Melodi Grand Prix 1967

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melodi Grand Prix 1967
Kirsti Sparboe.jpg
Dato: 25. februar 1967
Sted: Centralteatret, Oslo
Programleder: Jan Voigt
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 5
Vinner: «Dukkemann»
Artist: Torill Ravnaas/Kirsti Sparboe
Eurovision Song Contest 1967
Plass i finale: 14 av 17
Poeng i finale: 2
Melodi Grand Prix 1966 Melodi Grand Prix-logo-liten.jpg Melodi Grand Prix 1968

Melodi Grand Prix 1967 var den åttende utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Fem sanger deltok i finalen på Centralteatret 25. februar 1967, og vinneren ble «Dukkemann», sunget av Torill Ravnaas med lite orkester og Kirsti Sparboe med Kringkastingsorkestret. Vinnerlåten var komponert av Tor Hultin med tekst av Ola B. Johannessen. I den internasjonale finalen i Wien fikk Kirsti Sparboe oppgaven med å representere Norge. «Dukkemann» ble nummer 14 av 17 med 2 stemmer.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

NRK fikk tilsendt 305 bidrag, og en tremannsjury valgte ut fem av dem til finalen. Juryen besto av musikerne Kåre Siem, Thorleif Østereng og Sigurd Jansen.

Finalen gikk av stabelen lørdag 25. februar på Centralteatret, og Jan Voigt debuterte som programleder i Melodi Grand Prix. De fem finalemelodiene ble først akkompagnert av Kjell Karlsens orkester. Deretter ble de framført på nytt av nye artister med Kringkastingsorkestret under ledelse av Øivind Bergh. For første gang på flere år ble finalen sendt direkte, og ikke i opptak, som var det vanligste på 1960- og 1970-tallet.[1]

Mange av artistene dette året var nye ansikter i Melodi Grand Prix-sammenheng, der den mest kjente var jazzsangerinnen Karin Krog. Visesang-ekteparet Kari og Ivar Medaas, kalt Vestlandsduoen, deltok også med «Jeg vet om en jente» akkompagnert av Kringkastingsorkestret. Tvillingparet Randi og Torill Eriksen sang den samme sangen med lite orkester, men da med tittelen «Jeg vet om en gutt».

Johnny Bergh hadde regien for sendingen, og pauseinnslaget var «Brennevinstrylling» med Mr. Cox, verdensmester i trylling.[2]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist, lite orkester Artist, stort orkester Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Shake» Laila Granum Bente Aaseth Arne Hagen 14 2
B «Dukkemann» Torill Ravnaas Kirsti Sparboe Tor Hultin Ola B. Johannessen 24 1
C «Jeg vet om en gutt»/

«Jeg vet om en jente»

Randi og Torill Kari Medaas og Ivar Medaas Arne Bendiksen 1 5
D «Veslefrikk» Karin Krog Per Asplin Olav Lystrup Kjellaug Lystrup 5 4
E «Skitur» Toril Støa Solfrid Heier Ivar Børsum Bjørn Hornmoen 6 3

Avstemning[rediger | rediger kilde]

NRK brukte det samme stemmesystemet som året før. Ti juryer med fem medlemmer i hver var plassert i ti byer rundt om i landet. Hvert jurymedlem ga ett poeng til sin favorittmelodi. Juryene stemte som følger:

Nr. Tittel Tromsø Bodø Trondheim Ålesund Bergen Stavanger Kristiansand Hamar Fredrikstad Oslo Totalt
A «Shake» 1 1 1 1 3 3 1 3 14
B «Dukkemann» 2 2 1 5 3 1 2 3 2 3 24
C «Jeg vet om en gutt»/« -jente» 1 1
D «Veslefrikk» 2 1 1 1 5
E «Skitur» 2 2 2 6

Jurymedlemmene var i hovedsak godt voksne menn, bare 12 av de 50 jurymedlemmene var kvinner. Blant medlemmene var komiker Arthur Arntzen, kulturpersonligheten Åsmund Oftedal, kulturjournalisten Espen Eriksen, komiker Rolv Wesenlund og musiker Svein Gundersen.[2]

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Etter finalen var komponist-kjempen Egil Monn-Iversen svært klar på at Kirsti Sparboe måtte få reise til finalen i Wien. Han begrunnet det med at «Dukkemann» spenner over nesten to oktaver, og at Sparboe hadde stemmeregister nok til å beherske låten. Da VG spurte Monn-Iversen om Norges sjanser i Wien, svarte han: «Blant de seks beste, skulle jeg anta.»[3] Norge ble imidlertid nummer 14 av 17, med bare to stemmer – ett fra Nederland og ett fra Sverige.

Også dette året ble det stor diskusjon om vinnermelodien og nivået på låtene i etterkant av finalen. I leserbrev ukene etterpå kom karakteristikker som «bånn», «høyt og bråkete», «feil vinner», «håpløst elendig» og at «Kirsti Sparboe burde ha holdt seg for god til å synge slikt 'vrøvl'».[4][5]

Saksofonisten Jan Garbarek var med som ekstramusiker i Kjell Karlsens orkester og akkompagnerte blant annet jazzkollega Karin Krog under «Veslefrikk». Melodien «Skitur» ble senere en slager i 1972, da i Kirsti Sparboes innspilling.[6]

Finalen ble sendt på nytt i NRK2 10. mars 2014 som en del av oppladningen til Eurovision Song Contest samme år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NRK TV - Se Melodi Grand Prix 1967 - norsk finale». NRK Nett-tv (norsk). Besøkt 7. mai 2017. «Voigt: 'God aften og vel møtt til den norske finalen i Melodi Grand Prix, som i år sendes direkte fra Centralteatret i Oslo.'» 
  2. ^ a b «Melodi Grand Prix 1967 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 25. februar 1967. Besøkt 15. juli 2016. 
  3. ^ «Kirsti Sparboe til Grand Prix finalen i Wien». Verdens Gang. 27. februar 1967. s. 7. 
  4. ^ «Og så var det Grand Prix-debatten igjen …(diverse leserbrev)». Verdens Gang. 7. mars 1967. s. 21. 
  5. ^ «Bør Norge trekke seg fra Grand Prix? (diverse leserbrev)». Verdens Gang. 14. april 1967. s. 26. 
  6. ^ Jostein Pedersen. «Absolutt Grand Prix, Volum 1». Besøkt 15. juli 2016.