Melodi Grand Prix 2005

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melodi Grand Prix 2005
Dato: 5. mars 2005
Sted: Oslo Spektrum, Oslo
Programleder: Ivar Dyrhaug
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 8
Vinner: «In My Dreams»
Artist: Wig Wam
Eurovision Song Contest 2005
Plass i semi: 6 av 25
Poeng i semi: 164
Plass i finale: 9 av 24
Poeng i finale: 125
Melodi Grand Prix 2004 Melodi Grand Prix 2006

Melodi Grand Prix 2005 var den 43. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. Åtte finalister deltok i finalen 5. mars 2005 som ble arrangert i Oslo Spektrum i Oslo. Vinnerlåten ble «In My Dreams», framført av Wig Wam. Vinnerlåten er skrevet av Trond «Teeny» Holter. Wig Wam representerte Norge i Eurovision Song Contest i Kyiv, der de først måtte gjennom semifinalen. «In My Dreams» kom på sjetteplass i semifinalen og kvalifiserte seg dermed til finalen. I finalen kom Norge på delt niendeplass med 125 poeng.

Sendingen[rediger | rediger kilde]

NRK droppet en åpen konkurranse dette året, men inviterte i stedet utvalgte artister og låtskrivere til å sende inn bidrag. Åtte ble plukket ut til å delta i finalen i Oslo Spektrum lørdag 5. mars 2005. Ivar Dyrhaug var tilbake som programleder for fjerde gang.[1]

Før finalen ble de åtte finalistene presentert hver fredag i underholdningsprogrammet MemoNRK1. Målet var å promotere konkurransen og artistene mest mulig før finalen.

Dette årets Eurovision Song Contest var den 50. i rekken, og det var 45 år siden den første Melodi Grand Prix-finalen. NRK markerte jubileene med å invitere en rekke tidligere artister som Arne Bendiksen, Nora Brockstedt, Ketil Stokkan, Kirsti Sparboe og Bobbysocks. NRK sendte også et eget jubileumsprogram mellom første runde og gullfinalen med intervjuer med de tidligere artistene. Dette programmet var ledet av Jostein Pedersen.

Blant deltakerne var det to veteraner: Tor Endresen deltok for tiende gang, mens Jahn Teigen deltok i sin 14. og siste finale. Ellers var Jorun Erdal og Wig Wam tilbake. Det samme var gruppa Cheezy Keys som sto for det omstridte pausenummeret i Melodi Grand Prix 2003.[2]

Resultatet ble avgjort av folkets telefon- og SMS-stemmer. Først ble de åtte finalemelodiene spilt én gang, før publikum fikk mulighet til å stemme. Etter en halvtimes sendepause begynte del to med resultatene fra første runde. De fire mest populære sangene gikk videre til en gullfinale, der de ble framført på nytt. Publikum stemte deretter på nytt, og etter en spennende avstemning, vant til slutt «In My Dreams» med litt over 11 500 stemmers overvekt.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Første runde[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Status
1 «I Am Rock 'n' Roll» Jorun Erdal Claes Andreasson, Tommy Denander og Torbjörn Wassenius Gullfinale
2 «Feel the Beat» Cheezy Keys Kim Arne Hagen og Hans Petter Moen Hagen, Moen og Morten Bergheim Gullfinale
3 «Kingdom Come» Andreea Ole Henrik Antonsen, Tom-Steinar Hanssen og Lars Aass Ute
4 «Velvet Blue» Kathrine Strugstad Arve Furset Gerard James Borg Ute
5 «My Heart Is My Home» Jahn Teigen Jahn Teigen og Anita Skorgan Teigen, Skorgan og Jan Vincents Johannessen Gullfinale
6 «You Are the One» Blissed Mikael Gunnerås, Magnus Lindqvist og Magdalena Lindstrøm Ute
7 «Can You Hear Me» Seppo Tor Endresen Are Selheim Ute
8 «In My Dreams» Wig Wam Trond «Teeny» Holter Trond «Teeny» Holter Gullfinale

