Postkort

Amerikansk postkort fra 1909 med bilde av en kvinne som sender post og påskriften «Til deg, min kjære».

Foto: A. L. Simpson

Postkort ble flittig brukt i den patriotiske propagandaen omkring Norges unionsoppløsning i 1905 og nasjonsbyggingen før og etter. Andreas Blochs maleri her viser en allegorisk «Mor Norge» som skjoldmøy med frihetsmotto og henvisning til Norges Grunnlov.

Foto: Nasjonalbiblioteket

«Lappegutt og Isbjørn», postkort som turistsuvenir omkring 1930.

Foto: Øien Kunstforlag, Tromsø

Postkort er et kort av papir med avsatt plass til en adresse, en melding og ofte et bildemotiv og som blir sendt i posten. Uttrykket brukes både om ferdig frankerte brevkort og om prospektkort med en illustrasjon på den ene sida.

Historikk[rediger | rediger kilde]

På postkortets blanke side kan avsenderen skrive mottakerens adresse og beskjeder, som denne hilsenen på vallonsk fra en turist ved Nordkapp til en mottaker i Marokko. Postkort sendes vanligvis som åpen post uten konvolutt.

De første postkortene oppstod i Østerrike i 1869. Ordningen kom til Norge allerede i 1871. Postkortene hadde opprinnelig ferdig påtrykt verditegn eller porto og ble kalt «Correspondance-Kort». Seinere innførte Postverket betegnelsen «brevkort», og fra 1962 «postkort». Slike postkort koster i dag det samme som «A-post» og kan sendes mellom steder i Norge.

På begynnelsen av 1900-tallet, i en tid før det fantes moderne bildemedier som TV, film og internett, var postkort svært populære. Sammen med aviser og tidsskrifter var postkort en viktig kilde til spredning av blant annet aktuelle nyhets- og kjendisbilder. I dag er gamle post- og prospektkort ettertraktede, kulturhistoriske samlerobjekter.

Før 1905 var det ikke tillatt å skrive annet enn mottakerens navn og adresse på postkortets bakside. Hilsener skulle stå på forsiden, ofte i et felt nederst på kortet. Men så ble fine motiver ettertraktet, så i mai 1905 fikk man delt bakside der hilsener også kunne skrives på baksiden i likhet med mottagers navn/adresse, slik at motivet på forsiden ikke ble forringet.^[1]

Norske eksempler[rediger | rediger kilde]

«Fra Grænsevagten 1905. Paa Feltvagt.» viser norske soldater under unionsstriden med Sverige. Kortet er et eksempel på motiv fra militærlivet og fra en aktuell hendelse.
Foto: Narve Skarpmoen (1868–1930)
«Julehilsen fra Tönsberg», humoristisk julekort fra 1908 med lokal forankring.
Foto: Fredrik Winsnes / Nasjonalbiblioteket
«God påske», påskekort utgitt omkring 1953. Motivet viser skiturister på påskeferie i norske høyfjell, påskekylling og vårtegn som hestehov, bjørkerakler og puselabber.
Foto: Norsk Arbeid J. H. K. Eier / Nasjonalbiblioteket
Nyttårskort fra Bergen i 1909. Motivet viser utsyn over byen, byvåpenet og fotografier av flere severdigheter: Holbergstatuen, Den Nationale Scene og Ole Bull-monumentet.
Foto: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket
«Frimerkesproget» viser hvordan en kan sende hemmelige kjærlighetsbeskjeder med frimerket på postkort.
Foto: Oppi Kunstforlag (Kristiania) / Nasjonalbiblioteket