 «So ro lille tull» 14,7 %
3 «Consensus» 10,6 %
4 «Om du elsket meg» 12,6 %
5 «Venter på deg» 7,0 %
6 «Rolig» 2,9 %
7 «San Francisco» 23,0 %
8 «Lys» 18,0 %

Hendelser[rediger | rediger kilde]

På forhånd var det Penthouse Playboys som skapte mest oppmerksomhet. Gruppas frontfigur Kjetil Rolness, alias Jens Pikenes, proklamerte humoristisk at det viktigste ikke var å vinne, men å ta seg godt ut. De ville også få Melodi Grand Prix «tilbake til det klassiske konseptet».[5] Trude Trefall, kalt Manjari, vekket også oppsikt da hun fortalte at hun bodde i et Hare Krishna-kloster og sto opp fem om morgenen for å be og meditere. Hun framførte «Lys», skrevet av tidligere DeLillos-trommeslager Rune Lindstrøm.[6]

Dette var første gang resultatet ble avgjort med direkte telefonavstemning. To år tidligere kunne seerne stemme uka før finalen, men ikke under selve finalesendingen. Medlemmer i Den norske Grand Prix-klubben var skeptiske til at folket skulle få stemme via telefon: «At folk og hvermannsen skal få ringe inn – kanskje i fylla – og kåre vinneren», mente medlemmene var negativt for konkurransen.[7] Seerne fikk stemme i ett kvarter, og trolig forsøkte rundt 400 000 å avgi sin stemme. Drøyt 70 000 av dem kom gjennom, siden Telenor Links systemer ikke kunne håndtere mer trafikk. En telefonsentral i Oslo brøt sammen, og telefonnettet i en rekke store norske byer ble kraftig overbelastet. Både NRK og Telenor beklaget at flere ikke fikk stemt, men garanterte at riktig vinner var kåret.[4]

Dette året var avstemningen unnagjort på rekordtid. Stemmene fra juryen og folket ble lagt sammen, og voksende søyler viste prosentvis fordeling mellom bidragene. NRK brukte ordningen for å spare penger, men dette skapte misnøye hos seerne som mente spenningen var borte. NRK gjorde om på avstemningen året etter.[8]

Flere av jurymedlemmene i fagjuryen var venner av Tor Endresen. En av dem, Elisabeth Andreassen, sa til pressen at hun syntes «Tor fortjente å vinne».[9] Også VG mente rett låt vant og ga Endresens vinnerlåt terningkast 5.[10] Den norske finalen ble sett av 1 308 000 seere, rundt 200 000 færre enn årene før.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjørholt, Dag (5. februar 1997). «GP-tid – igjen». Norsk Telegrambyrå. 
  2. ^ Karlsen, Arild Berg (8. februar 1997). «Revisoren som ble Grand Prix-general». Bergens Tidende. s. 36. 
  3. ^ «Taus Tande-P.». Verdens Gang. 9. februar 1997. s. 50. 
  4. ^ a b «Fullt tele-kaos». Verdens Gang. 9. februar 1997. s. 50. 
  5. ^ Moslet, Håkon (21. januar 1997). «Playboy-pikenes kupper Grand Prix». Dagbladet. s. 46. 
  6. ^ Habbestad, Sveinung (5. februar 1997). «En bønn for seier». Verdens Gang. s. 43. 
  7. ^ Bjørnskau, Erik (7. februar 1997). «Svorne fans skeptiske til forandringer». Aftenposten. s. 36. 
  8. ^ Pettersen, Jørn (10. februar 1997). «Aldri mer! «Gammeldags» avstemning neste år». Verdens Gang. s. 42. 
  9. ^ Nodland, Erik (9. februar 1997). «– Takk til VG-leserne». Verdens Gang. s. 49. 
  10. ^ Bakkemoen, Kurt (9. februar 1997). «Fortjent seier». Verdens Gang. s. 49. 
  11. ^ Brunmark, Kristine (11. februar 1997). «Nedover med GP». Verdens Gang.