Gullfinale[rediger | rediger kilde]

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Stemmer Plass
1 «I Am Rock 'n' Roll» Jorun Erdal Claes Andreasson, Tommy Denander og Torbjörn Wassenius 64 153 2
2 «Feel the Beat» Cheezy Keys Kim Arne Hagen og Hans Petter Moen Hagen, Moen og Morten Bergheim 51 735 3
5 «My Heart Is My Home» Jahn Teigen Jahn Teigen og Anita Skorgan Teigen, Skorgan og Jan Vincents Johannessen 48 026 4
8 «In My Dreams» Wig Wam Trond «Teeny» Holter Trond «Teeny» Holter 75 667 1

Avstemning[rediger | rediger kilde]

De fire mest populære låtene fra første runde gikk videre til gullfinalen. Her ble låtene framført om igjen, og tv-seerne stemte på nytt. Hver stemme telte ett poeng. Poengene under tilsvarer dermed antall mottatte telefon- og SMS-stemmer. Resultatet fra første runde ble aldri offentliggjort, og gullfinalistene ble offentliggjort i tilfeldig rekkefølge.

Nr. Tittel Midt-Norge Vest-Norge Nord-Norge Sør-Norge Østlandet Totalt
1 «I Am Rock 'n' Roll» 10 127 12 292 4 740 9 774 27 220 64 153
2 «Feel the Beat» 6 906 9 113 4 020 8 086 23 610 51 735
5 «My Heart Is My Home» 5 242 8 481 3 865 8 550 21 888 48 026
8 «In My Dreams» 10 064 11 928 5 744 13 548 34 383 75 667

Hendelser[rediger | rediger kilde]

Både vinneren og sendingen ble store suksesser. Sendingen ble fulgt av 1 352 000 seere, det høyeste seertallet siden 1996.[3] Wig Wams frontfigur Åge Sten Nilsen, alias Glam, proklamerte etter seieren at «rock is the new slager». Han fikk på flere måter rett, for singelen «In My Dreams» ble revet bort fra platehyllene i løpet av noen timer.[4] Sangen lå hele 19 uker på VG-lista, hvorav tre uker som nummer én.[5] Dette var den største suksessen for en norsk Melodi Grand Prix-vinner siden Jahn Teigens «Mil etter mil» i 1978. Det var også første gang siden «La det swinge» at en vinner ble nummer én på VG-lista. Tross suksessen nektet en rekke radiostasjoner å spille «In My Dreams», fordi de mente låten var for «harry».[6]

Likevel seilte Wig Wam opp som store favoritter i Eurovision Song Contest 2005. De kvalifiserte seg til finalen og endte til slutt på en delt niendeplass med Danmark. Det norske bidraget fikk 12 poeng fra Island, Danmark og Finland.[7][8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andersen og Gjersøe, Line Gevelt og Jørn (12. januar 2005). «Grand Prix-deltakerne er klare». NRK.no. 
  2. ^ Meland, Astrid (11. januar 2005). «Skandalebandet i Grand Prix – igjen». Dagbladet.no. 
  3. ^ NTB (7. mars 2005). «Sterke seertall for Melodi Grand Prix». Aftenposten. 
  4. ^ NTB (9. mars 2005). «Wig Wam-vinneren utsolgt på noen timer». Aftenposten. s. 47. 
  5. ^ «VG-lista for 'In My Dreams'». Verdens Gang. Besøkt 5. august 2016. 
  6. ^ Hansen, Espen Arnold (6. april 2005). «Wig Wam boikottes av norske radiostasjoner». VG Nett. 
  7. ^ Tjersland, Jonas (20. mai 2005). «Wig Wam går for gull». VG Nett. 
  8. ^ «Eurovision Song Contest 2005 Final». European Broadcasting Union. Besøkt 5. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]